Formelt sett er ikke Transnistria et land. Den lille utbryterstaten mellom Moldova og Ukraina erklærte sin uavhengighet for over 30 år siden og har sin egen regjering, forsvar, valuta og pass. Men republikken er ikke anerkjent av FN-landene og regnes offisielt som en del av Moldova.
Transnistrias fødsel fant sted i årene rundt Sovjetunionens fall. Her vokste det frem en spirende nasjonalisme blant moldoverne, i takt med at Sovjetunionen løsnet grepet om republikkene sine. Moldovas store russiske minoritet fryktet at Moldova skulle løsrive seg fra Sovjetunionen, og pro-sovjetiske separatister grunnla derfor en ny republikk i Transnistria og søkte om medlemskap i Sovjetunionen.
Før det kom så langt, gikk imidlertid Sovjetunionen i oppløsning i 1991. Etter en kortvarig krig inngikk Moldova og Transnistria fred, men republikkens politiske status forble uklar.
Lenin våker fortsatt over Transnistria – her foran rådhuset i hovedstaden Tiraspol.
Russerne holder republikken i live
Etter årtusenskiftet har Transnistria utviklet seg til å bli en isolert levning fra fortiden, hvor drømmen om sovjettiden fortsatt lever. Statuer av Lenin pryder byene, veiene er oppkalt etter sovjetiske ledere, og republikken har et flagg med hammer og sigd.
Etter Sovjetunionens fall utviklet Transnistria ekstremt tette bånd med Russland, som de facto holder den fattige republikken i live. Russland bygger skoler og sykehus, leverer strøm og utbetaler pensjon til de eldre. De fleste steder vaier det russiske flagget side om side med Transnistrias, og et stort antall russiske soldater er fast utstasjonert i republikken.
I 2022 har Transnistria kommet i søkelyset i forbindelse med krigen i Ukraina. Ifølge noen eksperter kan republikken bli det neste målet for Russland hvis invasjonen av Ukraina lykkes for russerne.