Kampsport reddet Putin fra gatekriminalitet
Vladímir Vladímirovitsj Putin ble født den 7. oktober 1952.
Den lille gutten med det lyse håret og de kalde, blå øynene vokste opp i fattige kår i femte etasje i en liten leilighet i Leningrad (i dag St. Petersburg) som foreldrene hans måtte dele med to andre familier.
Forholdene i den bare 20 kvadratmeter store leiligheten var forferdelige. Taket var lekk, det var ikke noe bad eller varmt vann, og trappeoppgangen var befengt med rotter.
Samtidig bar Putins foreldre på psykiske og fysiske arr som den utmattende krigen med Nazi-Tyskland hadde etterlatt.
Som barn i etterkrigstidens ødelagte Leningrad fikk Vladimir Putin raskt rykte på seg for å være en hensynsløs slagsbror som var uregjerlig på skolen og for i strupen på mye eldre gutter.
Vladimir Putin var forutbestemt til å bevege seg nedad en kriminell løpebane, men hans evne til å slåss ble også hans livline.
Som 11-åring begynte han med judo, og Putin ga senere kampsporten æren for at han slapp unna gatelivets kvelertak.
Vladimir Putin på fanget av sin mor, Maria Ivanovna Putina, i Leningrad. Bildet er fra juli 1958, da Putin var knapt seks år gammel.
Putin ville være Russlands James Bond
Det var imidlertid ikke bare kampsport som opptok den unge Vladimir Putin.
Som 15-åring så han den populære sovjetiske filmen «Skjoldet og sverdet». Filmen følger den sovjetiske spionen Alexandr Belov, som infiltrerer nazistenes SS under andre verdenskrig og nærmest egenhendig redder moderlandet.
«Jeg syntes det var fantastisk at én mann med sin innsats kunne oppnå det som hele hærer ikke kunne. En spion kunne avgjøre skjebnen til tusenvis av mennesker, fortalte Putin i portrettboken «First Person» fra 2000.
“For 50 år siden lærte Leningrads gater meg en regel: Hvis kampen er uunngåelig, skal man slå først”. Vladimir Putin
Putin elsket spionserien «Skjoldet og sverdet», hvor en sovjetisk spion infiltrerer Nazi-Tyskland.
Vladimir Putin drømte om å bli det sovjetiske svaret på James Bond og gikk beinhardt inn for å bli ansatt av KGB.
Da Putin var ferdig med jusstudiene i 1975, søkte han seg inn på en KGB-skole. Her fikk han grundig opplæring i kontraspionasje og ble senere spesialist på spionasje i utlandet.
Mens Putin jobbet seg oppover KGBs rangstige på slutten av 1970-tallet og begynnelsen på 1980-tallet, møtte han den fem år yngre Aeroflot-flyvertinnen Ljudmila. De giftet seg i 1983 og fikk like etter døtrene Mariya og Yekaterina sammen.
Vladimir Putin håpet å bli utplassert i spionredet Berlin, men endte i stedet opp i østtyske Dresden i 1985.
Under dekke som tolk jobbet han først og fremst med å overvåke mediene og samle inn presseklipp til KGB. Ikke akkurat en spionjobb som fikk adrenalinet til å pumpe rundt i kroppen.
Murens fall i 1989 satte en brå stopper for Putins karriere i det nå tidligere DDR, og i 1990 vendte Putin hjem med familien til et Sovjetunionen på randen av kollaps.
«Jeg sov med en pistol under puten. Slik var tidene,» sa Putin senere om livet i det voldsherjede Leningrad på begynnelsen av 1990-tallet.
Tilbake i Leningrad tok imidlertid Putins karriere fart, og på mindre enn 10 år gikk han fra en lavt rangert KGB-offiser til den øverste lederen i verdens største land.
Jeltsin hjalp Putin til makten
Veien til toppen går som kjent ofte gjennom mektige menn, og på sin vei oppover Russlands politiske rangstige var Vladimir Putin formidabel til å knytte bånd til makthavere.
Forholdet til hans gamle lærer på jusstudiet, professor Anatolij Sobtsjak, ble helt avgjørende.
Da Sobtsjak vant det første borgermestervalget i St. Petersburg i 1991, ansatte han Putin som sin høyre hånd. Putin tok jobben, og sa samtidig opp jobben i KGB.
I 1996 avsatte velgerne borgermester Sobtsjak, og Putin ble stående uten jobb. På det tidspunktet var imidlertid Putins sikte allerede rettet mot maktens sentrum i Moskva.
Putin søkte til hovedstaden i juni 1996 og gjorde en rask karriere takket være forbindelsene han hadde knyttet i St. Petersburg.
Bak Kremls murer kjempet president Boris Jeltsin for sin politiske overlevelse. Russland hadde vært plaget av hyperinflasjon etter murens fall, og hadde en gigantisk gjeld og en regjering som var svært upopulær.
Som en av få i Kreml forble Putin lojal mot Jeltsin og hans indre krets, kjent som «Familien».
Som takk utnevnte Boris Jeltsin i 1998 den praktisk talt ukjente Vladimir Putin til visestabssjef og sjef for Russlands føderale sikkerhetstjeneste, FSB (tidligere KGB).
Året etter ble Putin utnevnt til landets nye statsminister, og da Jeltsin kunngjorde sin avgang den 31. desember 1999, innsatte han Vladimir Putin som Russlands fungerende president.
Vladimir Putin kom til Kreml i 1996, og steg raskt i anseelse hos president Boris Jeltsin. I 1999 utnevnte Jeltsin den unge Putin til statsminister, og da Jeltsin trådte tilbake som president ved årets utgang, overtok Putin posten som president.
