På årets siste dag i 1999 trekker Boris Jeltsin i sin fineste stas. Han skal holde nyttårstalen sin, og han har et viktig budskap til det russiske folket.
Før han forlater presidentens offisielle residens, tar han farvel med sin kone:
«Naina, du må se meg på TV. Jeg vil tre tilbake».
Gleden veller frem i Naina. Nå kan Boris – etter mange år med utmattende arbeid – endelig vie seg til familien. Hun omfavner ham.
«Ikke skrukk til klærne mine», erter han.
Like etter er han på plass bak skrivebordet. Langsomt og med sprukken røst begynner han:
«I dag taler jeg til dere for siste gang som Russlands president. Jeg har truffet en vanskelig beslutning. I dag, på århundrets siste dag, trer jeg tilbake. Jeg ber om tilgivelse fordi mange av våre felles drømmer ikke gikk i oppfyllelse».
«Jeg ber om tilgivelse fordi mange av våre felles drømmer ikke gikk i oppfyllelse». President Jeltsin i sin nyttårstale til russerne, 1999.
Jeltsin innledet gjennomgripende forandringer da han tiltrådte som landets leder i 1990. Folket fikk demokrati, og de statseide selskapene ble privatisert. Men de siste årene har Russlands nasjonalprodukt blitt halvert, én av fire innbyggere lever under fattigdomsgrensen, og utenlandsgjelden har passert 160 milliarder dollar.
Jeltsin er synlig preget av mange års alkoholisme. Det er ikke mye igjen av den handlekraftige ingeniøren han en gang var.
«Vi trodde at vi i en håndvending – i ett sprang – kunne gå fra den grå, stagnerte, totalitære fortiden inn i en strålende, rik og sivilisert fremtid. Jeg går fordi jeg har gjort alt jeg kunne», sier presidenten.
Jeltsin finner løsninger
Boris Jeltsin ble født i en landsby i Uralfjellene i 1931. Moren hans overøste ham med kjærlighet; faren slo både henne og gutten. Det var harde tider i den sovjetiske provinsen.
«Når Boris kom hjem fra skolen, satte han seg i et hjørne og begynte å mumle utrøstelig: «Jeg er sulten. Jeg holder det ikke ut,» sa Jeltsins mor Klavdija.
Sulten til tross ble Boris en sterk, ung mann som fikk studere i Sverdlovsk (Jekaterinburg) – byen som bare 30 år tidligere hadde vært rammen rundt henrettelsen av tsarfamilien.
Ipatiev-huset i Jekaterinburg, hvor tsaren ble myrdet i 1918. Partitoppene i Moskva fryktet at huset ville bli sentrum for en tsar-kult og beordret Boris Jeltsin til å rive det.
Studiene førte i 1955 til en jobb i Sverdlovsk-distriktets byggedirektorat, hvor han satte seg i respekt. Ingeniør Jeltsin tolererte ikke drikking i arbeidstiden eller tyveri fra byggeplassen.
Knappe 30 år gammel sto Jeltsin bak utviklingen av elementbygging. Med prefabrikkerte betongvegger kunne teamet hans oppføre etasjebygg på rekordtid. 70 dager etter byggestart var leilighetene klare for innflytting.
Resultatet vakte respekt, men Jeltsins karriereutsikter ble bremset av en manglende partibok. I 1961 ble han medlem av kommunistpartiet. I alle sine stillinger i hierarkiet beviste han sin effektivitet. Og da stillingen som førstesekretær i partiavdelingen ble ledig, var han det naturlige valget.
Sverdlovsk (Jekaterinburg) ble modernisert fra bunnen da Boris Jeltsin fikk stillingen som førstesekretær i partiavdelingen.
Nye tider i Sverdlovsk
Den nye lederen fikk ting til å skje: Jeltsin skaffet penger fra selveste Bresjnev slik at byen kunne få en t-bane. Da byens mødre gikk tom for stekepanner, tvang han våpenfabrikkene til å legge om produksjonen. Og når planøkonomien spente bein for matforsyningen, lot Jeltsin befolkningen åpne private markeder.
Førstesekretæren var også uhørt bramfri. Det merket Sverdlovsk da han i 1981 talte under et fjernsynssendt borgermøte hvor han svarte på kritikk fra bl.a. en universitetsstudent.
«Kantinen vår er skitten. Det er ofte fluer på maten og kakerlakker kravler rundt bordene. Maten er uappetittlig. Vi må stå i kø, du kan ikke velge, og rettene er alltid de samme», lød det.
Jeltsin hadde forberedt seg grundig på kritikken. Med et ironisk smil svarte han:
«I dag tok jeg kontakt med kameratene i kantinen, men jeg må ha gjort en feil, for jeg meldte fra om besøket kl. 11 i går kveld. Resultatet var at vi ikke så noe av det som er beskrevet i klagen. Vi fant ingen kakerlakker eller fluer. Det var en imponerende mengde kaker, juice, te, agurker, tomater, tre slags supper ....»
