To ganger i året – vår og høst – er russerne vitne til rasputitsa, der regn og snø forvandler jorda og de ikke-asfalterte veiene til gjørmesøle. Rasputitsa skyldes at den leireholdige jorda i Russland, Ukraina og Hviterussland ikke kan lede vannet bort, noe som er en stor ulempe for befolkningen.
Men historisk sett har gjørmen vært en av russernes beste allierte. Flere ganger i historien har det russiske gjørmehelvetet – spøkefullt kalt general Gjørme – reddet det mektige riket fra å bli beseiret av invaderende hærer.
Allerede på 1200-tallet reddet gjørme byen Novgorod fra en truende mongolsk hær som ga opp å trenge gjennom gjørmen. Også Napoleons hær innså i 1812 at de russiske gjørmeveiene gjorde en invasjon til en nesten umulig oppgave.
«Fuktigheten som fulgte snøen og isen, gjorde bare kulden enda mer gjennomtrengende, mens det var nesten umulig å trekke kanonvognene gjennom den halvfrosne gjørmen», skrev den franske historikeren Adolphe Thiers.
De tyske kjøretøyene hadde uhyre vanskelig for å trenge gjennom den russiske gjørmen under 2. verdenskrig.
Veiene ble til kanaler av gjørme
Omkring 130 år senere gjorde Hitlers hær de samme erfaringene ved østfronten, der general Gjørme forsinket den tyske fremrykningen med flere måneder i 1941–1942 – og antagelig reddet Moskva.
«Veiene ble raskt forvandlet til kanaler av bunnløs gjørme, der kjøretøyene våre bare kunne bevege seg i sneglefart og med stor slitasje på motorene», fastslo den tyske generalen Heinz Guderian.
Gjørmen som har reddet Russland flere ganger, kan imidlertid også vise seg å bli en ulempe for russerne selv. Eksperter anslår nemlig at general Gjørme kan spenne bein for russernes stridsvogner under invasjonen av Ukraina.