Skjærtorsdag - den gang og i dag

Nattverden finner sted under den jødiske påskefesten. Før det har Jesus sendt disiplene inn i Jerusalem for å finne en lokal velgjører som kan skaffe hus til middagsselskapet deres.

Under middagsselskapet bryter Jesus litt brød og gir det til sine disipler som «sitt legeme», og skjenker opp vin til dem som «sitt blod». Det er denne begivenheten den kristne gudstjenesten fortsatt feirer i form av nattverden.

I Johannesevangeliet finner vi tilføyelsen som gir skjærtorsdag dens navn. Her vasker Jesus nemlig disiplenes føtter og lar dem forstå at det bør være et eksempel for dem: selv som deres leder er han deres tjener, og hvis han kan tjene dem som slave, så kan de også tjene hverandre.

Etter middagen gikk de alle opp til en nærliggende ås som ble kalt Oljeberget på grunn av den tette veksten av oliventrær. Jesus visste at hans ende var nær, og proklamerte at alle disiplene ville forråde ham den natten.

Men det ville de ikke høre snakk om. Spesielt den alltid lojale Peter protesterte høylytt: «Om så alle andre svikter, så svikter jeg deg aldri!»

Til dette erklærte Jesus at Peter tvert imot ville forråde ham tre ganger før hanen gol – altså før det ble morgen.

Et av elementene som gir skjærtorsdagen dens drama, er Judas Iskariots forræderi. Judas har nemlig forrådt Jesus til jødiske myndigheter allerede før nattverden.

Etter turen opp til Oljeberget drar Jesus sammen med sine disipler ned til Getsemane hage, hvor han begynner å fortvile over sin nært forestående død.

Flere ganger går han bort alene for å be, men når han vender tilbake til disiplene har de hver gang falt i søvn.

Mens Jesus skjeller dem ut, kommer Judas opp til forsamlingen og gir ham et kyss. Men Judas' kyss er alt annet enn broderlig. Med seg har han en gruppe av yppersteprestens menn, og kysset er det avtalte tegnet som skal utpeke disiplenes leder for den køllebærende banden.

Under pågripelsen trekker en av disiplene sverdet sitt og kutter øret av en av yppersteprestens menn, men Jesus ber ham putte sverdet tilbake i skjeden. Under sine bønner i hagen har Jesus tilsynelatende forsonet seg med sin død, og er klar til å dømmes av de eldstes råd.

Som lønn for sitt forræderi skal Judas ha fått tretti sølvpenger. Beløpet har etter alt å dømme vært anselig i datidens Judea.

Etterpå angrer Judas sitt forræderi og gir de tretti sølvpengene tilbake til tempelet. Det er tilstrekkelig til å kjøpe en åker - som blir kjøpt av enten Judas eller fariseerne.

Et annet ikonisk øyeblikk som definerer skjærtorsdag i den kristne tradisjonen er når apostelen Peter nekter ethvert kjennskap til Jesus under forhøret hos ypperstepresten.

Etter pågripelsen i Getsemane-hagen fører de væpnede mennene Jesus frem for yppersteprestens råd av lærde lokale som skal vurdere hans skyld.

Egentlig var det jødisk rettspraksis at Jesus først skulle varetektsfengsles innenfor tempelets murer inntil alle 72 medlemmer av rådet kunne samles og høre saken.

Men ypperstepresten tør ikke ta noen sjanser. Jesus må dømmes så fort som mulig, og det er ikke rom for juridiske spissfindigheter. Det hele skal avgjøres ved en tilrettelagt skueprosess.

Derfor fører de væpnede mennene ikke Jesus til tempelet, men i stedet til yppersteprestens private gemakker, hvor et hastig sammenkalt råd skal utgjøre juryen.

Ifølge Matteusevangeliet prøver ypperstepresten å skaffe falskt vitnesbyrd mot Jesus, men ingen melder seg.

I stedet prøver yppersteprestens råd å ta ham for blasfemi. Og når Jesus innrømmer at han er Guds sønn, blir han erklært skyldig.

I mellomtiden sitter Peter, som samme kveld hadde sverget evig troskap, utenfor og venter. Når han hører at Jesus er blitt dømt av rådet, nekter han tre ganger ethvert kjennskap til sin tidligere frelser.

Idet han avsverger Jesus for siste gang, galer hanen. Profetien har gått i oppfyllelse, og den tidligere trofaste Peter bryter ut i gråt.

Med hanens galing er skjærtorsdag over. Forut venter langfredag og Jesu korsfestelse.

Skjærtorsdagens begivenheter har satt tydelige spor i den kristne troen. Det er likevel ingen enighet om betydningen, og feiringen varierer derfor mye fra sted til sted.

I flere land tilbyr presten å vaske menighetens føtter for å minne om Jesu arbeid.

Pave Frans har selv ved flere anledninger vasket føttene på innsatte og migranter av ulike trosretninger.

I England, hvor monarken tidligere utførte et slikt ritual, er dette i dag erstattet med utdelingen av «maundy money» – spesielle mynter som symboliserer historiske almisser.

I Tsjekkia, Slovakia og Luxembourg er kirkeklokkene tause mellom skjærtorsdag og lørdag, da klokkene ifølge tradisjonen var «fløyet til Roma». I enkelte regioner blir innbyggerne i stedet kalt til kirken av barn som slår på ulike typer skrot.

Skjærtorsdag er fridag i Norge, Danmark og det meste av det tidligere spanske koloniveldet, men i Sverige, Nederland, Storbritannia og det meste av Tyskland er helligdagen en helt vanlig arbeidsdag.

Navnet «skjærtorsdag» henviser til rensingen av disiplenes føtter som Jesus utfører under den siste nattverden.

Ordet betyr «renselsestorsdag», og kommer av norrønt skíra, «rense» (skjær = ren). Det ordet har også gitt opphav til «skjærsilden», som ifølge katolisismen skal rense de dødes sjeler før de kommer til himmelen.

Skjærtorsdag ligger naturligvis alltid tre dager før selve påskesøndag. I de katolske og reformerte kirkene faller påsken alltid på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Vårjevndøgn faller den 20. mars i Nordvest-Europa, men månens faser endrer seg fra år til år.

Slik faller skjærtorsdag de neste fem årene

• 2023: 6. april
• 2024: 28. mars
• 2025: 17. april
• 2026: 2. april
• 2027: 25. mars