Mens det meste av verden har støttet Ukraina under Russlands invasjon av landet, har Vladimir Putin hatt én standhaftig støtte: Hviterusslands president, Aleksandr Lukasjenko.
Det nære forholdet mellom de to landene går tilbake til 1990-tallet, da Russland og Hviterussland oppsto fra ruinene av Sovjetunionen. Russland prøvde å holde tett kontakt med de tidligere sovjetrepublikkene, men måtte se flere av dem forsvinne mot Vesten og NATO.
«Vi er ikke russere – vi er hviterussere.» Aleksandr Lukasjenko.
En av de få som ikke forsvant, var Hviterussland. Spesielt etter Lukasjenkos innsettelse som president i 1994 begynte de to landene å knytte nære bånd og etablerte i 1996 Unionsstaten Russland og Hviterussland. Hensikten var å integrere landene tettere sammen innenfor bl.a. økonomi og sikkerhetspolitikk.
«Vi er ikke russere»
Forholdet mellom de to landene har imidlertid ikke vært ren idyll. Mens russerne likte å se Hviterussland som en del av den russiske føderasjonen, har Lukasjenko vekselvis gjort tilnærmelser og avvist russerne for å pleie sine egne interesser.
I de seneste to tiårene har Lukasjenko og Putin skiftevis vært bestevenner og politiske rivaler.
Hviterussland sender ca. 50 prosent av eksportvarene sine til Russland og mottar til gjengjeld billig olje og gass. Avhengig av de geopolitiske vindene har Lukasjenko de siste årene erklært både «Vi er ikke russere – vi er hviterussere» og at Russland og Hviterussland «kan forene seg i morgen uten problemer».
Putin har på sin side gjentatte ganger satt Lukasjenko på plass ved å skru opp energiprisene og forby hviterussiske varer.
Putin sikret valgseier
For øyeblikket er forholdet mellom de to landene varmt igjen – antagelig fordi Putin sendte soldater til Hviterussland for å holde Lukasjenko ved makten etter et kontroversielt valg i 2020.
Som takk har Lukasjenko senest latt den russiske hæren passere gjennom Hviterussland for å invadere Ukraina.