Vikinger og ville vassdrag skapte Russland

ROSTOV: Stammefolk hersket på de russiske steppene

Forskjellige folkeslag levde side om side på de russiske viddene da vikinger fra Skandinavia ankom fra nord.

Frem til 800-tallet var området mellom Østersjøen og Svartehavet delt mellom finske og østslaviske stammer. En av de største stammene var de finsk-ugriske mariene, som anla bosettelsen Sarskoye Gorodishche nær dagens Moskva.

Hit kom handelsfolk med smykker, rav og våpen fra Skandinavia i vest for å møte kjøpmenn fra Konstantinopel, som blant annet hadde med glass og silke.

Da vikingene dukket opp midt på 800-tallet, blandet de seg med både finske og slaviske stammer. Under deres innflytelse ble Sarskoye Gorodishche som handelsby snart avløst av byen Rostov, som vokste frem i nærheten.

Den nye byen var imidlertid knapt blitt anlagt før den ble innlemmet i den mektige republikken Novgorod, som lå lenger vest.

NOVGOROD: Viking skapte den første russiske staten

Om det var en invitasjon fra lokale stammer, eller om det var på eget initiativ at vikinghøvdingen Rurik reiste fra Skandinavia til området rundt Ilmen-sjøen, er ikke klart.

Men ifølge kildene grunnla han i år 862 byen Novgorod (i Norden kjent som Holmgård), der hvor Ilmen renner ut i Volkhov-elva.

Ruriks ankomst markerte begynnelsen på en voldsom økonomisk oppblomstring i området. Vikingene måtte krysse Østersjøen og seile opp elver og over innsjøer for å komme til Novgorod, men den kronglete reisen var verdt det.

Novgorod lå nemlig sentralt plassert på vikingenes handelsrute, som gikk helt til Konstantinopel, og i flere århundrer var byen det viktigste handelsknutepunktet i det østlige Europa med blant annet bever- og ekornskinn som viktige eksportvarer.

På 1100-tallet utviklet Novgorod seg til en selvstendig republikk. Byens økonomi avhang utelukkende av handel, og makten tilfalt byens mest suksessrike kjøpmenn.

Under deres ledelse fikk staten en folkevalgt borgmester og ble styrt etter demokratiske prinsipper.

Selv om Novgorod allerede i 879 ble en del av Kievriket, greide byen i realiteten å bevare sin selvstendighet og økonomiske maktposisjon i flere hundre år.

Byens mørkeste time kom i 1570, da tsar Ivan den grusommes menn inntok og plyndret byen på grunn av rykter om et ulmende opprør.

Storbyer dukket opp overalt i vikingtiden

Polotsk (862): Byens første kjente hersker er prins Ragnvald, som ankom byen fra Skandinavia langs elva Daugava. Hans datter, Ragnhild, var gift med Vladimir den hellige, frem til han konverterte til kristendommen. Byen ligger i dagens Hvite-Russland.

Liubech (882): Som en av de eldste byene i Russland markerte Liubech seg for alvor i 1097, da byen var vertskap for en kongress for de russiske fyrstene som i årevis hadde ligget i intern strid. Her ble Kievriket delt opp i mindre stater med hver sin fyrste.

Pskov (903): Byen var en del av Republikken Novgorod og fødested for Olga den hellige. Hun var av skandinavisk herkomst og styrte Kievriket fra 945 etter drapet på sin mann, Igor. Hun ble beste­mor
til Vladimir den hellige.

Tsjernihiv (907): Byen var en av de rikeste i Kievriket. Opprinnelig ble Tsjernihiv regjert av østslaviske stammer, men byen kom senere på polske, litauiske og russiske hender. I dag ligger byen i Ukraina.

Vitebsk (974): Olga den hellige grunnla Vitebsk. Byen lå plassert midt på vikingenes handelsrute fra Skandinavia til Konstantinopel, og på 1200- og 1300-tallet utviklet den seg til en uunnværlig handelsstasjon mellom Østersjøen i nord og Svartehavet mot sør.

Suzdal (1024): Takket være den fruktbare jorden som omga Suzdal, tjente byen godt på å dyrke og selge hvete. I årene 1125-1157 var byen hovedstad i det mektige fyrste-dømmet Rostov-Suzdal. Byen mistet sin posisjon da nabobyen Vladimir ble hovedstad i det nyopprettede fyrstedømmet Vladimir-Suzdal.

KIEV: Stammer og småstater ble samlet i ett gigantisk rike

Kiev overtok Novgorods sterke posisjon og ble hovedstad i det mektige Kievriket.

