I Sovjetunionen var bankvesenet statseid og ble brukt som et redskap for å styre nasjonaløkonomien.
Sentralbanken Gosbank ble grunnlagt i 1921 etter opprettelsen av det nye, kommunistiske landet og ble bl.a. brukt til å kontrollere industrien og sikre at all produksjon foregikk i tråd med de femårsplanene som ble staket ut av staten. Dette ble gjort ved å bokføre alle banktransaksjoner som gikk inn og ut av fabrikkenes kontoer.
Gosbank hadde en rekke underavdelinger med forskjellige funksjoner. Vneshtorgbank tok seg f.eks. av alle transaksjoner som gjaldt import og eksport.
Etter Sovjetunionens fall i 1991 ble statsbankene overtatt av de nye landene.
Investeringsbanken Stroibank tilbød selskaper lån til langsiktige investeringer hvis planene ellers var i overensstemmelse med statens.
Den jevne sovjetborger kunne foreta sine daglige banktransaksjoner i Sberkassa. I disse sparebankene kunne innbyggerne heve lønnen sin, betale regninger eller overføre penger til andre. Men bankene ble først og fremst brukt til oppsparing.
Kapitalistiske fenomener som kreditt eller forbrukslån fantes ikke i Sovjetunionen, og innbyggerne måtte derfor spare i årevis hvis de ønsket å kjøpe større varer som f.eks. et kjøleskap.