Putin vil gjenreise Russlands storhet
Vladimir Putins posisjon som landets leder ble beseglet under valget i mars 2000, som han vant med litt over halvparten av stemmene – godt hjulpet på vei av sitt nære bånd til den russiske mediemogulen Boris Berezovskij, som propaganderte for Putin på TV-kanalene sine.
Vennskapet mellom Putin og Berezovskij ble imidlertid raskt til en isfront.
Etter maktovertakelsen tvang Putin Berezovskij og flere andre av landets mediemoguler til å selge sine medieimperier til staten og flykte til utlandet. Det skjedde etter at flere journalister hadde laget kritiske programmer om Putin.
Kritikere av Putin er gjennom årene blitt fengslet eller til og med forgiftet, som var tilfelle med dissidenten Aleksandr Litvinenko i 2006 og den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj (bildet) i 2020.
Samtidig beordret Vladimir Putin landets rike oligarker til å holde seg langt unna politikk. I tillegg iverksatte han en rekke reformer som sentrerte en større del av makten i Russland over i presidentembetet.
Kanskje viktigst av alt er at Vladimir Putin sikret seg kontrollen over det tidligere sovjetiske gassmonopolet Gazprom, som i dag leverer ca. 40 prosent av all naturgass til EU.
Putin uttalte en gang: «Den som vil ha Sovjetunionen tilbake har ingen hjerne. Den som ikke savner Sovjetunionen har intet hjerte».
Med den pågående invasjonen av Ukraina i tankene, ser det imidlertid ut til at Putin har mistet både hjertet og hodet til drømmen om et nytt Sovjetunionen.
Og dette er ikke første gang Putin prøver å utvide Russlands territorium med militærmakt.
En av hans første oppgaver som regjeringssjef var å beseire opprørerne i Kaukasus-republikken Tsjetsjenia og skape ro i regionen.
I 2008 gikk Putins tropper inn i en annen tidligere sovjetrepublikk, Georgia, og okkuperte områdene Abkhasia og Sør-Ossetia.
«Den som vil ha Sovjetunionen tilbake har ingen hjerne. Den som ikke savner Sovjetunionen har intet hjerte». Vladimir Putin
Vladimir Putin råder over en hær på cirka én million mann. I tillegg kommer vel 700 000 i reservestyrkene. Her inspiserer Putin serbiske soldater i Beograd i 2019.
Seks år senere annekterte Russland den ukrainske halvøya Krim og satte i gang den krigen som i dag har utviklet seg til en invasjon av hele Ukraina.
Russlands aggressive fremferd burde imidlertid ikke komme som noen stor overraskelse. Vladimir Putin vokste opp i en rå verden og har alltid levd etter mottoet om at den sterkeste overlever.
Som Putin selv sa det i oktober 2015, under det årlige møtet i Valdaj diskusjonsklubb i badebyen Sotsji:
"For femti år siden lærte Leningrads gater meg en regel: Hvis kampen er uunngåelig, skal man slå først.»
Vladimir Putin - mesteren av macho-stunts
Opp gjennom årene har den russiske presidenten iscenesatt seg selv som en sterk og fryktløs machomann som henger med MC-gjenger, harpunerer hvaler, nedlegger tigre og forserer Sibirs barske terreng på hesteryggen i bar overkropp.
Vladimir Putin poserer på Krimhalvøya med en gjeng MC-folk fra den russiske MC-klubben Nattulvene.
Putin redder filmteam fra sibirsk tiger
I 2008 besøkte Vladimir Putin Ussuri nasjonalpark, der et filmteam var i ferd med å dokumentere livet til den sjeldne sibirske tigeren. Plutselig angrep tigeren TV-teamet, men Putin avverget ifølge russisk TV katastrofen ved å skyte rovdyret med en bedøvende pil.
«Det var et mirakel,» uttalte filmskaperne til russisk statlig fjernsyn.
Bildet av Putin som kneler ved den bedøvede tigeren gikk verden rundt, men det har siden blitt sådd tvil om bildets ekthet. I 2012 sto russiske miljøaktivister frem og fortalte at tigeren på bildet stammet fra en dyrehage og at den var kjørt flere hundre kilometer før den ble fotografert sammen med presidenten.
Inntok sibirsk villmark i bar overkropp
I 2009 offentliggjorde Vladimir Putin en rekke feriebilder fra et opphold i den sibirske regionen Tuva, som virkelig pustet til hans actionman-image. Iført grønne militærbukser og med et stålsatt blikk forserer presidenten det barske terrenget på hesteryggen – i bar overkropp. Noen av bildene viste dog også statsmannen fra en litt blidere side, der han håndforer hesten sin etter den ville rideturen.
Skjøt hval med armbrøst
Putin har gjort det til en sport å dyrke PR-stunts som iscenesetter hans macho-egenskaper og hans pakt med den russiske naturen. I 2010 offentliggjorde den russiske statslederen sin vane tro årets feriebilder til den russiske befolkningen. Her kunne de bl.a. se Putin skyte en hval med en armbrøst. Pilen fra armbrøsten var designet for å samle inn skinnprøver fra hvalen. Det tok dog fire forsøk før presidenten rent faktisk traff det store dyret.
Putin henger med MC-gjeng
Den russiske MC-klubben «Nattulvene» med ca. 5000 medlemmer er klippefaste støtter av Putin, og respekten er tilsynelatende gjensidig. I hvert fall har MC-klubbens leder fått en orden av presidenten på grunn av «gruppens patriotiske arbeid». Vladimir Putin opptrer jevnlig sammen med lærvestene for å pleie sitt image som Russlands harde negl.