Kirken minnes 'De 10 000 martyrer' fra massakre på Ararat
Den 22. juni er 'De 10 000 martyrers dag' – dagen da en hel romersk hær i den kirkelige tradisjonen ble korsfestet av keiser Hadrian på grunn av soldatenes tro.
Kristne korsfestes og lemlestes av romernes persiske lakeier på fjellet Ararat.
Ifølge kirkehistorien er den 22. juni 'De 10 000 martyrers dag', da kristne martyrer blir hedret og feiret.
Legenden forteller at en romersk general under keiser Hadrian (117-138 e.Kr.) fikk seg selv og sine 10 000 soldater omvendt til kristendommen fordi en engel hadde lovet dem seier over en overlegen fiende.
General Achatius fra Armenia vant slaget, og engelen førte ham til fjellet Ararat i det nåværende Tyrkia – men da Hadrian fikk nyss om omvendelsen, sendte han en enda større hær av sted for å straffe de frafalne romerne.
Alle Achatius' 10 000 mann ble korsfestet på Ararat, og fra den sjette til den niende timen ble solen formørket – akkurat som under Jesu korsfestelse.
De kristne fikk Romas verste straffer
Romerne reserverte normalt imperiets mest avskyelige dødsmetoder for de kristne – til skrekk og advarsel.
Den nye religionen ble sett som et fellesskap som lå utenfor keisermaktens kontroll, og derfor som undergravende for rikets samhold.
Lær mer om bakgrunnen for forfølgelsene og de mange martyrier her:
Romerrikets verste straffer inkluderte:
- Å bli korsfestet: Romerne anså straffen for en av de verste, og den ble normalt brukt mot opprørere. Som mange andre kristne ble også apostelen Peter dømt til korsfestelse.
- Å bli brent levende: Egentlig en straff for pyromaner, men den ble også brukt på de kristne, især av keiser Nero. Ofrene ble innsmurt i tjære og fastspent til påler.
- Å bli spist av løver: Den kanskje best kjente henrettelsesmetoden for kristne martyrer var opprinnelig tiltenkt imperiets verste forbrytere, bl.a. mordere og tyvaktige slaver.
- Å deles i fire: Sønderlemmelse var en straff for forrædere og derfor også ganske velvalgt for de kristne, mente romerne.
- Å bli dømt til gruvene:* En av de mildeste straffene for kristne var bortvisning til Romas gruver. Her slet den dømte seg til døde under jorden i resten av sine levedager.