Russerne ga opp
Lenins viktigste løfte til den russiske befolkningen var at han skulle få en slutt på krigen.
Etter lange forhandlinger med Tyskland og Østerrike-Ungarn inngikk sjefforhandler Trotskij en fredsavtale 3. mars 1918.
Avtalen innebar at Russland måtte avstå store landområder og ble sett på som en forræder blant sine allierte, England og Frankrike. Freden ble kort – i stedet brøt det ut borgerkrig.
Prisen steg, og sulten spredte seg
I bolsjevikenes Russland skulle ingen sulte, het det.
Men produksjonen av mat falt, og samtidig skjøt inflasjonen fart slik at bøndene ikke fikk noe igjen for å selge kornet sitt.
I 1920-årenes hungersnød døde opp mot ti millioner russere av sult. Og flere innbyggere grep til kannibalisme.
Mindretallene fikk ingen selvbestemmelse
Kunstnerisk frihet opphevet
Russiske kunstnere var blant de mest nyskapende i Europa i 1917 – Kasimir Malevitsjs «Sort firkant» er bare ett eksempel.
Friheten holdt til 1932, da Stalin innførte den «sosialistiske realisme» som et ledd i oppdragelsen av landets innbyggere.
17 år etter bildet «Sort firkant» malte Malevistj etter Stalins ønsker.
Tyskland kunne fort blitt en sovjetstat
Kommunismen vil neppe overleve hvis den bare finnes i ett land, advarte Karl Marx.
For Lenin var det derfor svært viktig å spre revolusjonen til resten av Europa.
I månedene etter første verdenskrig gjorde fattige arbeidere og sosialister opprør i blant annet Ungarn og Finland. Mest modne for revolusjon var tyskerne, som hadde tapt krigen.
Matrosene i Kiel og arbeidere i Berlin gjorde opprør, mens Bayern og byen Bremen ble erklært sovjetrepublikker.
Kaoset var komplett da den sosial-demokratiske forsvarsministeren Gustav Noske bestemte seg for å nedkjempe oppstandene.
Beslutningen førte til at kommunistene utviklet et intenst hat mot sosialdemokrater.
LES MER: Bli klokere på forløpet og konsekvensene av Den russiske revolusjon
Stalin konfiskerte Russlands landbruk
Bolsjevikene trengte sårt bøndenes og landarbeidernes støtte etter kuppet.
Derfor fordelte Lenin godseiernes jord blant bøndene.
Men landbruksjorden ble nasjonalisert allerede i 1929, da Stalin innledet en tvangskollektivisering av landbruket som samlet 25 millioner bønder i 250 000 storbruk (kolkhozer).
