Russland har stjålet mer enn 110 000 historiske gjenstander fra Ukraina
I disse dager plyndrer russiske soldater ukrainske museer og utgravningssteder for utallige gjenstander - og det er ikke noe nytt. En stor studie har avdekket hvordan dette har foregått i århundrer.
Det var tomme utstillingsmontre overalt på det regionale museet i Kherson etter at russerne forlot byen i desember 2022.
Siden Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014 har ukrainske myndigheter beskyldt russerne for å plyndre landet for kulturhistoriske gjenstander og i hemmelighet transportere dem til Russland.
Men dette er ikke noe nytt fenomen.
Helt siden 1700-tallet, da det russiske imperiet begynte å erobre deler av dagens Ukraina, har russiske herskere sett det som sin rett å tømme Ukraina for arkeologiske funn gjort i landet.
Omfanget av den mange hundre år lange plyndringen er nå offentliggjort i en undersøkelse gjennomført av det prisvinnende ukrainske mediet Texty, som driver med grave-journalistikk om alt fra ulovlig gruvedrift til russisk propaganda.
Etter et års arbeid har Texty kommet frem til at to russiske museer - Eremitasjen i St. Petersburg og det statlige historiske museet i Moskva - til sammen har rundt 110 000 historiske gjenstander som er funnet eller laget i Ukraina, og som rettmessig burde tilhøre den ukrainske staten.
Det reelle antallet gjenstander er sannsynligvis høyere, ettersom store deler av begge museenes samlinger er gjemt bort i magasiner og derfor ikke kan ses eller undersøkes i detalj.
Arkeologer hentet systematisk gjenstander til Russland
Studien viser at det hovedsakelig var fra 1700-tallet, da Ukraina ble erobret fra det osmanske riket av det russiske imperiet, at landets kulturarv systematisk begynte å bli fraktet til Russland.
Alt fra kunst til våpen, kart, arkeologiske funn og relikvier ble fraktet til Russland. Ofte ble hele team av russiske arkeologer sendt til Ukraina for å finne spesielt interessante gjenstander som kunne pryde utstillinger hjemme i Russland.
Her ses dørene til den jødiske synagogen i den ukrainske byen Tsjortkiv (til venstre). De ble stjålet i 2014, men dukket på mystisk vis opp på et museum i Moskva i 2017 (til høyre). Museet sier at de kjøpte dørene på lovlig vis.
I 1912 snublet en ukrainsk gjetergutt over et gullbeger på en åker som viste seg å stamme fra graven til kong Kubrat, en stor hersker på 600-tallet. Pereshchepina-skatten, som den senere ble kalt, består av mer enn 800 gjenstander, deriblant vakre begere, ringer og beltespenner i gull, og er fortsatt det mest verdifulle funnet som noensinne er gjort i både det russiske imperiet og Sovjetunionen.
Men til tross for at kong Kubrat aldri hadde noe med Russland å gjøre, ble skatten straks sendt til St. Petersburg, der den befinner seg den dag i dag.
En liten del av den enorme Pereshchepina-skatten på museet Eremitasjen i St. Petersburg.
Under Sovjetunionen skjedde det ingen endringer. Flotte kunstgjenstander fra bysantinsk tid ble fjernet, og mange gjenstander ble til og med solgt til utlandet for å hjelpe den kriserammede sovjetiske økonomien.
Saken er rettslig og historisk komplisert
Håpet er at de russiske museene etter hvert kan presses til å levere tilbake noen av gjenstandene, slik for eksempel British Museum i London de siste årene har begynt å levere tilbake gjenstander som ble tatt fra de afrikanske koloniene på 1800-tallet. Men situasjonen her er annerledes.
"Fra et juridisk synspunkt er det umulig. For Ukraina var en del av det russiske imperiet og deretter Sovjetunionen da gjenstandene ble tatt", forklarer Denys Yashny, som er ledende forsker i en ukrainsk gruppe som har som mål å dokumentere kulturelle tap under krigen mellom Russland og Ukraina.
Siden Ukraina var en del av Russland på den tiden, kan den russiske staten hevde at de har like stor rett til gjenstandene. Men Ukraina nekter å akseptere dette, og på sikt vil kampen mellom de to landene utvilsomt også handle om retten til den historiske kulturarven.