Urolighetene på Haymarket Square i Chicago

Arbeidernes internasjonale kampdag

Arbeidernes internasjonale kampdag, den 1. mai, ble unnfanget av kommunister i 1889. Siden har merkedagen avfødt demonstrasjoner som har forandret arbeidernes vilkår over hele verden.

Arbeidernes internasjonale kampdag, den 1. mai, ble unnfanget av kommunister i 1889. Siden har merkedagen avfødt demonstrasjoner som har forandret arbeidernes vilkår over hele verden.

Harper’s Weekly

Hva er arbeidernes internasjonale kampdag?

Hvert år 1. mai inntar millioner av arbeidere gatene i storbyer rundt om i verden under røde faner, mens lyden av politiske kamprop, taler og sosialistiske arbeidersanger som "Internasjonalen" fyller luften.

I løpet av de mer enn 100 årene den internasjonale kampdagen har blitt feiret, har proletarer fra Oslo til Kraków demonstrert for likelønn, kortere arbeidsdager og tryggere arbeidsforhold.

Og ofte har arbeiderne trukket seg seirende ut av slagmarken.

I 1919 ble kravet om en åttetimers arbeidsdag f.eks. gjennomført i Norge etter årtiers press fra arbeiderklassen. NB! TAG UDGANGSPUNKT I JERES EGET LAND, OG HVORNÅR I FIK DET GENNEMFØRT

Kravet om å få innført en lov om åttetimers arbeidsdag var det som hele merkedagen i sin tid ble bygget på. “Åtte timer arbeid, åtte timer fritid og åtte timer hvile", lød mantraet.

I dag har arbeiderne her hjemme bedre rettigheter enn noen gang før.

Derfor er arbeidernes internasjonale kampdag i dag like mye en festdag, hvor øl og allsang går hånd i hånd med sosialistiske slagord og revolusjonære reformer.

Russere på gaten 1. mai

Arbeidernes internasjonale kampdag har blitt feiret i årtier. Her et bilde fra en parade i Moskva i 1960.

© N. Maksimov/RIA Novosti

Når ble arbeidernes internasjonale kampdag avholdt første gang?

Arbeidernes internasjonale kampdag ble vedtatt på den marxistiske internasjonale sosialistiske kongressen i Paris den 1. mai 1889 – 100 år etter den franske revolusjonen.

Hundrevis av sosialister fra til sammen 24 nasjoner – inkludert Danmark, Norge, Sverige, Finland og Nederland – deltok på kongressen.

Sammen ble de enige om å gjøre 1. mai til en politisk merkedag for arbeidere over hele verden under navnet arbeidernes internasjonale kampdag.

På slutten av 1800-tallet utgjorde arbeiderne en stor underklasse i samfunnet. De jobbet opptil 15 timer i døgnet, men tjente lite penger og levde derfor ofte et kummerlig liv i klamme leiligheter.

Tiden var moden for å utjevne forskjellene mellom overklassen og arbeiderklassen, og allerede året etter kongressen i 1889 inntok millioner av arbeidere gatene 1. mai med bannere, taler og et brennende ønske om et bedre liv.

Som den tyske sosialisten og teoretikeren Friedrich Engels beskrev det i 4. utgave av Det kommunistiske manifest 1. mai 1890:

"I dag er proletarene i alle land forent. Hadde Karl Marx levd, ville han ha sett dette!"

Hvorfor blir arbeidernes internasjonale kampdag avholdt den 1. mai?

Kampen for å frigjøre arbeiderne gjennom protester og demonstrasjoner 1. mai begynte flere tiår før arbeidernes internasjonale kampdag ble offisielt vedtatt i 1889.

Ideen bak en proletarisk fridag som et middel til å oppnå åttetimers arbeidsdag ble unnfanget i Australia i 1856.

Her besluttet engelske arbeidere som hadde flyttet til øya å ta seg en dag fri 1. mai. Dagen skulle brukes på møter og festligheter til fordel for en kortere arbeidsdag.

I 1886 fulgte 200 000 amerikanske arbeidere etter og demonstrerte for åttetimers arbeidsdag i noen av Amerikas største byer.

I Chicago utviklet 1. mai-demonstrasjonen seg til voldsomme kamper mellom politi og arbeidere, og i dagene som fulgte spredte det seg en generalstreik som politiet slo hardt ned på.

  1. mai samlet mer enn 3000 arbeidere seg på Haymarket Square. Rundt klokka 22.00 marsjerte 180 politimenn inn i mengden for å stanse demonstrasjonen.

Noen minutter senere gikk en bombe av i nærheten av politiet. 67 politimenn ble såret i eksplosjonen, og 7 betjenter omkom.

Politiet skjøt deretter inn i mengden og drepte opp mot seks demonstranter. Flere hundre arbeidere ble skadet av politiets kuler og hardhendte behandling.

Urolighetene på Haymarket Square i Chicago

I 1886 utviklet en generalstreik seg til et blodbad mellom politi og demonstranter i den amerikanske byen Chicago. Opp mot 13 mennesker omkom under urolighetene.

© Harper’s Weekly

Til tross for mangel på bevis ble til sammen åtte anarkister innen arbeiderbevegelsen senere dømt for å ha stått bak bombingen.

Fire av de domfelte ble henrettet året etter, og én begikk selvmord i fengselet. Deretter viste det seg at alle de åtte anarkistene var uskyldige.

Historien om de urettferdige henrettelsene og fengslingene av amerikanske arbeidere spredte seg raskt til arbeiderorganisasjoner i resten av verden.

På den sosialistiske konferansen i Paris i 1889 ble datoen 1. mai valgt som arbeidernes internasjonale kampdag for å minnes de uskyldig dømte arbeiderne.

Uskyldige blir hengt for bombingen i Chicago

Fire uskyldige mennesker rakk å bli hengt for bombingen i Chicago.

© Ukendt

Hvilke tradisjoner er knyttet til arbeidernes kampdag?

Tale er en fast tradisjon på arbeidernes internasjonale kampdag. Over hele Skandinavia holder fagforeningsfolk og venstreorienterte politikere taler til de fremmøtte arbeiderne.

I Finland begynner feiringen kvelden før, 30. april. På selve dagen spiser finnene vanligvis en spesiell sildelunsj – "silliaamiainen" på finsk – før de valfarter ut i gatene iført studentluer, fargerike kostymer og morsomme masker.

Masker kom også til å pryde arbeidernes internasjonale kampdag i 2020 og 2021, da store deler av kloden var underlagt restriksjoner om å bruke munnbind på grunn av koronapandemien.

Det lukket imidlertid ikke munnen på demonstrantene.

I 2020, noen måneder inn i pandemien, gikk tusenvis av arbeidere i gatene rundt om i verden. Det skal tydeligvis mer til enn en global pandemi for å knekke arbeidernes kampånd.