Shutterstock
Johannes' åpenbaring

Tysk forsker: Bibelen påkaller forbannelser over romerne

Bibelen inneholder flere dystre profetier – nå mener en bibelforsker at fremtidsforutsigelsene i virkeligheten var et forsøk på å tilkalle dommedag over de kristnes fiendene.

Johannes' åpenbaring er full av profetiske tekster om dommedag. Men ifølge en studie fra Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz gjorde teksten mye mer enn bare å forutsi fremtidige katastrofer.

Bibelforsker dr. Michael Hölscher har sammenlignet den opprinnelige greske teksten i Johannes' åpenbaring med gamle romerske forbannelsestavler – tekster som romerne mente hadde evnen til å bringe ulykke over personer som hadde snytt eller truet dem. Og Hölcher fant slående likheter.

«Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa: 'Slik skal Babylon, den store by, bli styrtet ned med veldig kraft og aldri finnes mer.'» Johannes' åpenbaring 18:21 og muligens en romersk forbannelse.

Hans funn tyder på at visse ord og uttrykk i Johannes' åpenbaring var de tidlige kristnes forsøk på å påkalle katastrofer over de romerske myndighetene. Det nye testamente ble skrevet nettopp i det første århundret, en periode da romerne forfulgte og undertrykte de kristne og henrettet dem i hele riket.

Romerne kaster forbannelser til venstre og høyre

Forbannelsestavler ble ansett som svart magi og var ulovlige i Romerriket, men likevel har de dukket opp over hele riket – fra Egypt til England. Totalt har arkeologene funnet rundt 1700 forbannelsestavler og har kunnet konstatere at alt fra romantiske rivaler til naboer som holdt støyende fester, kunne få romerne til å ty til en forbannelse.

Tavlene skulle typisk bidra til å oppnå gunst fra visse guder slik at guden kunne få forbannelsen til å gå i oppfyllelse. Ofte ble de plassert i nærheten av graver eller hellige steder, og forbindelsen til guden ble styrket med ofringer.

Romersk forbannelsestavle

En romersk forbannelsestavle funnet i England. Teksten lyder: «Måtte den som har tatt Vilbia fra meg (sannsynligvis en slave, red.), bli så flytende som vann.»

© Mike Peel

Det kan virke selvmotsigende at de tidlige kristne skulle ha benyttet hedenske metoder til å ramme romerne, men det er velkjent at mange ikke helt forkastet de gamle gudene og tradisjonene selv etter at de ble kristne.

Babylon var kode for Roma

Et eksempel på de forbannelseslignede setningene er Johannes' åpenbaring 18:21, hvor en engel kaster en stor stein i havet og ønsker fienden utslettet:

«Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa: 'Slik skal Babylon, den store by, bli styrtet ned med veldig kraft og aldri finnes mer.'»

Den opprinnelige greske teksten minner mye om oppbygningen i en forbannelsestavle, ifølge Hölscher.

Andre forskere mener for øvrig også at når Johannes' åpenbaring beskriver Babylons undergang, så representerer Babylon det forhatte Romerriket. De lange beskrivelsene av Babylons djevelskap og dommedag var altså en dårlig skjult henvisning til Roma – og hva Johannes ønsket skulle skje med imperiet.

«Det er mulig at de som opprinnelig leste eller hørte Johannes' beskrivelser av dommedag, har betraktet setningene og begrepene i evangeliet som forbannelser», avslutter Hölscher.

Hvis Hölscher har rett, så hadde Johannes' åpenbaring en helt spesiell betydning for de første kristne – en betydning som senere lesere ikke har vært i stand til å avkode før nå.