Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Etter at den franske økonomien kollapset, fremstilte satiretegnere ofte Law som en kronidiot.

© AKG Images
Samfunn

Skotsk gambler ruinerte Frankrike

Fattigdom, en bunnskrapt statskasse og trusler om væpnet opprør. Året er 1715, og Frankrike er på randen av borgerkrig. I et desperat forsøk på å redde den synkende skuta får den skotske hasardspilleren John Law ansvaret for økonomien. Han skal redde Frankrike fra avgrunnen, men hans visjoner truer med å skyve landet over kanten på stupet.

Da pøbelen går løs på vogna, innser John Law at prosjektet hans har mislyktes. Et halvt år tidligere tilba pariserne den stilige skotten – nå lukter de blod. Gjennom folkehavet blir likene av tre personer båret frem. De er klemt i hjel i tumultene. Synet av de døde setter for alvor sinnene i kok, og mengden av frustrerte borgere velter Laws vogn over på siden slik at den blir knust.

Ved et rent lykketreff slipper den middelaldrende skotten uskadd ut av det ødelagte kjøretøyet. Ydmyket og skrekkslagen må han løpe så fort han kan. I hælene har han en strøm av rasende mennesker som gir ham skylden for alle sine plager – med god grunn.

John Law har på begynnelsen av 1700-tallet satt Frankrikes økonomi helt over styr med ville aksjespekulasjoner. Mange har tapt alt, og det eneste de har igjen, er ønsket om hevn.

Den ville jakten går gjennom Paris’ gater i retning økonomens bolig – det fornemme «Palais Royal». Palasset er hans fyrstelige residens i byen. Så lenge han kommer seg innenfor dørene her, kan han unngå å falle i hendene på sine forfølgere. Og den degraderte gambleren har fremdeles flaksen på sin side. I siste øyeblikk stormer Law inn gjennom porten til sikkerheten.

Mens den sjokkerte skotten – med skitten parykk og flenger i de gullkantede klærne – hiver etter pusten bak den stengte porten, får nyheten om hans ødelagte karet Frankrikes parlament til å bryte ut i vill og ekstatisk jubel.

##

Forlot moren for festing og kvinner

Da John Law ble født i 1671, lå veien åpen for et stabilt og udramatisk liv. Som sønn av en skotsk gullsmed fikk han en klassisk utdannelse. Han overrasket tidlig foreldrene med et stort talent innenfor matematikk og regning.

Da Law var 14 år, døde faren og etterlot den unge gutten og moren to gods og en kjempeformue. Men unge Law ville ikke bli gullsmed. Han ville studere og feste, og 20 år gammel flyttet han hjemmefra.

Turen gikk til London, der han enten fordrev nettene med kvinner og hasardspill eller fordypet seg i økonomistudiene. Dette fikk han god nytte av i spillebulene. Ved hjelp av avanserte matematiske modeller håvet han inn enorme gevinster. Men pengene fikk fort bein å gå på.

Snart forelsket han seg i en gift kvinne, og i duellen som fulgte, gjennomboret han rivalen med et sverd. 20. april 1694 ble Law dømt til døden.

Dommen ble imidlertid omgjort til fengselsstraff, og året etter klarte han å flykte fra fengsel og over Kanalen. Skotten slo seg først ned i Amsterdam, en by som på denne tiden var et blomstrende handelssentrum. Her lærte en engelsk diplomat ham opp i økonomisk teori. I 1700 vendte Law hjem til Skottland – med store planer for landets finansielle fremtid.

Law tillot aksjekjøp via avdrag. For å få tillatelse krevdes bare et depositum, som folk aldri så snurten av igjen.

© Corbis/All over

Tok pengene rett ut av luften

«Nederland med sin golde jord», skrev Law i 1700, «er verdens rikeste land. Hvorfor? Fordi det flyter over av penger». Skotten hadde ikke forstått at penger er et resultat av allerede skapte verdier. Han var sikker på at de i enkelte tilfeller kunne komme før arbeidet, og at de skotske makthaverne bare trengte å la ham åpne en ny bank som kunne pøse ut massevis av sedler.

Laws jordnære landsmenn hadde ikke mye til overs for visjonene. I 1705 ga Law opp å realisere prosjektet sitt i Skottland, og han dro målbevisst videre til Frankrike, som var kraftig utarmet av Ludvig 14.s ekstravagante forbruk.

