St. Patrick's Day: Fra romersk overklassegutt til irsk slave
Den romerske overklassegutten Patricius fra Britannia ble solgt som slave og endte som biskop i Irland. Før han døde på 400-tallet, skrev han ned livshistorien som gjorde ham berømt som St. Patrick.

Britannia er en romersk provins. De opprinnelige beboerne, kelterne, oppfatter seg som romere og er kristne. Mot vest er Irland derimot splittet i et utall kongeriker, der innbyggerne fortsatt dyrker de gamle gudene.
I ly av mørket glir skipet inn mot Britannias kyst. Lydløst sniker mannskapet seg opp på land og begir seg mot nattens mål: hjemmet til den romerske embetsmannen Calpornius fra byen Banaventa Berniae.
Denne natten oppholder Calpornius og hans kone seg i villaen inne i byen. Bare sønnen Patricius på 15 år er hjemme, sammen med familiens slaver.
Alle beboerne sover da mennene fra båten tar seg inn og jager dem sammen på gårdsplassen. Mennene er irske pirater – og nattens overfall skal skaffe dem nye forsyninger til slavemarkedene hjemme i Irland.
Piratene legger gårdens kvinner og arbeidsføre barn i lenker, mens alle andre blir drept på stedet. Piratene vil ikke få solgt de gamle, og voksne menn utgjør en fare hvis de tar opp kampen med piratene.
Fangene føres til skipet lenket sammen med en kjede. Patricius har all mulig grunn til å være redd, for han har gjenkjent piratenes språk – de er irer.
Patricius har lært at Irland er befolket med kannibaler. Ingen slave har noen gang sluppet bort fra øya.