Når startet den internasjonale kvinnedagen?
Demonstrasjon ble startskuddet
Frøene til den internasjonale kvinnedagen ble sådd i 1908.
Da marsjerte 15 000 kvinner gjennom New York Citys gater og demonstrerte for kortere arbeidsdager, høyere lønn og ikke minst retten til å stemme.
Den 28. februar 1909 erklærte USAs sosialistiske parti dagen for den nasjonale kvinnedagen. Og året etter foreslo den tyske kommunisten og kvinnerettighetsforkjemperen Clara Zetkin å gjøre dagen internasjonal.
Clara Zetkins forslag ble fremsatt på et stort møte organisert av den internasjonale organisasjonen for kommunistiske kvinner, Socialist International, i København 26. og 27. august 1910.
Mer enn 100 kvinner fra 17 forskjellige land deltok. Forslaget ble enstemmig vedtatt, og allerede i 1911 ble den første utgaven av den internasjonale kvinnedagen avholdt i Østerrike, Danmark, Tyskland og Sveits.
Det var imidlertid først 8. mars 1917, da den fjerde utgaven av kvinnedagen gikk av stabelen i Russland, at den virkelig satte sine spor.
Her streiket flere tusen kvinner fra jobb og inntok gatene i Russlands nest største by, Petrograd (St. Petersburg i dag), for å demonstrere for "brød og fred".
På dette tidspunktet var nasjonen plaget av hungersnød, og demonstrasjonene samt det ulmende sinnet mot landets leder, tsar Nikolaj 2. av Russland, ble gnisten som fikk den russiske revolusjonen til å blusse opp.
Få dager etter demonstrasjonene ble det gamle russiske tsarstyret veltet, og arbeiderne, med bolsjevikene i spissen, tok makten over et Russland som i 1922 ble gjenfødt som det kommunistiske Sovjetunionen.
Når blir den internasjonale kvinnedagen avholdt?
Russiske kvinner fastsatte datoen
Under 1. verdenskrig ble den internasjonale sosialistiske kvinnekonferansen satt i bero, men i 1921 gjenopprettet den tyske kvinnerettighetsforkjemperen Clara Zetkin konferansen.
Denne gangen ble møtet ikke avholdt i København, men i Moskva.
Inspirert av nettopp de russiske kvinnenes demonstrasjoner mot tsarstyret den 8. mars 1917, vedtok deltakerne at den internasjonale kvinnedagen heretter skulle avholdes hvert år den 8. mars som en hyllest til den sosialistiske kampen i Russland.
I mange tiår var kvinnedagen knyttet til arbeidsmarkedet.
Men da kvinnebevegelsen og rødstrømpene dukket opp på slutten av 1960-tallet, omfavnet en ny generasjon feminister kvinnedagen og introduserte nye temaer i likestillingens navn, som seksualitet, kropp og husholdning.
I 1975 ble 8. mars offisielt utpekt av FN som den internasjonale kvinnedagen.
Hvilke tradisjoner er det på den internasjonale kvinnedagen?
Dagen feires med blomster og gaver
Når den internasjonale kvinnedagen går av stabelen den 8. mars, lyser gatebildet opp i lilla, grønne og hvite farger.
Ifølge hjemmesiden for den internasjonale kvinnedagen er disse tre fargene de offisielle fargene for kvinnedagen.
“Lilla står for rettferdighet og verdighet. Grønt symboliserer håp. Hvitt representerer renhet, selv om det er et kontroversielt konsept. Fargene springer ut fra bevegelsen for kvinners stemmerett i Storbritannia, Women’s Social and Political Union (WSPU)”, står det på hjemmesiden.
Kvinnedagen har fått status som nasjonal helligdag i flere land, herunder Russland. I Kina får mange kvinner lov til å ta halvparten av arbeidsdagen fri.
Mange steder er det også lang tradisjon for å gi gaver og blomster, og i Russland dobles salget av blomster hvert år i dagene frem til den 8. mars.
En av de sterkeste tradisjonene under den internasjonale kvinnedagen er selvsagt demonstrasjoner og politiske taler, slik det har vært i mer enn et århundre.
Som kvinnedagens grunnlegger Clara Zetkin selv sa det:
"Når menn tier, er det vår (kvinnenes, red.) plikt å heve våre stemmer og la våre idealer bli hørt."