Russlands første folkevalgte president, Boris Jeltsin, overtok i 1991 en union i oppløsning. Flere tidligere sovjetrepublikker, blant annet i Baltikum, hadde benyttet anledningen til å rive seg løs fra unionen.
Jeltsin forsøkte å fylle den slunkne statskassen ved å selge statlige oljeselskaper og lansere programmet «Lån for aksjer». I bytte for lån til staten fikk rike russere, kalt oligarker, aksjemajoriteten i et statseid selskap. Men mange lån ble aldri fullt tilbakebetalt. I dag har denne svindelen gjort oligarkene styrtrike – og det russiske samfunnet enda mer ulikt.
1. Mikhail Khodorkovskij (130 mrd. kr. – 2003)
Khodorkovskij var Russlands rikeste mann med en formue på 130 mrd. kr. da han ble arrestert og anklaget for bl.a. hvitvasking i 2003.
Oljemagnat endte som systemkritiker
I 1987 ble den 24 år gamle Mikhail Khodorkovskij mangemillionær på videresalg av importvarer som vesterlandsk sprit og ettertraktede utenlandske datamaskiner.
Da president Jeltsin solgte ut statens selskaper, kjøpte Khodorkovskij verdens fjerde største oljeselskap, russiske Yukos, for 2,6 mrd. kr. Ifølge eksperter var prisen latterlig lav. Jeltsin stakk til seg pengene og brukte dem på valgkampen i 1996. «Det var ikke mange regler den gangen», uttalte Khodorkovskij i senere intervjuer.
Da Khodorkovskij ville ekspandere selskapet internasjonalt på begynnelsen av 2000-tallet, grep den nye russiske presidenten, Vladimir Putin, inn. Russisk energisektor skulle forbli i Russland, mente Putin og fikk Khodorkovskij pågrepet på en flyplass. Etter 10 års fengsel for skattefusk ble Khodorkovskij benådet av Putin. Han dro straks til Europa, der han hadde over 100 mill. dollar i ulike skatteparadiser. Khodorkovskij er i dag en av Putins sterkeste kritikere og talsmann for å reformere det russiske samfunnet.
2. Roman Abramovitsj (80 mrd. kr. – 2015)
Abramovitsj ble nødt til å selge Chelsea i 2022, da han ble rammet av internasjonale sanksjoner som følge av Russlands invasjon av Ukraina.
Fotballtulling tjente grovt på grisefarmer
Den tidligere dukkefabrikanten Roman Abramovitsj spadde inn formuer etter at privat virksomhet ble tillatt for sovjetiske borgere i 1988. Pengene kom bl.a. fra grisefarmer og kreativ handel med olje og bensin. I 1992 ble Abramovitsj dømt for bevisst å ha solgt den samme forsendelsen med drivstoff til to kunder.
Abramovitsj kom seg imidlertid raskt på beina igjen, og sammen med den velstående Boris Berezovskij etablerte han et handelsimperium med adresse i skatteparadiset Gibraltar. De ble begge stinkende rike, men uenigheter om eierskapet fikk samarbeidet til å eksplodere og i 2011 saksøkte Berezovskij sin tidligere partner for 3 mrd. pund.
Abramovitsj ble et kjent navn i Vesten da han i 2003 kjøpte den engelske storklubben Chelsea F.C. for 140 mill. pund. Englands tidligere sportsminister Tony Banks uttalte ved den anledningen: «Vi må undersøke hvor pengene kommer fra».
Ifølge engelske aviser brukte Abramovitsj sine kontakter i fotballverdenen til å sikre at VM i fotball ble arrangert i Russland i 2018.
3. Arkadij Rotenberg (35 mrd. kr. – 2014)
Vladimir Putin (th.) har tatt millioner fra statskassen for å støtte judo og vennen Rotenberg (tv.).
Brytemakker overøses med penger og titler
Vladimir Putin var en vill slagsbror i tenårene inntil vennen Arkadij Rotenberg lærte ham å bryte i den lokale sportsklubben. Rotenberg ble senere judolærer, og i 1990 begynte han å trene sin gamle venn Putin. I takt med at Putins makt økte, dryppet det også på Rotenberg da judoklubben hans bl.a. mottok et offentlig tilskudd på 180 millioner dollar.
Da Putin ble president i Russland i 2000, satte han judolæreren i spissen for selskapet Rosspirtprom, som kontrollerte 30 prosent av det russiske vodkamarkedet. Siden den gang har Rotenberg tjent milliarder på vennskapet og befinner seg ifølge amerikanske myndigheter i «det russiske lederskapets indre krets».
Judolærerens formue er plassert i fond som bl.a eier et 2500 m2 stort engelsk palass med egen kino. I 2021 lekket journalister de såkalte Pandora Papers. Noen av de inntil nå hemmelige dokumentene avslører at Rotenberg gir råd til den russiske eliten om hvordan de kan stikke vekk penger i utlandet.
4. Vladimir Potanin (220 mrd. kr. – 2022)
Potanin er i dag offisielt Russlands rikeste mann.
Forretningsmann var hjernen bak milliardsvindel
I det gamle Sovjetunionen var Vladimir Potanin embetsmann i departementet for utenrikshandel. Men da unionen kollapset, så han raskt sitt snitt til å endre yrkesvalg. Han brukte de mange forbindelsene han hadde knyttet i departementet til å bli en driftig forretningsmann og også snart økonomisk rådgiver for den russiske regjeringen.
Sammen med økonomen og politikeren Anatolij Tsjubajs utviklet han programmet «Lån for aksjer», hvor russiske forretningsmenn kunne kjøpe aksjer i statseide selskaper mot å gi lån til staten. Programmet var dypt korrupt og skapte de fleste av landets rikeste oligarker.
Med oligarken Roman Abramovitsj kjøpte Potanin verdens største nikkelprodusent i 2012: Norilsk Nickel. Selskapets gruver i Sibir er Russlands skitneste, med et årlig utslipp på 2 millioner tonn svoveldioksid, om lag 2 prosent av verdens samlede utslipp. I 2020 forårsaket selskapet en enorm miljøkatastrofe da 21 000 tonn diesel rant ut i Sibir.
5. Boris Berezovskij (26 mrd. kr. – 1997)
Berezovskij var i mange år en av Putins største kritikere. Han ble arrestert i 2003, og bar da en maske av Putins ansikt – uten tvil for å provosere den russiske presidenten.
Kritiker endte opp kvalt på toalettet
På 1990-tallet kjøpte ingeniøren Boris Berezovskij opp statseide virksomheter på rekke og rad via det utbredte «Lån for aksjer»-programmet. Berezovskij ble medeier i Russlands største TV-kanal, Kanal 1, flyselskapet Aeroflot og oljeselskapet Sibneft.
I 1999 ble Berezovskij valgt inn i det russiske parlamentet Dumaen, og støttet året etter den nye presidentkandidaten Vladimir Putin med millioner gjennom sine selskaper og propaganda på Kanal 1. Men da han så hvordan Putin samlet all makt rundt seg, begynte han å kritisere presidenten og fratrådte til slutt sin stilling med ordene: «Jeg vil ikke ta del i dette landets ruin og tilbakevending til et autoritært styre».
Berezovskij flyktet til England og levde som milliardær i eksil inntil han ble funnet død i sitt luksuspalass i 2013. Den første forklaringen lød på selvmord, men påfølgende undersøkelser pekte på drap ved kvelning. Berezovskijs datter Elizaveta uttalte senere:
«Jeg tror ikke de likte det faren min sa. Han sa at Putin var en fare for hele verden».