«Folkets tillit er i ferd med å ebbe ut» Jeltsin advarer Gorbatsjov mot altfor langsomme reformer.
Tilskuerne jublet. Alle forsto at Jeltsin nettopp hadde bekreftet alles fordommer om sovjetstaten.
Partilederens ukonvensjonelle stil ble også lagt merke til i Moskva, hvor den reformvennlige Mikhail Gorbatsjov var blitt utnevnt til partiets generalsekretær, Sovjetunionens høyeste post, i mars 1985. En måned etter hentet han Jeltsin til Moskva som byggeminister. Noen måneder senere ble Jeltsin forfremmet til byens partiformann, og året etter fikk han plass i politbyrået, partiets høyeste beslutningsorgan.
Første konfrontasjon med Gorbatsjov
Men Jeltsin ble snart utålmodig. Gorbatsjovs reformer gikk for sakte, og hans syn på demokrati var for ullent. Demonstrasjoner var nå i prinsippet tillatt, men da Gorbatsjov i september irettesatte Jeltsin for å ha godkjent demonstrasjoner i Moskva, hadde han fått nok. I et brev la Jeltsin frem sin ærlige mening. Deretter trakk han seg fra politbyrået – noe ingen andre i Sovjetunionens nesten 70 år lange historie hadde gjort.
Gorbatsjov ba Jeltsin bli i stillingen, bare for å ignorere ham i tiden etterpå. Likegyldigheten gjorde Jeltsin så sint at han på det neste partimøtet i oktober 1987 leverte en knusende kritikk av Gorbatsjov.
«Folkets tillit er i ferd med å ebbe ut», advarte Jeltsin.
Så snart han hadde satt seg, lot generalsekretæren vreden få fritt utløp.
«Boris Nikolajevitsj, er du en så stor politisk analfabet at vi må organisere en skole for deg slik at du kan lære å lese og skrive?» slynget han ut, og de trofaste partistøttene ga sitt besyv med.
Jeltsin måtte erkjenne at han sto alene og følte seg tvunget til å stemme for en resolusjon som fordømte hans egne holdninger. To dager senere stakk han i desperasjon en saks inn i brystet og skar til blodet rant.
Motgangen styrker Jeltsin
Jeltsin omtalte aldri selv episoden som et selvmordsforsøk, men som et «sammenbrudd».
«Min organisme kunne ikke motstå den nervøse spenningen», forklarte han.
Kona Naina tok imidlertid hendelsen så alvorlig at hun fikk ektemannens livvakt til å fjerne alle skarpe gjenstander før Jeltsin kom tilbake fra sykehuset.
I 1956 giftet Boris Jeltsin seg med Naina Girina. Paret fikk døtrene Jelena og Tatjana. Naina var også ingeniørutdannet og jobbet i byggesektoren i Sverdlovsk da hun møtte Boris.
Gorbatsjov på sin side viste ingen forståelse. To dager etter Jeltsins sammenbrudd fikk han KGB-offiserer til å dra ham ut av sykehussengen slik at han igjen kunne stå skolerett. Mens møtedeltakerne taktfast trampet med føttene og ropte «doloi!» – ut med ham! – ble han fratatt alle sine tillitsverv.
Gorbatsjovs avstraffing virket stikk i strid med hensikten. Jeltsin ble mer populær enn noensinne. Hans posisjon som utstøtt appellerte til innbyggerne, som selv følte at de var uten innflytelse. Resultatet var at Jeltsin i 1989 entret det øverste sovjet som opposisjonskandidat. Og etter at Russland trakk seg ut av Sovjetunionen året etter, ble Jeltsin valgt som det nye landets første president.
Nå var Jeltsin og Gorbatsjov åpenbare rivaler. Men da gammelkommunistene forsøkte å avsette Gorbatsjov i et kupp i august 1991, stoppet Jeltsin dem og sørget for at Gorbatsjov kunne vende tilbake.
Jeltsins inngripen viste seg å være klok. Kuppet hadde avslørt både Sovjetunionens og Gorbatsjovs svakhet. Få måneder senere, i desember 1991, kunne Jeltsin, sammen med andre regionale ledere, derfor signere et dokument som oppløste Sovjetunionen. Det førte til at Gorbatsjov trakk seg den 25. desember.
Før kuppforsøket i 1991 hadde Mikhail Gorbatsjov og Boris Jeltsin hatt flere alvorlige sammenstøt. Men i nødens stund reddet Jeltsin Sovjetunionens president.
