Katarina kom til verden den 2. mai 1729 som datter av Christian August av Anhalt-Zerbst, som hersket over et par mindre tyske fyrstedømmer.
Hun var en begavet ung kvinne, og i 1745 ble hun gift med den russiske keiserinne Elisabets nevø – Karl Peter Ulrich. Katarinas mann var arving til tronen, så da Elisabet døde i 1762, overtok han makten som Peter 3. Den nye tsaren var selv tyskfødt, og han allierte seg derfor med Preussen, som inntil da hadde vært Russlands fiende. Beslutningen var særdeles upopulær blant store deler av den russiske adelen.
«Problemet er at hjertet mitt ikke tåler så mye som en time uten kjærlighet.» Fra Katarina den stores dagbok.
Etter et halvt år fikk Katarina – takket være en rekke støttespillere – avsatt mannen sin og tok selv makten. Inspirert av opplysningstidens idealer innførte den energiske keiserinnen en rekke reformer, og hun førte flere vellykkede kriger som sikret Russland kontroll over Krimhalvøya, Ukraina og deler av Polen. Seirene fikk mange av Europas herskere til å frykte den suksessrike keiserinnen.
Etter Katarinas død i 1796 spredte det seg en historie i Europa om endeliktet hennes. Ifølge fortellingen hadde hun omkommet av at en hest falt over henne mens hun hadde samkvem med den.
FOR OG IMOT: Katarina likte sex
Keiserinnen hadde stor appetitt. Ifølge russiske kilder kan kun ha hatt så mye som 22 elskere i løpet av regjeringstiden – de fleste av dem unge menn. Historien om hesten kan godt ha sin bakgrunn i Katarinas store sexlyst.
Hesten ga Katarina velvære hvis hun var nervøs eller urolig. «Jeg elsket lidenskapelig å ri», uttalte hun en gang, «jo villere, desto mer nøt jeg det.»
Erotisk kunstsamling sto i privaten. Rykter fortalte at Katarina hadde et sexrom der møblene var utsmykket med mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. Det finnes imidlertid ikke noe inventar fra et slikt rom som har overlevd til i dag.
Kilden til historien er ukjent, noe som tyder på at det dreier seg om en vandrehistorie som har spredt seg i Europa etter Katarinas død.
Historien dukket først opp flere tiår etter hennes død, noe som er et ytterligere indisium for at den ikke har noe for seg. Hvis Katarina rent faktisk hadde blitt knust under hesten, hadde historien etter all sannsynlighet blitt spredt med det samme.
Europa fryktet henne, og de falske ryktene om Katarina stammer sannsynligvis fra hoffene ved de europeiske fyrstehusene. Her oppsto det saftige historier om den krigerske keiserinnen, men mange av dem hadde absolutt ingen rot i virkeligheten.
KONKLUSJON: Fortellingen om det fatale hestesamleiet er usann
Grunnlaget for historien om Katarina den stores død under et samleie med en hest er ekstremt tynt. Den opprinnelige kilden til historien lar seg ikke finne, og beretningen dukker først opp flere tiår etter at keiserinnen døde.
Dødsstøtet for fortellingen er at historikerne godt vet hvordan den russiske herskeren døde. Den sanne historien er både mindre fargerik og anstøtelig enn myten.
Katarina ble kronet til keiserinne av Russland i Uspenskijkatedralen i Moskva den 22. september 1762.
Keiserinnen falt om 67 år gammel den 16. november 1796. Hun ble funnet litt etter klokken ni om morgenen da en av tjenerne – overrasket over ikke å ha blitt tilkalt – kom for å se til henne. Han fant henne angivelig ute på toalettet.
Katarina ble hjulpet inn i sengen, der hun lå bevisstløs mens legene prøvde å redde henne. Men livet sto ikke til å redde, og hun utåndet dagen etter i sin egen seng – uten en eneste hest til stede.
MYTEKNUSERNES DOM: Katarina døde i sin egen seng.