Langs handelsrutene mellom Skandinavia og Konstantinopel kom vikingene igjen og igjen ut for en forhindring – Kiev. Byen lå strategisk bra til, men var i hendene på nomadefolket khasarerne.

Da Ruriks svoger, prins Oleg, i 879 overtok makten i Novgorod, bega han seg derfor sørover for å erobre Kiev og oppnå full kontroll over den innbringende vannveien.

På vei mot Kiev erobret han flere byer, blant dem Smolensk, og i 882 kunne han innta Kiev:

«Kiev er alle russiske byers mor», slo han fast og gjorde byen til sin hovedstad.

Under Oleg knyttet Kievriket nære bånd til Konstantinopel, og hans etterfølger som hersker, Vladimir, giftet seg sågar med den bysantinske keiserens søster og innførte kristendommen.

Kultur og arkitektur utviklet seg raskt under Vladimirs ledelse, og Kievriket vokste etter hvert til en av Europas største stater. Etter sin død ble han derfor kjent som Vladimir den hellige.

KART – Få overblikk over Kyivriket:

SMOLENSK: Grensebyens innbyggere var vant til krig

Siden Olegs erobring av byen i 882 hadde flere stater i Øst-Europa kjempet om kontrollen over Smolensk.

En av disse krigene utspilte seg i juli 1654, da 41 000 russiske soldater beleiret det polske Smolensk. I tre måneder bølget kampene frem og tilbake.

Polakkene ble hjulpet godt på vei av sitt effektive kavaleri samt en overraskende solformørkelse, som forvirret og skremte de overtroiske russerne, men til slutt måtte de se seg slått av fienden.

De hardt prøvede innbyggerne i Smo­lensk var imidlertid vant til krig og død. Byen lå midt på hovedruten mellom Moskva, Warszawa og Vest-Europa – og videre hadde den en direkte forbindelse til Svartehavet via Dnepr-elva.

Både Litauen, Polen og Russland ønsket derfor å kontrollere Smolensk, og grensene omkring byen skiftet ofte.

Selv om Smo­lensk er en av Russlands eldste byer, vitner bare få byggverk i dag om byens fortid. De fleste har nemlig gått til grunne i de mange krigene.

VLADIMIR: Moskvas konkurrent ble utslettet av mongolene

Et spektakulært syn møtte den mongolske hæren fra Den gylne horde, da rytterne ankom byen Vladimir 4. februar 1237.

Staselige hvite katedraler, tårn og palasser av kalkstein strålte om kapp som lysende bevis på byens velstand.

Byen ble grunnlagt av en fyrste fra Kiev-området som en militær forpost, men da fyrst Andrej Bogoljubskij overtok ledelsen av Vladimir i 1157, opplevde byen en stor vekst som forvandlet den ellers ubetydelige byen til et velstående sentrum i fyrstedømmet Vladimir-Suzdal.

Byen ble etter hvert så rik at den kunne rive seg løs fra Kievs kontroll og konkurrere med naboen Moskva om å være den mektigste russiske byen.

Krigerne fra Den gylne horde, som var utsendt av den mongolske lederen, Batu Khan, var imidlertid ikke opptatt av Vladimirs blomst­rende økonomi­ og imponerende arkitektur.

De plyndret, drepte og brente store deler av byen ned til grunnen. Det tok mongolene tre dager å tilintetgjøre Vladimir, som aldri gjenvant sin storhet. Dermed var veien banet for konkurrenten Moskva.

MOSKVA: Khanens frykt banet vei for tsarrikets hovedstad

Selv om Moskva også ble angrepet av de mongolske krigerne fra Den gylne horde på 1200-tallet, og byen senere ble underlagt den mongolske lederen, Batu Khan, endte mongolene likevel med å hjelpe Moskva.

Byen lå midt mellom storfyrstedømmet Litauen og det mongolske riket, så da mongolene på begynnelsen av 1300-tallet begynte å frykte angrep fra litauerne, besluttet de å styrke forsvarsverkene i Moskva for
å sikre herredømmet.

Derfor kunne byen vokse i både størrelse og velstand uten at mongolene blandet seg noe særlig, og i 1380 hadde Moskva blitt så sterk at den kunne starte et opprør.

Moskvas ubestridte leder, prins Dmitry Donskov, samlet en russisk hær og førte den til seier over mongolene under slaget ved Kulikovo nær elva Don, 12 mil sørøst for Moskva.

Seieren skulle bli startskuddet til en lang og intens russisk frihetskamp anført av Moskva, og i 1480 kunne russerne endelig løsrive seg fra mongolene.

Deretter ble Moskva utnevnt til hovedstad i riket som i dag er kjent som Russland.