Pieter Brueghels den eldres maleri *Kampen mellom fasten og festen* (1559)

Fastelavn ble markert med orgier og opptog

I den katolske middelalderen var fastelavn menigmanns pusterom. I dagene opp mot fasten kunne han glemme hverdagens lidelser og skeie ut med grove spøker og etegilder. Mange av tradisjonene har overlevd frem til i dag, om enn i en utvannet form.

I den katolske middelalderen var fastelavn menigmanns pusterom. I dagene opp mot fasten kunne han glemme hverdagens lidelser og skeie ut med grove spøker og etegilder. Mange av tradisjonene har overlevd frem til i dag, om enn i en utvannet form.

AKG Images

Hvor kommer fastelavn fra?

Jesus fastet 40 døgn i ørkenen, og derfor har den katolske kirken en fastetid på 40 dager opp mot påske der man skal praktisere avholdenhet.

Danmark, Norge og Sverige­ ble kristnet­ rundt år 1000, og frem til reformasjonen i 1536 måtte skandinaver avstå fra både fråtsing, fest og munterhet, og heller tenke på hvordan Jesus måtte lide for menneskenes skyld.

Fastelavn bygger på gamle tradisjoner

Når superhelter og Barbie-prinsesser i dag slår løs på fastelavnstønnene, tenker de færreste av oss på at de er i ferd med å fordrive Djevelen.

Og når vi pynter fastelavnsrisene er det sjelden fruktbarhet vi har i tankene, på samme måte som det bare er ganske få som ser på fastelavnsbollene som en innledning til en førti dager lang faste.

Men det er nettopp Fanden, fruktbarhet og fasten tradisjonene rundt fastelavn bygger på.

Jente med fastelavnsris. Fastelavn av Julius Magnus-Petersen.

Tradisjonen med fastelavnsris stammer fra det gamle ritualet rising. Mennesker og dyr måtte utsette kroppen for pisking da man trodde det ville styrke fruktbarheten.

© Julius Magnus-Petersen, Fastelavn, 1870, Statens Museum for Kunst

I Norden feiret våre hedenske forfedre overgangen fra vinter til vår, og da kristendommen ble innført, overførte kirken deler av disse feiringene til en fest før fasten.

Fastelavnsriset kan for eksempel spores til norsk folketro der man riset mennesker, jorder og dyr for å sikre fruktbarhet. Da kristendommen ble innført ble risingen et symbol på Kristi lidelse.

Når er det fastelavn?

I år 2022 faller fastelavnssøndag på 27. februar.

Tidspunktet for fastelavn er som mange andre høytider avhengig av når påsken faller det året.

Fastelavnssøndag er alltid syv uker før påskedagen, som er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.

Det betyr at fastelavn tidligst kan falle på 1. februar og senest 7. mars.

Tegning av en katt

Katten symboliserte ondskap, og helt frem til 1800-tallet ble levende katter satt i tønnene når katten skulle slås av tønnen.

© Shutterstock

Datoer for fastelavn i årene som kommer

  • 2022: 27. februar
  • 2023: 19. februar
  • 2024: 11. februar
  • 2025: 2. mars
  • 2026: 15. februar"

Fastelavn - en eneste stor matorgie

Fastelavn stammer fra tysk “fastel-abend”, som egentlig betyr kvelden før fasten. Men festen før den triste fastetiden varte i tre dager – enkelte steder en hel uke – og det ble fråtset i mat og gjort narrestreker.

Søndag ble kalt “fleskesøndag”, og mandag var “blåmandag” fordi alteret i kirken ble dekket med et blått klede for å markere innledningen av fasten. Tirsdag het “feitetirsdag” fordi det var den siste dagen man kunne spise kjøtt og flesk før fasten.

Andre navn er “hvitetirsdag”, fordi folk spiste rømmegrøt eller hvetemelsbakst denne dagen – f.eks. fastelavnsboller. Selve fasten startet “askeonsdag”.

I alle større religioner er fasten brukt som en metode for å komme i kontakt med sin åndelighet eller for å sette fokus på materiell avhengighet. Både Buddha, Muhammed, Moses og Jesus praktiserte faste.

Lotusblomst
© Shutterstock

Østens religioner

Avholdenhet når det gjelder mat, og periodisk ­faste er viktige innslag i buddhismen og hinduismen, men det er store forskjeller mellom land og områder.

Den indiske statsmannen og landsfaderen Mahatma Gandhi fastet regelmessig og førte i det hele tatt et svært asketisk liv. I jainismen – en indisk og fullstendig vegetarisk religion på alder med buddhismen – spiller fasten en sentral rolle.

Den strenge askesen er blant annet nødvendig for å forhindre tilstrømmingen av ny karma.

Jainismens grunnlegger, kjent under tilnavnet Mahavira, sultet seg for øvrig i hjel som 72-åring.

Stjernen og halvmånen, symboler for islam
© Shutterstock

Islam

Alle sunne, voksne muslimer skal faste en måned hvert år, slik det står beskrevet i ­Koranen.