Men heller ikke Solkongen var interessert i hva den sjarmerende skotske gambleren hadde å tilby. Og selv om Law ble beundret av den mektige hertugen av Orléans, fikk han samme år 24 timer på seg til å forlate byen.

Han dro videre til Italia og Tyskland, før han til slutt vendte hjem igjen til Skottland – uten å ha overbevist en eneste europeisk leder om at forslaget hans kunne brukes til noe.

Stjal ideen fra kineserne

Da Solkongen døde i 1715, befant Frankrike seg på konkursens rand.

Distriktene ble tømt for folk, handelen stagnerte, og underbetalte soldater truet staten med opprør.

De desperate myndighetene forsøkte å dekke den enorme statsgjelden ved å prege høyere tall på myntene. Det førte ikke til økt rikdom, men tvert imot til vesentlige prisstigninger og problemer med falskmyntneri.

Den nye kongen, Ludvig 15., var bare fem år gammel, og en verge regjerte landet til kongen ble voksen. Denne vergen var hertugen av Orléans, og i den kritiske situasjonen bestemte han seg for å tilkalle sin gamle venn John Law. Den nå middelaldrende skotske gambleren grep sjansen, og slo seg ned i Paris.

I 1716 åpnet han sin første seddelbank med en anseelig startkapital på seks millioner franc – det tilsvarer rundt 120 millioner norske kroner i dag.

Kineserne hadde for lengst funnet opp papirpenger, men for franskmennene var fenomenet nesten ukjent. Skepsisen til det brennbare materialet var stor. Gull- og sølvmynter kunne jo alltid smeltes om til edelmetall når regjeringens manipulering med mynter gikk for langt og verdien sank.

Men Law innførte noe nytt. Han garanterte at verdien av hver eneste seddel tilsvarte verdien og vekten av et bestemt antall mynter på en bestemt dato. På den måten stabiliserte han de svingende kursene. Snart raste myntene inn i bankhvelvet, og nytrykte sedler strømmet ut i Paris.

I løpet av ett år steg tempoet og handelen merkbart, og regenten var så begeistret at han lot Law gjøre sedlene til nasjonalt betalingsmiddel.

Inntrykket var at alt Law rørte ved ble til gull, og adelen flokket seg i hans luksuriøse forværelser i håp om å få et glimt av det skotske geniet.

Konkurrentene tapte mot sjarmøren

I 1717 lot den godtroende hertugen av Orléans John Law stifte et handelskompani for å ivareta statens interesser i Fransk Amerika. Utnevnelsen møtte motstand hos finansrådets president – d’Argenson. Sammen med tre likesinnede stiftet han et aksjeselskap som skulle utkonkurrere skottens kompani.

Ettersom d’Argensons firma skulle stå for innkrevingen av saltskatten, som den hardt pressede staten hadde satt ut på anbud, var aksjene her en nokså sikker investering. Men d’Argenson manglet Laws sluhet og forretningssans.

I desember 1718 ga skotten alle aksjonærene i sin private bank anledning til å få vekslet pengene sine i gull- og sølvmynter. Målet var å skape tillit, slik at folk fortsatte å stole på sedlene.

Grepet virket. Året etter måtte d’Argenson derfor resignert se hvordan hertugen av Orléans lot Law overta handelen med Afrika og Asia. Vest- og Ostindiakompaniet ble fusjonert til et felles aksjeselskap, Compagnie des Indes – Indiakompaniet – som nå ble ledet av den skotske spekulanten.

Kort etter fikk Law også retten til å prege mynter. Han utstedte et hav av nye aksjer og kjøpte opp den franske statsgjelden på rundt 16 milliarder. På den måten fikk han det hele og fulle ansvaret for landets skattesystem, og han hadde nå fullstendig kontroll over Frankrikes finanser.

Den skotske gambleren vant penger på hasardspillet faro, som ofte ble spilt på bordeller. Det var av fransk opprinnelse og spredte seg raskt i koloniene i Det ville vesten. Bare poker kunne måle seg i popularitet.

