Roman Abramovitsj

Hvordan ble Russlands oligarker så rike?

Etter Sovjetunionens kollaps i 1991 beslutter Russland å privatisere landets store selskaper. Målet er å fordele statens rikdommer til alle de russiske borgerne, men en gruppe rikmenn har andre planer.

Etter Sovjetunionens kollaps i 1991 beslutter Russland å privatisere landets store selskaper. Målet er å fordele statens rikdommer til alle de russiske borgerne, men en gruppe rikmenn har andre planer.

Shutterstock

De russiske oligarkene trådte frem på scenen på 1990-tallet. Her utnyttet de det politiske og økonomiske kaoset i kjølvannet av Sovjetunionens fall til å fylle bankkontoene sine.

Oligarkenes største gullgruve var privatiseringsprogrammet til det nyopprettede Russland. Etter oppløsningen av Sovjetunionen begynte Russland å privatisere de store, statseide selskapene ved å gjennomføre såkalt kupongprivatisering.

De russiske oligarkene er blitt rammet hardt av Vestens sanksjoner etter Russlands invasjon av Ukraina. Men Russlands multimilliardærer er fortsatt blant verdens rikeste menn.

Potanin
© Kremlin.ru

Vladimir Potanin

Formue: 276 milliarder kr
Mistet på sanksjoner: 48 milliarder kr

Potanins rikdom stammer primært fra de aksjene som han fikk for å låne penger til den russiske regjeringen i 1990-årene. I dag eier Potanin 36 prosent av aksjene i Norilsk Nickel, som er verdens største produsent av nikkel. I tillegg kontrollerer han bl.a. også medisinselskapet Petrovax Pharm.

Mikhelson
© Kremlin.ru

Leonid Mikhelson

Formue: 228 milliarder kr
Mistet på sanksjoner: 94 milliarder kr

Mikhelson (t.h.) sitter på rundt 25 prosent av aksjene i Novatek, det største privateide naturgasselskapet i Russland. I tillegg eier han rundt 30 prosent av det petrokjemiske konsernet Sibur. Han kjøpte aksjene i perioden rett etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991.

Mordasjov
© Kremlin.ru

Aleksej Mordasjov

Formue: 209 milliarder kr
Mistet på sanksjoner: 61 milliarder kr

Mordasjov eier 77 prosent av aksjene i Severstal, en av Russlands største stålprodusenter. Aksjene kjøpte han billig av arbeiderne ved stålfabrikken etter Sovjetunionens fall. Han eier også aksjer i selskaper som driver med reiseliv, bank, telekommunikasjon, detaljhandel, medier og gull.

I praksis betydde dette at alle innbyggere kunne kjøpe kuponger, som det var mulig å bytte til aksjer i statlige selskaper.

Men da staten løsnet grepet om økonomien i desember 1991 og ga kapitalismen frie tøyler, ble Russland kastet ut i en dyp økonomisk krise.

Driftige rike menn utnyttet kaoset til å kjøpe opp kuponger i hopetall fra fattige russere. Dermed kjøpte de aksjemajoriteten i tusenvis av selskaper til spottpriser.

Jeltsin ga oligarkene makt

Oligarkene kom et skritt nærmere maktens sentrum på midten av 1990-tallet. Her inngikk Russlands president Boris Jeltsin en allianse med oligarkene for å samle inn penger til valgkampen sin i 1996.

Avtalen innebar at Jeltsin-regjeringen lånte milliarder av dollar fra oligarkene, og til gjengjeld fikk de aksjer i statseide selskaper.

Roman Abramovitsj

En av de mest kjente russiske oligarkene er Roman Abramovitsj (t.h.), som i 2003 kjøpte den engelske fotballklubben Chelsea.

© Shutterstock

På den måten fikk oligarkene kontroll over et utall av Russlands mest lønnsomme stål-, gruve-, olje- og shippingvirksomheter. Selskapenes overskudd ble trukket ut av Russland og skjult på utenlandske bankkontoer.

Med støtte fra sine velstående støttespillere vant Boris Jeltsin valget i 1996, men forvandlet samtidig den russiske økonomien til en korrupt kapitalisme som samlet makten hos noen få rike mennesker.

LES OGSÅ: Qatar er bygget på gass, olje og døde migranter