Plakat om abort

Hvilket land innførte først fri abort?

Sovjetunionen innfører i 1920 fri og gratis abort for alle. Snart blir sykehusene nærmest løpt over ende av kvinner, og makthaverne må overveie beslutningene sine på nytt.

Sovjetunionen innfører i 1920 fri og gratis abort for alle. Snart blir sykehusene nærmest løpt over ende av kvinner, og makthaverne må overveie beslutningene sine på nytt.

National Library of Medicine

I 1920 ble Sovjetunionen det første landet i verden som ga kvinner rett til fri abort.

Det skjedde med «Dekret om kvinners helse», som dikterte at alle kvinner kunne få en gratis og trygg abort på et hvilket som helst sovjetisk sykehus, hvor kun leger fikk utføre inngrepet.

Formålet med den nye loven var – erklærte dekretet – å ta vare på kvinners helse og unngå at gravide ble presset til å ta abort under lyssky og uhygieniske forhold. Her risikerte kvinnene nemlig å bli «ofre for ignorante kvakksalvere».

Også i oldtiden kjempet kvinner med å unngå uønskede fødsler. Midlene til å gjennomføre abort var imidlertid markant annerledes enn dem vi er vant til i dag.

Nilkrokodille
© Bernard Dupont

Egypt: Krokodilleskitt

Oldtidens egyptere tydde til illeluktende midler for å unngå uønskede graviditeter og fødsler. Kahun-papyrusen, som er datert til ca. 1800 f.Kr., nevner at kvinner kan blande avføring fra krokodiller med deig og føre blandingen inn i skjeden for å unngå uønskede barn. Krokodilleskitt har en viss sæddrepende effekt, men dyrets ekskrementer har trolig fungert bedre som prevensjon enn som abortmiddel.

Virkning: Meget lav

Rumpe
© Shutterstock

Hellas: Spark på rumpa

Den greske legen Hippokrates var imot abort, men han anbefalte likevel en teknikk som tilsynelatende var svært populær. Anbefalingen gikk ut på at den gravide kvinnen skulle hoppe opp og ned mens hun for hvert hopp sparket seg selv bak med hælene. Aktiviteten ville få fosteret til å løsne og falle ut av kvinnens kropp, postulerte Hippokrates.

Virkning: Nesten ingen

Slange
© Benny Trapp

Romerriket: Giftslanger og kråkeegg

Den romerske naturhistorikeren Plinius den eldre visste ikke mye om kvinnekroppen. Han mente at menstruerende kvinner kunne drepe bier, og at «hvis en gravid kvinne skrever over en hoggorm, kan hun være sikker på å abortere», som han skrev i sitt verk Naturalis Historia. Ifølge Plinius hadde egg fra kråker samme effekt.

Virkning: Ingen

Loven ble strammet inn

Aborten ble imidlertid ikke frigitt uten kontroverser. Motstanden mot abort var utbredt, og allerede i 1924 hadde abortmotstanderne fått så mye gjennomslag at Sovjetunionen innførte restriksjoner, slik at kvinner bare kunne få abort dersom svangerskapet satte den gravide eller det ufødte barnet i fare.

Til tross for restriksjonene fortsatte kvinner å strømme til sykehusene, og myndighetene så seg tvunget til å opprette spesielle abortklinikker for å avlaste sykehusene og frigjøre sykehusrom.

Plakat om abort

Plakater advarte i 1920-årene russerne om at ulovlige aborter var livsfarlige.

© National Library of Medicine

Abort truet befolkningstallet

Det enorme antallet aborter bekymret legene, og snart ble restriksjonene strammet ytterligere inn slik at kvinner ikke lenger kunne ta abort etter tre måneders svangerskap. I tillegg fikk sykehusene ordre om å prioritere fattige, ugifte kvinner.

Samtidig påpekte kritiske røster at Sovjetunionen risikerte en stor befolkningsnedgang dersom abortbølgen fortsatte. En nedgang som ville svekke landets industri og militær.

For å imøtekomme kritikken erklærte den lovgivende eksekutivkomiteen i juni 1936 at det igjen var ulovlig å foreta aborter i Sovjetunionen.