De russiske oligarkene trådte frem på scenen på 1990-tallet. Her utnyttet de det politiske og økonomiske kaoset i kjølvannet av Sovjetunionens fall til å fylle bankkontoene sine.
Oligarkenes største gullgruve var privatiseringsprogrammet til det nyopprettede Russland. Etter oppløsningen av Sovjetunionen begynte Russland å privatisere de store, statseide selskapene ved å gjennomføre såkalt kupongprivatisering.
I praksis betydde dette at alle innbyggere kunne kjøpe kuponger, som det var mulig å bytte til aksjer i statlige selskaper.
Men da staten løsnet grepet om økonomien i desember 1991 og ga kapitalismen frie tøyler, ble Russland kastet ut i en dyp økonomisk krise.
Driftige rike menn utnyttet kaoset til å kjøpe opp kuponger i hopetall fra fattige russere. Dermed kjøpte de aksjemajoriteten i tusenvis av selskaper til spottpriser.
Jeltsin ga oligarkene makt
Oligarkene kom et skritt nærmere maktens sentrum på midten av 1990-tallet. Her inngikk Russlands president Boris Jeltsin en allianse med oligarkene for å samle inn penger til valgkampen sin i 1996.
Avtalen innebar at Jeltsin-regjeringen lånte milliarder av dollar fra oligarkene, og til gjengjeld fikk de aksjer i statseide selskaper.
På den måten fikk oligarkene kontroll over et utall av Russlands mest lønnsomme stål-, gruve-, olje- og shippingvirksomheter. Selskapenes overskudd ble trukket ut av Russland og skjult på utenlandske bankkontoer.
Med støtte fra sine velstående støttespillere vant Boris Jeltsin valget i 1996, men forvandlet samtidig den russiske økonomien til en korrupt kapitalisme som samlet makten hos noen få rike mennesker.