Historiske måltider: Fra etegilder til fine dining
Romerne la seg til bords i hemningsløse etegilder, mens 1700-tallets kongelige spiste av gulltallerkener slik at hoffet kunne beundre deres raffinerte spisevaner.
Romernes måltider var sosiale begivenheter som varte i timevis
Romerriket: Måltidet demonstrerte overflod og status
De rikeste romerne inntok måltidene liggende på divaner arrangert i en hestesko rundt bordet.
Maten var anrettet på fat, og romerne forsynte seg og la den over på mindre tallerkener. Middagsgjestene inntok maten enten med fingrene eller med skje.
Måltidet var et middel til å demonstrere rikdom og status –rettene var derfor overdådige.
For gjestene gjaldt det å spise så mye som mulig, og det var heller ingenting i veien for å drikke rikelig av vinen, som riktig nok ble servert blandet ut med varmt vann.
Romerne var ikke glad i svinn, så gjestene fikk rester med seg hjem.
Avfall som for eksempel bein kastet de på gulvet. I den tidligste perioden spiste kvinner og menn for seg, men i årene frem mot år 0 ble det vanlig at kvinner lå til bords sammen med mennene.
Fordel: Måltidene skapte samhold. Romerne gjorde mye ut av gjestebud, og det ga god tid til prat om både familie og forretninger.
Ulempe: Grising med maten og ubehag hørte med. Overspising var vanlig. Under større måltider kastet gjestene ofte opp.
Romerne lå til bords. Noen hus hadde divaner av marmor eller stein som ble dekket av puter før det timelange måltidet.
Middelalderen: Bestikk var en synd
I middelalderen ble gafler regnet som syndig luksus.
Kirkens menn mente at bruken av gafler var et uttrykk for overdreven jordisk forfengelighet, og fordømte derfor skikken.
Da en venetiansk prinsesse på 1000-tallet døde etter å ha spist med gaffel, mente prestene at det var Guds straff for «overdreven fornemhet».
Redskapet kom trolig til Europa fra Det bysantinske riket og slo først gjennom i Italia, der det viste seg å være praktisk til å spise spaghetti med.
Først på 1600-tallet ble gaffelen akseptert av den europeiske overklassen.
Gaffelen ble introdusert til en keiserlig middag i 972.
1700-tallet: Gode manérer betydde alt
I 1700-tallets Frankrike var måltidene en måte å demonstrere ikke bare rikdom, men også gode manerer på.
Hoffolk ble invitert til å se kongefamilien spise, slik at de kunne beundre de raffinerte rettene og eksklusive gulltallerkenene.
Adel og overklasse etterlignet den overdådige oppdekningen, men bare de voksne hadde glede av innsatsen. Barna spiste for seg selv på kjøkkenet.
Kongen spiste alltid omgitt av hoffet.