Ny studie: Er det noe i den 800 år gamle helgenmyten?
En 800 år gammel legende forteller at en engel reddet munker på et italiensk kloster fra sultedøden. Nå viser en undersøkelse at deler av fortellingen er sann.
Frans av Assisi grunnla Franciskanerordenen.
En vinternatt i 1224 la en engel en sekk med brød på trammen til et munkekloster nær byen Montella sør i Italia.
Brødet kom godt med, for fjelltraktene klosteret lå i var på det tidspunktet begravd i snø, og munkene på klosteret sultet.
For munkene var det ingen tvil om hvem som hadde sendt engelen:
Det kunne bare være munkeordenens grunnlegger, Frans av Assisi.
Han befant seg på det tidspunktet i Frankrike, men i tankene var han hos sine brødre i klosteret.
Klosteret gjemte tøyet
Det er i alle fall det som er historien om den myteomspunne natten i 1224.
De neste 800 årene har klosteret oppbevart stoffrestene av brødsekken, som siden er anerkjent som et hellig relikvie av den katolske kirken.
Nå har en gruppe forskere fra Danmark, Italia og Nederland undersøkt restene av det gamle stoffet.
Og konklusjonen er klar:
Deler av legenden stemmer med virkeligheten. Sekken stammer nemlig fra perioden mellom år 1220 og 1295 og har med sikkerhet inneholdt brød.
”Vi har undersøkt et lite stykke av sekken ved hjelp av blant annet karbon-14-metoden,” forteller kjemiker Kaare Lund Rasmussen fra Syddansk Universitet til Historie.
Han har stått i spissen for undersøkelsen, og han forklarer at det var munkene selv som leverte det vesle stykket stoff til analysen.
Stoffresten har vist seg å være rundt 800 år gammel.
Forskere fant spor av brød
”Vi kunne risikere å ødelegge myten, men det gjorde vi ikke,” forteller forskeren og utdyper at analysene også viser at det har vært brød i posen.
Forskerne har blant annet funnet spor av ergosterol – et organisk molekyl som blant annet fins i en rekke sopper, og som kan ha kommet frem ved brødbaking.
Rasmussen understreker imidlertid at det ikke kan sies med sikkerhet om brødrestene stammer fra den kalde vinternatten i 1224.
Stoffstykket ble nemlig brukt som alterduk de første 300 årene, før det i år 1732 ble lagt ned i et skrin og murt inne.
På spørsmålet om hvorvidt han selv tror på den religiøse helgenlegenden, svarer Rasmussen:
”Jeg er jo kjemiker – vi baserer oss generelt ikke på tro. Vi måler ting”.