Luther var talsmann for et varmt familieliv, og fikk selv hele seks barn med en tidligere nonne.

© Mary Evans

Reformasjonen skapte dagens Europa

Reformasjonen handlet om langt mer enn teologi. Martin Luthers ideer grep inn i så godt som alle livets forhold – fra arbeidsliv og skolegang til familieliv og ferieturer – og skapte det Europa vi kjenner i dag.

28. mars 2017

Protestantene ble sin egen lykkes smed

I den katolske tradisjonen skulle den troende bruke livet sitt på å gjøre gode gjerninger for å oppnå frelse.

Velstand og jordisk suksess spilte – sett fra et religiøst synspunkt – ingen vesentlig rolle, ettersom bare evig liv talte.

Med reformasjonen ble mennesket imidlertid fritatt for forpliktelsen til å gjøre gode gjerninger – fordi Jesus allerede hadde sonet menneskets synder – og var dermed fri til å kunne forfølge sin egen suksess.

Kalvinismen – en retning innenfor protestantismen – oppfordret direkte de troende til å arbeide hardt, slik at de kunne tjene penger og få verdslig anerkjennelse.

Kalvinister mener nemlig at Gud på forhånd har utvalgt dem som skal frelses, og selv gode gjerninger kan ikke rokke ved Guds valg.

Stor jordisk fremgang blir imidlertid sett på som et tegn på at den vellykkede har Guds velvilje – og dermed er nærmere himmelen.

Reformasjonen gjorde det sosialt akseptabelt å strebe etter jordisk velstand.

Altergangen ga mening for alle

Med reformasjonen ble klostrene stengt, og kirkens rolle i samfunnet sterkt begrenset. Dermed falt kirkens rolle som forsørger av gamle, syke og fattige også bort.

Oppgavene ble i stedet overtatt av sognene – de nye protestantiske kirkeområdene – som fikk stadig flere verdslige oppgaver, så som registrering av fødsler og dødsfall. 

Sognene utviklet seg til lokale verdslige myndigheter – en slags forlenget arm for staten – og slik ble omsorgen for samfunnets svake en offentlig oppgave.

I motsetning til det gamle systemet, der fattigomsorgen gagnet både mottaker og giver – som ville bli rikt belønnet i paradis – ble den moderne fattigomsorgen sett på som en byrde for samfunnet. 

Derfor gjaldt det å begrense utgiftene ved for eksempel å sortere verdig og uverdig trengende.

Etter reformasjonens seiersgang fikk menigheten både vin og brød under altergangen.

© Shutterstock

Prester brøt sølibatet

Reformasjonen tok et oppgjør med katolisismens krav om at prester skulle leve i sølibat.

Tvert imot var et familieliv sunt – også for kirkens menn – mente Luther. Klosterlivets avholdenhet ble derfor avløst av prestegårdens varme familieliv.

Mens prester og munker før hadde stått som strengt religiøse forbilder, fremsto prestefamilien nå som bærere av det kulturelle åndsliv – for eksempel ved å diskutere tidens litteratur og kunst.

8600...

munker og nonner ble hjemløse da kong Henrik 8. stengte klostrene i England. De fordrevne ble tilgodesett med en beskjeden pensjon, mens de mange tusen tjenestefolkene som hadde vært tilknyttet klostrene måtte klare seg selv etter nedleggelsene.

Religiøs sekt etablerer USA

I 1620 legger skipet Mayflower til i dagens Massachusetts. Passasjerene – protestanter som vil løsrive seg fra Church of England – grunnlegger New England. Regionen blir USAs religiøse og politiske sentrum.

Konsekvens: USAs posisjon som stormakt gir protestantismen en global lederstilling i forhold til katolisismen.

Luther sendte alle på skolen

For Luther var skolen like viktig som kirken og hjemmet. I motsetning til under katolisismen, der prestene formidlet Guds ord, mente Luther at troende måtte lese Bibelen selv.

For å kunne gjøre det måtte de ha grunnleggende lese- og skriveferdigheter. I 1500-tallets Europa var slike ferdigheter forbeholdt de som hadde råd til å betale for undervisning.

Klostre og kirker tilbød riktig nok noe undervisning, men lærerne var som regel så dårlige og skolestuene så ramponerte at skolegangen var nærmest verdiløs.

På Luthers oppfordring utviklet mange protestantiske fyrster i løpet av 1560- og 1570-årene et fullverdig skolesystem.

Snart ble barn rundt i Europa undervist i Luthers «lille katekisme» – en lærebok i bibelforståelse – og i lesing, skriving og andre grunnleggende ferdigheter som skulle gjøre dem til selvstendige kristne.

Samtidig fikk skolene også i oppgave å oppdra barna til nyttige borgere i den protestantiske staten, der det verdslige sto over kirken, og der alle borgere hadde sin plass i arbeidslivet.

Skolen skulle – som reformatoren Philip Melanchton formulerte det i 1528 – «oppdra folk som er utdannet til å undervise i kirken og regjere i verden».

Fra slutten av 1500-tallet kunne europeiske barn – også fra dårlig stilte familier – lære å lese og skrive.

© Mary Evans

1 342 500...

eksemplarer av Det nye testamentet ble utgitt i årene 1520 til 1649 i England.

Tilbudet var stort nok til at hver husstand i hele det store riket kunne eie et eksemplar av den hellige boken.

Verden ble større for protestantene

Under katolisismen var pilegrimsreiser viktige for sjelens frelse. En reise til et pilegrimsmål – for eksempel til Roma eller Jerusalem – renset sjelen for synd, mente den katolske kirken.

