Historiske begravelser: Fra blodige ritualer til kokte lik
Begravelsesritualet har mange ansikter avhengig av hvor og når det har funnet sted i historien: Oldtidens rikeste peruanere tok uskyldige med seg i graven, og i 1800-tallets Europa var folk så redde for å bli begravd levende at de installerte bjeller i kistene.

Stormannen og hans familie fikk både mat, husdyr og tjenestefolk med seg i graven.
Oldtidens Peru: Begravelser kostet uskyldige livet
I de første århundrene e.Kr. mente peruanerne at døden bare var en overgang. Ifølge datidens moche-kultur fortsatte livet slik det hadde forløpt på jorden.
Begravelsene avspeilte derfor nøye tilværelsen den enkelte hadde levd. De døde fikk mat med til livet i det hinsidige samt gjenstander som passet til deres sosiale status.
Betydningsfulle personer fikk smykker, edelsteiner og andre rikdommer med seg i graven. De etterlatte ofret ofte også både tjenestefolk og soldater som skulle oppvarte og beskytte sin herre i det hinsidige.
Rikfolk ble begravd i pyramideformede gravkomplekser, mens vanlige mennesker bare ble rullet inn i tepper og begravd med en stein som gravmæle.
Gravplasser for allmuen rommet graver for både menn og kvinner.
Fordel: Den døde får et flott ettermæle. Gravgaver og andre gjenstander sikrer at den avdøde blir minnet på en personlig måte.
Ulempe: Begravelser koster uskyldige livet. Menneskeofring hører til begravelseskulturen og koster mange uskyldige mennesker livet.