Ukrainsk og russisk språk

Ukrainsk og russisk – hva er forskjellen?

Språket har vært en kamparena i Ukraina i flere århundrer. Tsar Nikolaj kalte det ukrainske språket for «lillerussisk», og tsar Putin vil ikke akseptere at det er snakk om to selvstendige språk. Og er det egentlig det?

Språket har vært en kamparena i Ukraina i flere århundrer. Tsar Nikolaj kalte det ukrainske språket for «lillerussisk», og tsar Putin vil ikke akseptere at det er snakk om to selvstendige språk. Og er det egentlig det?

Shutterstock

Uttale på liv og død

Da de nederlandske motstandsfolkene skulle avsløre tyske spioner under andre verdenskrig, ba de den mistenkte om å uttale navnet på byen Scheveningen. På nederlandsk uttales den første stavelsen som «skheh», på tysk uttales den «sheh».

Under krigen i Ukraina utspiller lignende scenarier seg.

Hvis ukrainske soldater støter på en person de mistenker for å være russisk soldat, ber de ham vanligvis om å uttale navnet på en bestemt type ukrainsk brød kalt «paljanytsja».

«Paljanytsja er nemlig en såkalt sjibbolet – et ord hvis uttaleform er karakteristisk for et språk, og som det er nesten umulig for fremmede å uttale.

På ukrainsk uttales y-en i paljanytsja med en svak y-lyd, mens russere uttaler en sterk i-lyd i den posisjonen. Russere og ukrainere uttaler med andre ord to forskjellige lyder, noe som gjør det enkelt å finne ut om det er en russer eller en ukrainer som snakker.

Video: Spesielt ord avslører russiske soldater

Denne videoen viser en ukrainsk mann som nærmer seg ukjente soldater og roper til dem at de skal si «paljanytsja» – et navn på et spesielt ukrainsk brød. Er soldatene russiske, vil uttalen deres avsløre dem, fordi de ikke kan uttale ordet på korrekt ukrainsk.

Hvor stammer ukrainsk og russisk fra?

Som nederlenderne før dem har ukrainerne altså forvandlet språket sitt til et våpen i krigssonen.

Men hvilke forskjeller og likheter finnes det egentlig mellom det russiske og det ukrainske språket?

For å finne svar på det spørsmålet må vi reise over tusen år tilbake i tiden.

I det 9. århundret var Ukrainas hovedstad, Kyiv, sentrum i Europas største stat, Kievriket.

Det enorme riket strakte seg over det vi i dag kjenner som Ukraina, Hviterussland og den nordvestlige delen av det moderne Russland.

Slaviske språk og deres geografiske utbredelse

Opp gjennom historien har de slaviske språkene utviklet seg til de østslaviske språkene (russisk, ukrainsk og hviterussisk), vestslaviske språkene (polsk, tsjekkisk, slovakisk) og sørslaviske språkene (bosnisk, slovensk, serbisk, bulgarsk, makedonsk og kroatisk).

© Wikimedia Commons

Gammelrussisk og norrønt

I Kievriket snakket folkene opprinnelig gammelrussisk.

Opp gjennom 1300- og 1400-tallet ble det gammelrussiske språket delt opp i de tre østslaviske språkene russisk, ukrainsk og hviterussisk.

Utviklingen av den østslaviske språkstammen kan sammenlignes med den norrøne. Norrønt var også et felles språk i Norden under vikingtiden, som senere utviklet seg til dansk, norsk, svensk, færøysk og islandsk.

Det tidlige, klassiske kyrilliske alfabetet

De tre østslaviske språkene – russisk, ukrainsk og hviterussisk – oppsto som følge av en deling av gammelrussisk for cirka 800 år siden. Alle de tre østslaviske språkene benytter hver sin utgave av det kyrilliske alfabetet. På bildet: det tidlige, klassiske kyrilliske alfabetet.

© Wikimedia Commons

Ukrainsk ble undertrykt i flere århundrer

I de påfølgende århundrene ble Ukrainas historie preget av mange omveltninger og oppgjør.

På midten av 1300-tallet kom Ukraina under polsk og litauisk kontroll.

Fra 1700-tallet og frem til Murens fall i 1989 hørte Ukraina under russisk og sovjetisk overherredømme – fraregnet et par år mellom den russiske revolusjonen i 1917 og Sovjetunionens innlemmelse av Ukraina i 1922, da Ukraina var en selvstendig stat.

Tsar Nikolaj den 2. av Russland

Den siste russiske tsaren, Nikolaj 2., var en blant mange russiske nasjonalister som nektet å akseptere det ukrainske språket som annet enn en dårlig russisk dialekt – også kalt «lillerussisk».

© Wikimedia Commons

Det særegne ukrainske språket led mye under russisk styre. Flere russiske nasjonalister nektet til og med å anerkjenne ukrainsk som et selvstendig språk. De kalte det hånlig en russisk dialekt kalt «lillerussisk».

I 1863 uttalte den russiske innenriksministeren Pjotr Valujev at «et eget ukrainsk språk har aldri eksistert, eksisterer ikke i dag og vil aldri noensinne eksistere».

Russlands siste tsar, Nikolaj 2., delte det synet. Han uttalte på et tidspunkt: «Det finnes ikke noe ukrainsk språk, bare dyslektiske bønder som snakker ‘lillerussisk’.»

Opp gjennom 1900-tallet begynte det russiske språket å bre seg mer og mer i den ukrainske sovjetstaten, bl.a. fordi Sovjetunionen gjorde russisk til hovedspråket i utdanningssystemet.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 fikk Ukraina sin selvstendighet, og hele tiden siden har man aktivt arbeidet for å konsolidere det ukrainske språkets offisielle status i Ukraina – bl.a. gjennom en rekke språklover, som utvilsomt har virket som en rød klut i ansiktet på Russlands president Putin, som mener at Ukraina (og dermed også ukrainsk) er en del av Russland.

Ukrainsk soldat

Ukrainske soldater roper til ukjente soldater med navnet på et ukrainsk brød, paljanytsja, som er et rundt hvetebrød med et halvsirkelformet snitt på toppen.

© Shutterstock

Det ukrainske språket er i fremgang

Russisk og ukrainsk er språklig nær hverandre. Omtrent 62 prosent av ukrainske ord er de samme (eller nesten de samme) som de russiske. Det tilsvarer omtrent likhetene mellom spansk og portugisisk.

Umiddelbart kan russere og ukrainere forstå hverandre godt, spesielt hvis de anstrenger seg litt. Det er imidlertid langt fra sikkert at det er 100 prosent forståelse, akkurat som når en nordmann snakker med en svenske.

I utgangspunktet forstår ukrainere russisk bedre enn russere forstår ukrainsk. Dette skyldes at Ukraina har vært vant til å høre russisk i gatebildet under russisk og sovjetisk styre.

Det finnes en høy grad av tospråklighet i Ukraina i dag. Mange snakker både russisk og ukrainsk, og i det østlige Ukraina snakkes det fortsatt primært russisk.

En nasjonal spørreundersøkelse fra mars 2022 indikerer imidlertid at ukrainsk er på vei til å skyve russisk mer i bakgrunnen.

I løpet av det siste tiåret har andelen russisktalende ukrainere sunket fra 42 prosent til 20 prosent.

Samtidig har andelen som oppgir ukrainsk som morsmålet sitt, økt fra 57 prosent i 2012 til 76 prosent i 2022.