Historiske måltider: Fra etegilder til fine dining
Romerne la seg til bords i hemningsløse etegilder, mens 1700-tallets kongelige spiste av gulltallerkener slik at hoffet kunne beundre deres raffinerte spisevaner.

Romernes måltider var sosiale begivenheter som varte i timevis
Romerriket: Måltidet demonstrerte overflod og status
De rikeste romerne inntok måltidene liggende på divaner arrangert i en hestesko rundt bordet.
Maten var anrettet på fat, og romerne forsynte seg og la den over på mindre tallerkener. Middagsgjestene inntok maten enten med fingrene eller med skje.
Måltidet var et middel til å demonstrere rikdom og status –rettene var derfor overdådige.
For gjestene gjaldt det å spise så mye som mulig, og det var heller ingenting i veien for å drikke rikelig av vinen, som riktig nok ble servert blandet ut med varmt vann.
Romerne var ikke glad i svinn, så gjestene fikk rester med seg hjem.
Avfall som for eksempel bein kastet de på gulvet. I den tidligste perioden spiste kvinner og menn for seg, men i årene frem mot år 0 ble det vanlig at kvinner lå til bords sammen med mennene.
Fordel: Måltidene skapte samhold. Romerne gjorde mye ut av gjestebud, og det ga god tid til prat om både familie og forretninger.
Ulempe: Grising med maten og ubehag hørte med. Overspising var vanlig. Under større måltider kastet gjestene ofte opp.