De siste årene av sitt liv fikk Sovjetunionens sterke leder stadig svakere helse.
Fra 1946 og frem til sin død holdt Josef Stalin bare tre taler og brukte nesten halvparten av tiden i feriehuset sitt i Georgia.
Stalin fryktet legekomplott
Stalin var mistroisk til leger, og paranoiaen nådde nye høyder i 1952.
Da ble diktatoren overbevist om at en gruppe jødiske leger konspirerte for å drepe kommunistiske ledere. Flere hundre leger ble arrestert og tvunget til å innrømme sine ugjerninger under tortur.
Stalin døde imidlertid før rettssakene kom i gang, og alle legene ble frifunnet kort etter.
Den sovjetiske legen som «avslørte» komplottet, mottok Leninordenen.
Diktatoren gled inn og ut av bevissthet
- mars 1953, etter en fyllefest natten før, fant Stalins vaktpersonale ham bevisstløs på gulvet. Diktatoren ble båret opp i en sofa, men det gikk over en dag før eksperter ble tilkalt.
Alle visste hvor mistroisk Stalin var til leger, og frykten for diktatorens vrede hvis han plutselig våknet opp, lammet folkene rundt ham.
Da Stalin endelig fikk tilsyn, konstaterte legen at han hadde hatt et kraftig slag. Diktatoren gled inn og ut av bevissthet de neste fire dagene og døde 5. mars, 74 år gammel.
Obduksjonen viste at Stalin døde av hjerneblødning – sannsynligvis som følge av åreforkalkning i hjernen. Moderne historikere har ment at han kan ha blitt forgiftet.