Tross det kristne budskapet om nestekjærlighet var Martin Luther svært krass når det kom til jøder og muslimer.
Den egenrådige munken kunne ikke tolerere at jødene ikke lot seg omvende nå som han hadde fremsatt den rette lære, og lot skjellsord som «slange», «søppel» og «troløse hedninger» hagle over dem.
Samtidig beskyldte Luther jødene for å spre løgner om de kristne, som de – ifølge Luther – gjerne så «drept og utryddet». Jødene skulle enten omvendes eller kastes ut av Europa, mens alle synagoger burde ødelegges, mente Luther.
Heller ikke muslimene fant nåde for reformatorens skarpe penn. Islam var djevelens onde verk, og muslimene var, mente Martin Luther, en svøpe sendt av Gud for å straffe de kristne for deres feiltrinn og synder.
I motsetning til de katolske pavene, som han foraktet, ville Luther imidlertid ikke høre snakk om en hellig krig mot «muhammedanerne», ettersom han ikke ville blande tro og politikk.
Les vårt store tema om Reformasjonen.