© Shutterstock

##

Fattiglus kjøpte diamanter

I løpet av 1719 ble Frankrike rammet av en aksjefeber uten historisk sidestykke. Law utstedte i fire omganger aksjer pålydende 500 franc, som ved utgangen av året ble solgt for helt opptil 36 ganger mer enn opprinnelig innkjøpspris.

All verdens spekulanter og svindlere kjøpte aksjer fra morgen til kveld, og noen ganger var det mulig å tjene en million franc på en dag!

Mange mennesker fant kreative måter å tjene litt ekstra på. En syk mann sendte for eksempel tjeneren sin ut for å selge 250 aksjer à 8000 franc. Tjeneren solgte dem i stedet for 10 000 franc hver og stakk overskuddet i lommen. Handelen var så heftig at en pukkelrygget mann tjente 150 000 franc ved å leie ut pukkelen som skrivebord for andre som skulle tegne nye aksjer.

Snart skiftet pengene hender så raskt at de sosiale rollene ble snudd på hodet. Adelen kom ydmykt krypende for å tigge om aksjer, mens nyrike fra underklassen spradet rundt i gullklær.

En adelskvinne møtte kjøkkenpiken sin i operaen og kjente henne knapt igjen der hun sto og funklet om kapp med alle diamantene hun bar. Like overrasket ble en adelsmann som møtte sin tidligere tjener og fikk tilbud om haik i kareten hans.

Law selv ble æresmedlem av Vitenskapsakademiet, og når han viste seg i gatene, ble han fulgt av ropet «Lenge leve kongen og herr Law!».

##

Prisen på kyllinger eksploderte

I 1720 begynte det å rakne. Aksjeprisene hadde nådd så svimlende høyder at enkelte spekulanter begynte å spørre seg selv hvor all den nye rikdommen kom fra. I frykt for å sitte igjen med verdiløse andeler i et underskuddsforetak av et fantasifoster begynte de å selge aksjene sine for i stedet å investere i hus og smykker.

Med fallet i etterspørselen på aksjer begynte de unaturlig høye prisene å stupe. Folk ble grepet av vill panikk – for hva nå, hvis de aldri fikk solgt sine dyrekjøpte verdipapirer?

Den nye interessen for fast eiendom førte snart til en firedobling av boligprisene, og selv dagligvarer nådde et absurd nivå. I butikkene overbød folk hverandre; en desperat adelsmann endte med å betale 200 franc – rundt 20 000 norske kroner – for en kylling.

Adelsfolk måtte forlate palassene sine, mens vanlige borgere havnet i bunnløs gjeld. Law gikk fra heltestatus til å være Frankrikes mest forhatte mann.

For å snu situasjonen frøs skotten aksjeprisene og forbød folk å gå med smykker offentlig. Lovene skulle forhindre at det ble handlet med annet enn Laws sedler. Resultatet ble at folk anga hverandre til politiet for brudd på reglene, slik at det konstant måtte gjennomføres razziaer og konfiskeringer.

  1. mai 1720 hadde regjeringen fått nok av Laws ideer. Den utstedte et dekret som skulle tvinge gjennom orden ved gradvis å senke verdien på både penger og aksjer. Folk trodde at det var nok et av skottens påfunn, og det oppsto ville opptøyer i gatene.

Dekretet ble raskt trukket tilbake, men skaden var skjedd. Law ble overfalt i kareten og måtte søke tilflukt i palasset sitt. Da de rasende hordene stimlet sammen foran bygningen, var han nødt til å flykte via en annen utgang i all hemmelighet. Ifølge enkelte kilder forlot han Frankrike forkledd som kvinne.

Aksjene ble deretter avviklet, statsgjelden ble overført til obligasjoner, og det tok ikke lang tid før gullsmedsønnens storslåtte prosjekt var en saga blott.

John Law hadde selv brukt alle sine midler på å kjøpe opp eiendommer i det landet der den ruinerte befolkningen nå ønsket ham død. Ønsket fikk de oppfylt i 1729, da den 58 år gamle gambleren dro sitt siste sukk i Venezia, ensom og fattig som en kirkerotte.

Les også:

Tradisjoner

Omskjæring: Hvor begynte man å omskjære menn?

1 minutt
Historiske storbyguider

Bli med på karneval i Venezia

6 minutter
Kultur

All-inclusive charterreiser oppsto i Venezia

17 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul