Collage av Kaliningrad og Königsberg

Østersjøens kruttønne – fra Königsberg til Kaliningrad

Den russiske enklaven Kaliningrad var under tysk herredømme i mange hundre år, inntil russerne invaderte området i 1945. Etter murens fall har området, som ligger inneklemt mellom Polen og Litauen, vært en politisk kasteball mellom Russland og Vesten.

Den russiske enklaven Kaliningrad var under tysk herredømme i mange hundre år, inntil russerne invaderte området i 1945. Etter murens fall har området, som ligger inneklemt mellom Polen og Litauen, vært en politisk kasteball mellom Russland og Vesten.

Shutterstock & Artepics/Imageselect

Omtrent 500 km fra Berlin og 800 km fra Oslo ligger Russlands ytterste utpost i Europa – den russiske enklaven Kaliningrad.

Kaliningrad gjør ikke mye vesen av seg på det europeiske kartet. Området er mindre enn Wales og ligger inneklemt mellom EU-landene Litauen og Polen.

Men etter Russlands invasjon av Ukraina og EUs påfølgende økonomiske sanksjoner, har det lille området blitt skueplass for en stor diplomatisk krise mellom Russland og EU.

Kaliningrads plassering i Europa

Kaliningrads plassering i Europa i forhold til Russland og Ukraina.

© Shutterstock

Fra murens fall til Ukraina-krigen

Siden murens fall i 1991 har Kaliningrads halve million innbyggere mottatt alt fra dagligvarer til produksjonsdeler med tog fra moderlandet Russland via den såkalte Suwalki-korridoren, som forbinder Kaliningrad med Hviterussland.

I juni 2022 klippet Litauen navlestrengen til Russland ved å håndheve sanksjonene på russiske varer vedtatt av EU kort tid etter Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022.

Litauen holdt tilbake russiske tog i flere uker og nektet å la sanksjonsrammede varer passere, med henvisning til EUs felles sanksjoner.

Det førte til at Russland truet med gjengjeldelsesaksjoner dersom transporten ikke fikk passere inn i Kaliningrad.

Og det er langt fra første gang Kaliningrad har spilt rollen som eksplosiv kruttønne i verdenskonflikter.

Sovjetunionen knuste Königsberg

I april 1945 erobret sovjetiske styrker Kaliningrad. Den gang var byen tysk og gikk under navnet Königsberg. Året etter omdøpte Sovjetunionen byen til Kaliningrad etter den kommunistiske stormaktens formelle statsoverhode, Mikhail Kalinin.

Under Potsdamkonferansen mellom USA, Storbritannia og Sovjetunionen noen måneder etter krigens avslutning tilfalt Kaliningrad Sovjetunionen.

Etter århundrer med tysk dominans hadde den tidligere tyske hansabyen, som hadde vært hovedstad i Øst-Preussen og under tysk herredømme siden 1255, falt i hendene på russerne for godt.

Utbombet Königsberg i 1944

Både vestmaktene og Sovjetunionen utsatte Königsberg for heftig bombing under 2. verdenskrig. Bildet er av byen etter britiske flyangrep i august 1944.

© Wikimedia Commons

Alle stedsnavn i det tidligere Königsberg ble erstattet av nye russiske navn, og en helt ny befolkning ble hentet til byen fra resten av Russland.

Som tyske Marion Dönhoff senere beskrev Den røde hærs invasjon av Königsberg – Nazi-Tysklands siste bastion i de siste dagene av 2. verdenskrig:

«Den (invasjonen, red.) var Øst-Preussens endelikt. 700 års historie var plutselig utradert».

Og det var ingen overdrivelse.

Slottet i Königsberg i 1895.

Slottet i Königsberg i 1895. Slottet brant ned under allierte bombetokter i august 1944. Slottets tykke murer sto imidlertid fortsatt. Det var lenge snakk om å gjenoppbygge det sentralt beliggende, store bygningskomplekset, men så ble restene av slottet sprengt i luften i 1968 etter personlig ordre fra generalsekretær Leonid Bresjnev.

© Wikimedia Commons

Strategisk militær utpost

Etter det russiske bombardementet og de allierte bombetoktene lå 80 prosent av byen i ruiner. Frem til 1949 fordrev russerne de knapt 300 000 gjenværende tyskerne fra byen.

Etter invasjonen kostet sykdom og vilkårlige henrettelser ytterligere 95 000 tyske borgere i Königsberg livet.

På ruinene av den utbombede tyske byen etablerte Sovjetunionen en viktig strategisk militær utpost.

Missiler avfyrt fra Kaliningrad kan nå langt inn i Europa, og Russland har under krigen i Ukraina sågar truet med å utplassere atomvåpen i den russiske enklaven.

Kaliningrad er også hjemsted for en stor trålerflåte for havfiske, og regionen sto for rundt 10 prosent av den sovjetiske fiskeindustrien.

Immanuel Kants gravsted i Kaliningrad.

Den tyske filosofen Immanuel Kant er nok det mest berømte bysbarnet fra Königsberg.

© Shutterstock

Immanuel Kant

Den verdenskjente tyske filosofen Immanuel Kant ble født i Königsberg i 1724 og døde i hjembyen i 1804. I dag huser Kaliningrad både et museum og en statue dedikert til filosofen.

Immanuel Kant er langt fra den eneste fremragende intellektuelle som er avlet av Königsberg. Det skyldes ikke minst at byens universitet i lange perioder holdt en høy standard.

Blant universitetets studenter og lærere finner man blant andre filosofen Johan Gottfried von Herder (1744-1803) og forfatteren E.T.A. Hoffmann (1776-1822).

Kaliningrad er Russlands gullegg

Under det sovjetiske styret kunne befolkningen i Kaliningrad komme seg enkelt til Moskva med tog.

Togreisen foregikk gjennom sovjetrepublikkene Latvia og Litauen samt Polen, som de facto var en del av østblokken siden det ble styrt av en kommunistisk diktator med sterke bånd til Kreml.

Da Sovjetunionen kollapset i 1991 og de tre nabolandene rev seg løs fra kommunismens lenker og ble selvstendige nasjoner, ble Kaliningrad plutselig avskåret fra moderlandet.

sovjetenes-hus-kaliningrad

På 1970-tallet oppførte russerne en gigantisk bygning kalt Sovjetenes hus på ruinene av byens sønderbombede hertug- og kongeslott. Fundamentet viste seg å ikke holde, og bygningen ble aldri tatt i bruk. I dag er bygningen kjent under navnet “den begravde roboten” fordi den ligner en robot som har blitt begravd fra hodet og ned.

© Wikimedia Commons

Forbindelsen til Russland ble ytterligere komplisert da alle de omkringliggende landene i løpet av få år ble innlemmet i både EU og NATO: Polen i 1999; de baltiske landene Latvia, Estland og Litauen i 2004.

Dette medførte at de russiske borgerne i den lille enklaven måtte søke om visum for å reise til Russland.

Som de fleste andre tidligere sovjetstater opplevde Kaliningrad en økonomisk resesjon gjennom 1990-tallet.

Dette endret seg da regionen i 1996 ble gjort til en spesiell økonomisk sone med skattelettelser for å tiltrekke seg utenlandsk kapital.

I dag er Kaliningrad den regionen i Russland som har sterkest økonomisk vekst.

Det skyldes ikke bare en enorm tilstrømning av russiske millionærer til området, men også det faktum at Kaliningrad er storprodusent av elektronikk og biler.

Kaliningrad er fortsatt russisk, men mange innbyggere føler at de er vel så mye europeere.

Innbyggerne kjører daglig over grensen til Polen for å handle, og mange drar på ferie til den populære polske havnebyen Gdansk.

Den geografiske isolasjonen fra Russland har skapt en enklave med sine røtter godt plantet i Russland, men med utsynet festet på EU.

Som den danske honorære konsulen i Kaliningrad, Arne Grove, uttalte i et intervju i den danske avisen Berlingske i 2014:

«Folk her er mer eksponert for oss i Norden og Europa; for våre verdier og vår måte å gjøre tingene på. De reiser og ferierer i Europa. De har lært oss å kjenne og har nærmet seg oss i måten å tenke på».

Ravkammeret i Königsberg

Håndkolorert bilde av ravkammeret i 1931, da rommet fortsatt var intakt og ikke sporløst forsvunnet som i dag.

© Wikimedia Commons

Rav og gull for milliarder forsvant sporløst

Kaliningrad har tiltrukket seg mange skattejegere opp gjennom årene.

Den russiske enklaven huset nemlig et verdifullt ravkammer til en verdi av nesten fire milliarder kroner som forsvant sporløst etter Sovjetunionens invasjon av byen i 1945.

Historien om ravkammeret begynner for over 300 år siden. Da fikk den daværende kongen av Preussen oppført en rekke veggpaneler dekorert med rav, gull og edelsteiner.

Det såkalte ravkammeret ble installert i Berliner Schloss, slottet i Berlin, men havnet på russiske hender da prøysserne i 1717 ga de verdifulle veggpanelene i gave til sin allierte, tsaren av Russland, Peter den store.

Ravkammeret ble installert i tsarfamiliens sommerresidens, Katarinapalasset og døpt «verdens åttende underverk».

Da Hitlers tropper invaderte Russland under andre verdenskrig, ble det verdifulle ravkammeret fraktet til et slott i Königsberg.

Da Königsberg ble bombet tidlig i 1945, var ravkammeret sporløst forsvunnet fra slottet.

Siden den gang har skattejegere og historikere uten hell forsøkt å lokalisere den uvurderlige skatten.

Det er mange teorier om ravkammerets siste hvilested.

Gjennom årene har forskere blant annet ment at kammeret skjuler seg i en tysk sølvgruve, på bunnen av en lagune eller i vraket av et sunket tysk krigsskip.

Russisk-ortodoks kirke i Kaliningrad.

Nyoppført russisk-ortodoks katedral fra 2006 i Kaliningrad. Kirken er den største i Kaliningrad.

© Shutterstock

En brikke i Putins maktspill

Russland har imidlertid ingen planer om å gi opp Kaliningrad. Den russiske enklaven er fortsatt en viktig brikke i Vladimir Putins maktspill i Europa.

Da Litauen i juli 2022 varslet stopp i transporten av trevirke, sement og alkohol til Kaliningrad i henhold til EUs sanksjonspakker, lyste det enda rødere for det bilaterale forholdet.

«Det vil bli truffet passende tiltak i nærmeste fremtid. Konsekvensene vil ha stor negativ innvirkning på den litauiske befolkningen», lød trusselen fra lederen av Kremls sikkerhetsråd, Nikolaj Patrusjev.

750 års historie

Før 1255 – Tvangste

Før Königsberg ble grunnlagt lå det en borg på stedet kalt Tvangste.

1255 – Cönigsberg

Den teutoniske ridderorden anlegger en ny borg og gir den navnet Cönigsberg.

1347 – Hansaby

I 1347 blir byen en del av Hansaforbundet.

1918 – Øst-Preussen

Etter 1. verdenskrig blir det prøyssiske området delt i to. Königsberg blir sentrum for Øst-Preussen.

1945 – Sovjetisk enklave

Königsberg erobres av Sovjetunionen og omdøpes til Kaliningrad.

Ludwig Hermanns maleri: Königsberg.

Ludwig Hermann var en tysk maler som spesialiserte seg på byprospekter, men forholdt seg relativt fritt til sine motiver. Her er det et vinterrammet Königsberg han fabulerer over.

© Artepics/Alamy/ImageSelect

Fra Tvangste til Kaliningrad

Både Tysklands og Prøyssens grenser har vært meget flytende opp gjennom historien. Det har satt et markant preg på Königsberg, som ved flere anledninger har vært kasteball i storpolitiske spill.

Før 1255 – Tvangste

Königsberg/Kaliningrad ligger ved Pregolja-elvens munning (tidligere Pregel) i Østersjøen. Før Königsberg ble grunnlagt, lå det en borg på stedet kalt Tvangste.

1255 – grunnleggelse

I 1255 river Den teutoniske ridderorden den gamle borgen og anlegger en ny som får navnet Cönigsberg. Navnet skyldes kong Ottokar 2. av Bøhmen, som ledet et korstog som endte med at området ble kristnet.

1347 – hansaby

Königsberg får kjøpstadsprivilegier i 1286. I 1347 blir byen en del av Hansaforbundet. Hansabyene var en mektig sammenslutning av nordeuropeiske byer som dominerte østersjøhandelen gjennom store deler av middelalderen.

Prøyssisk

Königsberg har vært tysk, og da primært prøyssisk, gjennom det meste av sin historie. Så tidlig som under den andre delingen av Polen i 1772 startet en tilbakevendende tradisjon for å dele det prøyssiske riket i to.

Øst-Prøyssen

Etter 1. verdenskrig blir det prøyssiske området delt i to igjen. Königsberg blir sentrum for Øst-Preussen, klemt inne mellom Litauen, Polen og fristaden Danzig.

Sovjetisk enklave

I 1939 gjenerobrer tyskerne Øst-Preussen. Etter nazistenes nederlag blir Königsberg igjen skilt fra Tyskland og denne gangen permanent. Königsberg blir en sovjetisk enklave og omdøpt til Kaliningrad.