Boris Jeltsin ga Sovjetunionen dødsstøtet
Kuppforsøket mot Gorbatsjov sommeren 1991 blottla svakhetene til Sovjetunionen og president Gorbatsjov. Fire måneder etter underskrev Boris Jeltsin dokumentet som offisielt oppløste unionen.
Mikhail Gorbatsjovs forsiktige reformer var for mye for de konservative kreftene i partiet, i det militære og i KGB.
Den 18. august 1991 troppet en delegasjon som bl.a talte forsvarsminister Jasov og visepresident Janajev opp i Gorbatsjovs datsja på Krim-halvøya. De tok ham til fange og innkalte til pressekonferanse for å kunngjøre at presidenten hadde trådt tilbake på grunn av sykdom.
I mellomtiden samlet stridsvogner seg rundt parlamentsbygningen i Moskva.
Boris Jeltsin handlet snarrådig. Foran rullende TV-kameraer klatret han opp på nærmeste stridsvogn og talte kuppmakerne midt imot. Denne besluttsomheten fikk flere offiserer som støttet kuppet til å ombestemme seg. I løpet av de påfølgende dagene falt opprørernes plan fra hverandre.
Kuppmakerne ble tiltalt og Gorbatsjov kunne returnere til Moskva. Kuppforsøket hadde imidlertid overbevist mange om at Sovjetunionens tid var forbi. Fem måneder senere undertegnet Jeltsin, på vegne av Russland og sammen med presidentene i Ukraina og Hviterussland, erklæringen som oppløste Sovjetunionen.
Opprør mot Jeltsin
Nå var Jeltsin Russlands mektigste mann. Endelig kunne han gi sine landsmenn den friheten og materielle velstanden de fortjente. Men oppgaven var vanskeligere enn forventet, for langt fra alle delte hans visjoner.
Gang på gang møtte presidenten motbør i det russiske parlamentet i Det hvite hus, der gammelkommunistene fortsatt bestemte. Og da Jeltsin foreslo en ny grunnlov som ville gi presidenten mer makt, satte lovgiverne foten ned. Som mottrekk oppløste Jeltsin parlamentet den 21. september 1993.
Medlemmene reagerte prompte ved å avsette Jeltsin. Konflikten eskalerte da parlamentsmedlemmene okkuperte bygningen og satte opp barrikader rundt den.
Medlemmer av det russiske parlamentet okkuperte parlamentsbygningen mens president Boris Jeltsin jobbet for sin nye forfatning som ville gi ham mer makt.
I de tidlige morgentimene mandag den 4. oktober rullet pansrede kjøretøy gjennom barrikadene foran Det hvite hus. Ilden fra fire tunge T-80 stridsvogner splintret marmorfasaden i de øvre etasjene. I mellomtiden stormet 1300 kommandosoldater inn i Det hvite hus.
10 timer senere hadde soldatene slått ned opprøret – 187 personer var drept, 437 såret, og Det hvite hus var svertet av sot.
Folkeavstemmingen om den nye grunnloven ga deretter et klart ja (58 prosent) til Jeltsins håndfaste lederstil.
Beskytning fra stridsvogner førte til at de øverste etasjene av parlamentsbygningen Det hvite hus ble ødelagt av brann. Bildene så dramatiske ut – og Jeltsin hadde fått sin vilje.
Jeltsin lover aksjer til alle
Med den nye forfatningen hadde Jeltsin frie hender til å gjennomføre de økonomiske endringene som landet sårt trengte. Privatisering sto høyt på listen. Overdragelsen av statlige selskaper til private eiere hadde allerede startet, men nå skjøt prosessen fart for alvor.
For å sikre seg støtte fra vanlige russere til de gjennomgripende endringene, fikk presidenten utstedt 149 millioner såkalte vouchers. Hver voucher hadde en verdi på rundt 10 000 rubler (ca. 670 nåtidskroner) og kunne brukes til å kjøpe aksjer i selskapene når de ble lagt ut for salg.
Men det var få som fikk noen glede av initiativet. Det var skyhøy inflasjon i Russland, og mange innbyggere hadde etter hvert ikke råd til selv de mest grunnleggende fornødenheter.
Inflasjonen skyldtes at Jeltsin i 1992 hadde fjernet priskontrollen som dempet prisene på forbruksvarer. Det førte til at prisene eksploderte, og at inflasjonen samme år nådde svimlende 2520 prosent. Stigningen avtok i 1993, men flertallet av russerne var likevel tvunget til å selge kredittkupongene sine for å skaffe penger.
Kjøperne var en liten gruppe av nyrike som hadde tjent penger på bl.a. svartebørshandel. Med kupongene sikret de nyrike seg aksjer i selskapene, ofte til langt under markedsverdi.
Verden rundt med vodkaflasken
Boris Jeltsins høye forbruk av våte varer førte til flere pinlige episoder, men han avviste alt snakk om alkoholisme. For ham var vodka terapi: «Jeg forsto tidlig at alkohol var den eneste måten å bli kvitt stress på.»