Luther påpekte at det ikke var nødvendig å foreta hellige reiser fordi all frelse kom fra Gud. Men de troendes utferdstrang forsvant ikke av den grunn.

Reisene ble i stedet til rene fornøyelsesreiser, der folk så sitt snitt til å få et avbrekk fra hver-dagen og oppleve verden.

Protestantismens fokus på utdannelse ble også overført til reiselivet, der rikfolk brukte store formuer på kunst- og dannelsesreiser.

Troende arbeidet hardere for Jesus

«Gud melker kua gjennom budeia», sa Luther, og slo dermed fast at alle former for arbeid var guddommelig.

På den måten fjernet han skillet som før hadde delt arbeidslivets harde slit og det religiøse livets bønner og helligdager.

Etter reformasjonen ble behovet for å bruke tiden på bønn og kirkegang mindre, fordi mennesket – ifølge Luther – ble frelst gjennom Guds nåde og ikke gjennom sine egne handlinger.

Resultatet var at det å være arbeidsom ble regnet som en kristen dyd og oppmuntret av kirken, mens latskap ble sett på som sløseri og ugudelighet.

Noen reformister – særlig i Storbritannia og USA – understreket også at arbeidet helst skulle kaste av seg stor profitt, fordi profitt kunne investeres og dermed skape mer arbeid.

Da de samme reformistene samtidig mente at alle måtte finne det arbeidet som ga størst inntjening, oppmuntret de mennesker til ikke automatisk å akseptere det arbeidet som familien eller samfunnet forventet at de skulle påta seg.

Tanken var et klart brudd med middelalderens tradisjonsbundne arbeidsmarked, der fag og stillinger vanligvis gikk i arv fra far til sønn i flere generasjoner.

Luther sørget for at de troende brukte mindre tid i kirken og mer tid i åkeren.

© Bridgeman

Kirken åpnet dørene for alle

Før reformasjonen var kirken hellig og tilhørte prestene, mens menigheten bare var gjester.

Luther mente at kirken bare var en bygning, der de troende møttes på like fot. Kirkene ble tømt for dekorasjoner, og avstanden mellom prest og menighet ble fysisk mindre.

Det lutherske synet på kirken åpnet også for å bruke kirkerommet til annet enn gudstjenester og andre strengt kirkelige handlinger – for eksempel møter.

Luther lærte alle å synge salmer

Før Luthers tid sto prestene for fremføringen av alle former for lovsang i kirken. «Salmene» hadde ikke egentlige melodier, men var en messende oppramsing av trossetninger, der menigheten svarte for eksempel «amen» eller «halleluja».

Luther mente at kirkegjengerne hadde en altfor passiv rolle i kirken. De skulle i stedet delta aktivt i gudstjenesten – og gjerne på litt fornøyelig vis.

Han skrev derfor en rekke nye salmer, hvorav mange var tyske gjendiktninger av tekster fra Det nye testamentet.

Tradisjonen med å synge på morsmålet spredte seg til andre deler av Europa, og salmesangen fikk snart innpass også utenfor selve gudstjenesten.

Etter reformasjonen sang europeere også på skolen og i hjemmet – både til hverdag og til fester, sammenkomster og ved høytider.

Konge forfølger protestantene

Ludvig 14. utsteder det beryktede Fontainebleau-ediktet, som fratar franske protestanter rettigheter.

Protestantene blir drept, presset til å konvertere til katolisismen eller tvunget i eksil.

Konsekvens: Rundt 500 000 protestanter forlater Frankrike til fordel for England, Nederland, Sveits og Skandinavia

Europeerne fikk smaken på bøker

I løpet av reformasjonen lærte flere europeere å lese, og etterspørselen etter litteratur økte – ikke bare religiøse skrifter, men også romaner og dikt ble uhyre populære.

Litteraturens oppblomstring frigjorde det skrevne ord fra kirken, og lærte dermed europeerne å lese av lyst og ikke bare av religiøs plikt.

Tendensen slo for alvor gjennom på 1600-tallet, som ble en gyllen alder for europeisk litteratur og poesi.

For eksempel skrev engelske William Shakespeare alt tidlig i århundret verk som «Hamlet» (1600) og «Othello» (1603), mens spanske Miguel de Cervantes ga ut sin udødelige «Don Quixote» (to bind i henholdsvis 1605 og 1615).

Bøker ble svært populære etter reformasjonen. Særlig romaner og dikt var ettertraktet.

Staten overtok ansvaret for de fattige

Med reformasjonen ble klostrene stengt, og kirkens rolle i samfunnet sterkt begrenset. Dermed falt kirkens rolle som forsørger av gamle, syke og fattige også bort.

Oppgavene ble i stedet overtatt av sognene – de nye protestantiske kirkeområdene – som fikk stadig flere verdslige oppgaver, så som registrering av fødsler og dødsfall.

Sognene utviklet seg til lokale verdslige myndigheter – en slags forlenget arm for staten – og slik ble omsorgen for samfunnets svake en offentlig oppgave.

I motsetning til det gamle systemet, der fattigomsorgen gagnet både mottaker og giver – som ville bli rikt belønnet i paradis – ble den moderne fattigomsorgen sett på som en byrde for samfunnet.

Derfor gjaldt det å begrense utgiftene ved for eksempel å sortere verdig og uverdig trengende.

57...

dager ekstra i året kunne innbyggerne i enkelte europeiske land bli pålagt å arbeide etter reformasjonen. 

Med Luthers tanker forsvant de katolske helligdagene fra kalenderen, og mens et arbeidsår tidligere hadde strakt seg over 250–260 dager, varte det i noen land etter reformasjonen i opptil 307 dager.

Kanskje du er interessert i