Etter avslutningen på andre verdenskrig ble tusenvis av sovjetiske krigsmonumenter til minne om seieren over Tyskland reist over hele Europa, spesielt i østblokklandene.
Med Sovjetunionens sammenbrudd ble utallige kommunistiske monumenter og statuer ødelagt eller fjernet, spesielt i land som Polen, Ungarn og Litauen, men størstedelen av krigsmonumentene overlevde faktisk.
Historikeren Mischa Gabowitsch fra Wien universitet har i sin forskning undersøkt hvorfor.
Han har kommet til at seiersmonumentene hadde en sammensatt historie fordi de også hyllet landets egne soldater og ikke ble ansett som politiske på samme måte som de kommunistiske monumentene. Dessuten hadde mange blitt bygget på krigsgraver og var beskyttet av ulike avtaler og Genèvekonvensjonen.
Etter annekteringen av Krimhalvøya og spesielt Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har imidlertid de sovjetiske monumentene blitt en politisk krigssone, som mange av de tidligere østblokklandene nå aktivt river ned. Men Russlands svar er å bygge nye – også langt unna landets egne grenser.
Frigjøringsmonumentet i Kirkenes er Norges mest kjente russiske krigsmonument. Det ble oppført i 1952, og her feires fortsatt Norges frigjøring under andre verdenskrig hvert år.
Rikinger betaler for monumenter i utlandet
Seiersmonumentene over andre verdenskrig er en del av en større russisk kampanje som skal spre fortellingen om at det var Russland som reddet Europa fra nazistene.
Et av de største utenfor Russland er Seiersmonumentet i den israelske byen Netanya, som først og fremst ble betalt av russiske milliardærer med tilknytning til Israel. Både Russlands president Vladimir Putin og Israels statsminister Benjamin Netanyahu var til stede under åpningen i 2012, som avslørte en stor steinskulptur og en labyrint. Budskapet var klart: Å vise hvordan russiske soldater hadde kjempet for å stoppe holocaust.
I 2005 sto et russisk krigsmonument i Hollywood ferdig, som var betalt av en interesseorganisasjon for russiske soldater. Det skjedde ikke uten protester. Som en demonstrant uttalte: «Det er som å reise et monument som hyller nazistene.»
Åpningen av seiersmonumentet i Netanya styrket forholdet mellom Russland og Israel.
Ti nye monumenter i Norge
Men Norge er imidlertid utvilsomt det landet der Russland har hatt størst suksess med å sette opp nye krigsmonumenter. I løpet av de siste ti årene har russiske myndigheter fått tilsagn til å bygge ti nye minnesmerker i landet, og mange av dem er allerede ferdigstilt.
Utviklingen skyldes blant annet en spesiell lovgivning som gjør at Russland ikke trenger å gå til den norske stat, men kan få tilsagn direkte fra de lokale norske kommunene.
Sovjetunionen mistet rundt 2900 soldater under frigjøringen av Finnmark fra 23. oktober 1944 til 26. april 1945, så ønsket om å bygge minnesmerker er i prinsippet logisk nok. Retorikken fra russisk side viser imidlertid at minnesmerkene er en del av et større politisk spill.
Utviklingen har blitt kritisert av blant annet norske meningsdannere. Den 20. april 2022, i kjølvannet av invasjonen av Ukraina, holdt en talskvinne for det russiske utenriksdepartementet en pressekonferanse hvor det ble lagt frem 70 eksempler på vandalisme av russiske monumenter i Europa. Norge ble som eneste land fremhevet som et positivt eksempel på russisk samarbeid om historiske minnesmerker.
I forbindelse med opprettelsen av ny «patriotisk utdanning» for unge initiert av Vladimir Putin i 2021 har Norge også blitt fremhevet som eksempelet på hvordan andre stater bør behandle russiske krigsminnesmerker.
Russland har også begynt å dele ut medaljer til nordmenn som vedlikeholder og tar vare på russiske krigsgraver i landet.
I dag er det anslått at det er rundt 14 000 russiske monumenter fra andre verdenskrig over hele verden. En stor del befinner seg i Øst-Europa, hvor mange nå blir fjernet igjen eller bare får lov til å forfalle etter invasjonen av Ukraina. I andre vestlige land står krigsmonumentene splitter nye og skinnende – kampen om fortellingen om andre verdenskrig raser fortsatt.