I fastemåneden, kalt ramadan, kan rettroende muslimer verken drikke, spise eller røyke mellom soloppgang og solnedgang. De skal også betale almisser til de fattige.

Ramadanen avsluttes med en stor fest med mye mat og drikke og gaver til barna. Festen kalles id.

Davidstjernen
© Shutterstock

Jødedom

Jødene avholder fasten under forsoningsfesten (jom kippur), som faller i september eller oktober.

Under denne høytiden avstår jøder helt fra all mat, drikke og røyking i ett døgn, og vier seg til andakts-øvelser og meditasjon. Det fins også flere andre jødiske fastedager.

I Ångermanland i Sverige krevde tradisjonen at det skulle spises ikke mindre enn sju måltider på feitetirsdagen, bl.a. kokt svinekjøtt. De skulle også spare et stykke julebrød til etter jul og dyppe det i gryten denne dagen.

I Uppland, Södermanland og Värmland besto kjøttet på feitetirsdagen som regel av kokte grisetær. Formålet med det store etegildet var selvsagt å ha noe å gå på under fasten.

At fasten samtidig falt naturlig sammen med at vinterens matlagre var i ferd med å tømmes for folk flest i Norden, gjorde det lettere å godta at man måtte være avholdende.

Fasten var ikke for de rike

Kirkens påbud om 40 dagers avholdenhet var imidlertid ikke ensbetydende med at den ble overholdt – fasten ble for eksempel aldri vanlig blant alle innbyggerne i Skandinavia.

Om det nå var derfor eller for å skaffe penger til utbyggingen av Peterskirken, så ga pave Leo 10. på begynnelsen av 1500-tallet skandinavene muligheten til å kjøpe avlatsbrev, såkalte smørbrev.

Borgere kjøper seg fri fra fasten

Velstående borgere kunne slippe unna fasten ved å kjøpe et såkalt smørbrev av kirken.

© Scanpix

Brevene ga velbeslåtte borgere tillatelse til – med god samvittighet og uten å måtte lide seg gjennom skjærsilden – å spise smør og ost i fasteperioden. De rike kunne også få andre til å faste for seg. I stedet for å faste selv kunne de for eksempel kjøpe fastemat til seks fattige.

Munkene i klostrene var de som for alvor skulle leve opp til fastereglene, men også her ble påbudet tolket og tilpasset. For eksempel avlet nordjyske munker vinbergsnegler i klosterhagene fordi sneglene ikke ble regnet som ordentlig kjøtt og derfor kunne spises i fasten.

Luften var stinn av fornærmelser

Dagene opp mot fasten ble ikke bare viet matorgier – det var også tid for fargerike opptog. Fra sørlige himmelstrøk kjenner vi til utkledningsfester og masker fra karnevalstradisjonen. Ordet karneval kommer av det latinske carne vale, “farvel til kjøtt”.

Men også i Skandinavia har det vært tradisjon for fastelavnsopptog med bestemte utkledde figurer. De man la mest merke til var gjøglerne, heksene og narren, eller bajasen.

De dekket seg bak forkledningen og hånet tilskuerne med et språk som besteborgere under normale omstendigheter aldri ville ha lånt ører til. Men ingenting var normalt under fastelavn, og selv godseiere og geistlige kunne tillate seg å tåle et par fornærmelser på veien.

For folket var fastelavnsdagene et pusterom. I en kort stund kunne gårdsgutter og budeier glemme hverdagens strabaser og få utløp for sine frustrasjoner.

Og selv om kirken gjorde forsøk på å bremse festlighetene, ble det aldri satt ut i livet – kanskje fordi kirken mente at festdagene fungerte som en sikkerhetsventil.

Krone til kattekonge og kattedronning på tønne

Fastelavn oppsto som en tradisjon for voksne, men i dag markeres fastelavn først og fremst i barnehager og skoler.

© Shutterstock

Folk fikk også anledning til å lette litt på trykket på mer bestialsk vis, bl.a. ved å slå katten ut av tønna. I Norge er den kjent i våre dager som en barnehageskikk, uten katt.

Opprinnelig var en eller flere katter sperret inn i en tønne som ble hengt opp. Til å begynne med skulle deltakerne være til hest, treffe bunnen på tønna med spyd eller stav slik at katten(e) falt ut.

Katten var symbol på det onde som skulle fordrives, og det skapte en fellesskapsfølelse, spesielt i små byer, når de kunne samles om en felles fiende.

Og mange steder ga det også skattefrihet i et år for gårdeieren på den seirende gården.

Fastepåbudet ble avskaffet i Norden da Luthers protestantisme fortrengte den katolske kirken i 1536/37. Dermed hadde påskuddet for å feste og fråtse forsvunnet, og myndighetene og kirken prøvde derfor å forby fastelavnsmoroa.

Men tradisjonen har bestått frem til i dag. Folket kvittet seg gjerne med fasten, men ikke med festen. Etter reformasjonen gikk fastelavn over fra å være en kirkehøytid, til i større grad å bli folkets egen fest som opptakt til en kommende vår og et nytt arbeidsår.