Den korte versjonen av langfredagens begivenheter er: Jesus blir ført frem for den romerske stattholderen Pontius Pilatus. Han blir dømt og senere korsfestet. Til slutt utånder han på korset.
Innimellom der er det flere andre hendelser.
Her får du en oversikt over langfredagens sentrale begivenheter som omtales i alle fire evangeliene i Det nye testamente.
I tillegg får du et innblikk i hvordan langfredag helligholdes verden rundt og hva dagen kalles på andre språk.
Dagene før langfredag
Første søndag i påskeuken rir Jesus i triumf inn i Jerusalem på et esel. Fredagen etter - langfredag - blir han korsfestet Maleri av Jesu inntog i Jerusalem fra 1617, av Anthonis van Dyck.
Langfredag er kulminasjonen på påskens begivenheter. Jesus og hans disipler har søndagen før dratt til Jerusalem for å feire den jødiske påsken.
Innbyggerne i Jerusalem jubler da Jesus fra Nasaret rir inn i byen. Denne dagen har siden blitt kjent som palmesøndag, fordi menneskemengden vifter med palmegreiner mens de mottar Jesus som både en konge og en frelser.
Den glade stemningen som preger påskeukens første dag er dramatisk forandret senere i uken. Om torsdagen betror Jesus sine disipler at han har kommet til Jerusalem for å dø.
Skjærtorsdag spiser Jesus sitt siste måltid (Den siste nattverd) med sine disipler og blir forrådt av en av dem, Judas Iskariot, som angir ham til de jødiske yppersteprestene.
Hvorfor heter det langfredag?
Korsfestelsen av Paolo Veneziano (ca. 1340/1345).
Dagen for Jesu korsfestelse har i Danmark, Norge, Sverige og Finland fått sitt spesifikke navn fordi de sørgelige begivenhetene får dagen til å føles ekstra lang.
I andre land brukes en annen språklig rot, hvori enten «sorg» eller «hellig» inngår.
Natten til langfredag
Jesus tilbringer natten til langfredag i fangenskap. Når han våkner fredag morgen, blir han møtt av prestene, som har et klart mål for øyet: De vil ha ham dømt for gudsbespottelse.
De jødiske yppersteprestene er rasende på mannen fra Nasaret fordi han har sagt at han er jødenes konge og Guds sønn. Og prestene mener han må bøte med livet for sin blasfemiske påstand.
Siden det bare er den romerske okkupasjonsmakten som har myndighet til å dømme mennesker til døden, tar prestene Jesus med til den mektigste romeren i Judea: stattholderen Pontius Pilatus.
Fra Herodes til Pilatus
Jesus fremstilles for den jødiske landsdelherskeren Herodes Antipas. Tresnitt fra 1509 av den tyske billedkunstneren Albrecht Dürer.
Pilatus blir alt annet enn glad når prestene tropper opp i palasset hans. Deres ankomst setter nemlig stattholderen i en penibel situasjon.
Han har ikke lyst til å være den som skal utmåle straffen. Han står nemlig mellom to grupper med vidt forskjellige interesser. Pilatus risikerer et opprør fra Jesu støttespillere hvis han bakker opp prestenes forklaring og dømmer Jesus. Motsatt vil trolig prestene klage til keiseren i Roma dersom han unnlater å gjøre noe.
Det går fort opp for Pilatus at den anklagede, Jesus, kommer fra Galilea. Det betyr en vei ut for ham, og han sender ballen videre til Herodes Antipas, som er jødisk lokalfyrste i området.
Men heller ikke Herodes vil være den som skal avgjøre Jesu skjebne, så han sender Jesus tilbake til Pilatus igjen.
Det er her uttrykket «fra Pilatus til Herodes og tilbake igjen» stammer fra.
Jesus hos Pontius Pilatus
Langfredagens rettergang spisser seg til.
Pilatus blir nå tvunget til å ta stilling i spørsmålet om Jesu skyld, og han innkaller Jesus til et forhør hvor han krever svar på en rekke spørsmål. Det viktigste å få oppklart for stattholderen er hvorfor de jødiske prestene anklager ham for blasfemi.
«Er du jødenes konge?» spør Pilatus Jesus.
«Du sier det selv», svarer Jesus.
Pilatus undrer seg over at Jesus ikke forsvarer seg og spør:
«Hører du ikke alt de vitner mot deg?»
En rungende stillhet fyller rommet etter spørsmålet. Pilatus bestemmer seg for å skyve beslutningen videre til en annen instans: folket.
Jesus eller Barabas?
Pontius Pilatus fremstiller Jesus for folket på langfredag. På den måten slipper han å avsi dommen selv. Maleri av Hieronymus Bosch fra mellom 1475 og 1485.
Pilatus trer nå frem foran en folkemengde med Jesus og en forbryter ved navn Barabbas:
«Jeg finner ham ikke skyldig. Men det er skikk og bruk hos dere at jeg løslater en fange i påsken. Vil dere at Barabbas skal bli fri, eller velger dere Jesus fra Nasaret?
Folket på torget roper umiddelbart tilbake: «Gi Barabbas fri.»
Slik gikk det til ifølge Johannesevangeliet at Barabbas, som var en dømt morder, ble løslatt.
Pilatus overlater også beslutningen om hva som skal skje med Jesus til publikum på torget.
«Korsfest ham, korsfest ham!» lyder beskjeden.
Til slutt gir Pilatus etter for folkets krav. Foran hele folkemengden finner han en balje med vann og vasker sine hender.
«Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Det blir deres sak», sier den ettergivende stattholderen.
Pilatus overleverer deretter Jesus til soldatene, som pisker den dødsdømte.
Overalt i den kristne verden flagges det på halv stang langfredag.
Hvordan faller langfredag de neste årene?
Tornekroningen
Da Jesus er blitt dømt, finner en av Pilatus’ soldater frem en purpurrød kappe og legger den over skuldrene hans, mens en annen soldat fletter en krone av torner som blir satt på hodet til den dødsdømte.
Alle soldatene kneler foran Jesus og roper spottende: «Vær hilset jødenes konge!»
Via Dolorosa
Hvert år på langfredag samles troende for å gå i Jesu fotspor langs Via Dolorosa i Jerusalem. Noen bærer kors mens andre velger å piske seg selv.
Så blir Jesus fratatt klærne igjen og for å gjøre hånen og ydmykelsen total, blir Jesus selv satt til å bære korset han skal korsfestes på hele veien til retterstedet, Golgata.
Ruten Jesus gikk etter dødsdommen ved Pilatus palass og opp til Golgata kalles Via Dolorosa (Smertens vei). Det er en gate i den gamle delen av Jerusalem. I dag er den merket med 14 stasjoner, og hvert år i påsken går ortodokse kristne veien for å minnes Jesu lidelse.
Korsfestelsen
Religionshistorikerne mener at Golgata-høyden i Jerusalem lå der som Gravkirken står i dag. Den gang befant området seg utenfor Jerusalems bymurer.
På Golgata-høyden spikrer romerske soldater Jesus fast til korset.
På hver side av ham henger to røvere. Det gjør bare ydmykelsen større, for på den måten blir Jesus regnet som en forbryter på lik linje med dem.
Øverst på korset som Jesus henger på står inskripsjonen I.N.R.I. Det er en latinsk forkortelse for «Jesus fra Nasaret, jødenes konge».
Folket som har kommet til Golgata for å være vitne til Jesu korsfestelse, roper til ham:
«Frels deg selv og stig ned fra korset!»
Samme beskjed lyder fra de jødiske prestene som hånende erklærer:
«Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse».
Den vantro Thomas malt av Caravaggio (ca. 1601-02).
Slik foregikk korsfestelsen
Korsfestelse var en så barbarisk straff at det ble skrevet inn i den romerske lovgivningen at metoden ikke kunne brukes mot romerske borgere. På den annen side brukte romerne straffen flittig mot slaver og politiske opprørere.
Korsfestelse ble ikke bare brukt som henrettelsesmetode. Den ble også brukt som et torturredskap der slaven ikke var ment å dø, men målet i stedet var å ydmyke personen.
Evangeliene som beretter om langfredag forteller ikke hvordan Jesus ble hengt på korset. Det har siden blitt diskutert om han ble bundet til korset med tau eller slått fast med nagler.
Det er kapittelet i Johannesevangeliet om disippelen Thomas' tvil som danner grunnlaget for oppfattelsen om at Jesus ble naglet til korset. Denne tolkningen er skildret mange steder i billedkunsten.
Thomas sier til de andre disiplene at han vil se spikermerkene på Jesu kropp før han vil tro på at Jesus har stått opp fra de døde. Åtte dager senere får Thomas ønsket sitt oppfylt når den oppstandne Jesus oppsøker ham og sier:
«Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side.»
Thomas gjør som han får beskjed om og kan umiddelbart merke at Jesus har åpne sår på kroppen som vitner om at han må ha blitt spikret til korset.
Ifølge evangeliene dør Jesus seks timer etter å ha blitt hengt på korset. Det høres kanskje lenge ut, men det var faktisk en rask død når det var snakk om død ved korsfestelse.
Det kunne ta opptil flere døgn fra den korsfestede ble hengt på korset til siste åndedrag.
Gravleggelsen
Jesu gravleggelse. Mosaikk fra Gravkirken i Jerusalem.
Salome, Maria Magdalena og Maria, som var mor til Jakob og Josef (eller Joses), er vitner til korsfestelsen. De tre kvinnene hører på avstand at Jesus utstøter et høyt skrik like før han utånder.
Når Jesus er død, går Josef fra Arimatea, som var en rik mann, til Pilatus for å få utlevert liket slik at Jesus kan få en begravelse.
Den romerske stattholderen undrer seg imidlertid over at Jesus har dødd så fort og sender bud for å få det bekreftet.
Når nyheten om Jesu død når Pilatus, gir han tillatelse til at liket kan utleveres til Josef. Josef kjøper et laken som han svøper Jesus inn i.
I en nærliggende klippe ser han at det er hugget ut et hull. Her begraver han Jesus.
Både Maria Magdalena og Maria ser på mens Jesus blir lagt i klippehulen. Josef velter en stein foran inngangen til graven før han går.
Med dette er begivenhetene på den skjebnesvangre langfredagen over. Sorgen har spredt seg blant familie, disipler og venner.
Det neste trinnet i påskens hendelser er oppstandelsen den tredje dag: påskesøndag.
Men det er en annen historie.
Jesu siste ord
Den lidende Jesus
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg» (Matteus- og Markusevangeliet).
Den forsonte Jesus
«Det er fullbrakt» (Johannesevangeliet).
Hvert år blir langfredag markert på en særlig grusom måte på Filippinene. Selv om den katolske kirken på Filippinene ikke billiger praksisen, lar en rekke mennesker seg korsfeste hvert år for å minnes Jesu lidelser på korset.