USA 1994: Bedugget hos Clinton
Et offisielt besøk hos president Clinton i Washington utarter seg. En natt finner Secret Service ham – døddrukken og kun iført undertøy – på Pennsylvania Avenue. Han forklarer at han bare ville praie en taxi for å hente en pizza.
Irland 1994: Fyllesjuk på flyet
På vei hjem fra USA mellomlander Jeltsin i Irland for å møte statsminister Albert Reynolds. Men Jeltsin er ikke i stand til å forlate flyet, og den fremmøtte iren blir nødt til å unnskylde på russerens vegne.
Tyskland 1994: Boris med taktstokken
Etter en særdeles våt frokost med den tyske forbundskansleren Helmut Kohl river Jeltsin stokken ut av hånden på en dirigent. Det tyske politiorkesteret forsøker å holde takten mens Jeltsin fekter med armene.
Russland 1996: Ung med de unge
For å lokke til seg unge velgere arrangerer Boris Jeltsins kampanjefolk en rekke friluftskonserter. I Rostov hopper en meget selskapelig Jeltsin opp på scenen og blir med på dansen. Fotografen mottar etterpå en Pulitzer-pris.
Oligarkene tar rotta på Jeltsin
Da privatiseringen ebbet ut i 1994, var rundt 15 000 statseide virksomheter solgt. Bare noen av de største selskapene forble statlig eiendom. Tanken var at de skulle selges senere – men så fikk Jeltsin en idé.
De kaotiske forholdene hadde tæret på presidentens popularitet. Det ble ikke bedre av det faktum at Jeltsins dårlige helse gjorde det vanskelig for ham å gjøre jobben sin. En gammel ryggskade og hjerteproblemer gjorde at han hadde konstante smerter.
Vedvarende rykter sa at han lindret plagene med vodka - en antagelse som ble næret av TV-bildene av den litt for oppstemte presidenten. Da det planlagte valget i 1996 nærmet seg, og meningsmålingene for Jeltsin falt til under 10 prosent, bestemte han seg for å bruke de store selskapene til å styrke sin popularitet.
Programmet ble kalt «Lån for aksjer». I all sin enkelhet gikk det ut på å la de rike låne staten penger mot sikkerhet i de statseide selskapene. Hvis ikke staten kunne betale tilbake lånene, ville de rike få overta selskapene.
Fordelene med ordningen var åpenbare: Lånene fylte statskassen på et blunk – og de sikret Jeltsin støtte fra landets rikeste, mest innflytelsesrike menn.
Oligarkene – den nye klassen av velstående – likte godt det lukrative trikset og investerte millioner av rubler. To av investorene kontrollerte til og med et par av Russlands store TV-stasjoner, som belønnet Jeltsin med gratisreklame under valgkampen.
Presidenten vant valget med 54 prosent. av stemmene. Men seieren gjenopplivet ikke den effektive ingeniøren Jeltsin. Hans siste regjeringsår var preget av dårlig helse, og nyttårsaften 1999 trakk Jeltsin seg fra presidentposten. Samtidig utpekte han Vladimir Putin som sin etterfølger, en blek KGB-agent som både Jeltsin og oligarkene var sikre på at de kunne kontrollere...
Jeltsin trådte tilbake nyttårsaften 1999. Den nye presidenten het Vladimir Putin.
Alle tok feil av embetsmannen Putin
Den tidligere KGB-agenten Vladimir Putin vender tilbake til Sovjetunionen i 1990 og innleder en karriere som embetsmann. Med tiden ender han i president Jeltsins innerste krets, der oligarkene får øye på ham.
Vladimir Putin løste oppgavene sine uten å gjøre særlig vesen av seg – enten han nå sto for borgermesteren i St. Petersburgs valgkampanje, var sjef for den russiske statens eiendomsadministrasjon eller ledet FSBs etterretningstjeneste. I mellomtiden samlet han kunnskap om maktforholdene i landet.
På slutten av 1990-tallet var president Jeltsin helt i lomma på en liten gruppe selvbevisste rikmenn. Oligarkene mente at de beste forretninger kunne gjøres i den politiske verden.
Jeltsin lette etter en arvtaker og testet tre menn i stillingen som statsminister. Alle feilet. Så valgte han den nye FSB-sjefen, Vladimir Putin. Oligarkene var enige – her var en mann som i 10 år bare hadde utført ordre. De ville lett kunne kontrollere ham.
Men de tok feil. Det tok bare fire dager før den første oligarken ble arrestert og Jeltsins datter sparket som presidentens rådgiver. Kort etter fikk oligarkene beskjed om å ikke blande seg inn i politikken mer. Skatt skulle de også betale.