Hva er kyndelsmesse?
Kyndelsmesse har sine røtter i både folkelige og kirkelige tradisjoner, og merkedagen går også under navnet Lysenes messe og Maria renselsesdag.
Kristne har siden 500-tallet feiret Maria renselsesdag til minne om Jesu fremstilling i tempelet.
Maria renselsesdag ble dog avskaffet som helligdag med J.F. Struensees festdagsreform i 1770, som også sløyfet Helligtrekongersdag, Maria Budskapsdag og Jonsokdag.
Jomfru Maria viser frem Jesus i tempelet 40 dager etter fødselen.
De folkelige tradisjonene rundt dagen ble likevel fastholdt til langt opp på 1800-tallet.
I Danmark-Norge ble det holdt såkalte "kjørmesgilder" med rikelige mengder mat og drikke.
"Kjørmes" kommer av ordet kermesse (lysmesse). I den katolske kirke er det på kyndelsmessedagen tradisjon for lysmesser.
Når er det kyndelsmesse?
Kyndelsmesse eller Maria renselsesdag faller den 2. februar. Det er 40 dager etter jul.
Det skyldes at kvinner ble betraktet som urene 40 dager etter en fødsel av et guttebarn (tredje mosebok, kap. 12). Hvis en kvinne derimot hadde født et pikebarn, var hun ekskludert fra det kirkelige fellesskap i hele 80 dager.
Den kristne bakgrunnen for Maria renselsesdag fremgår av Lukasevangeliet, hvor man kan lese at Jomfru Maria trer inn i tempelet 40 dager etter fødselen og viser frem sitt nyfødte barn.
”Og da deres renselsesdager etter Moseloven var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren.” Lukasevangeliet, kapittel 2, vers 22
De tidligste kyndelmessefeiringer historikerne kjenner til, stammer fra rundt år 385. Den gang ble Helligtrekongersdag betraktet som dagen for Jesu fødsel, og Maria renselsesdag ble markert 40 dager etter den datoen.
Kyndelsmesse er også en markering av at halvparten av vinteren har gått. På denne dagen gjorde bonden opp status over sitt forråd. Målet var å få et overblikk over om det var nok mat til resten av den kalde tiden.
Tradisjoner på kyndelsmessedag
Kyndelsmesse ble feiret med et etegilde
Om kvelden ble kyndelsmesse i Danmark-Norge feiret med et såkalt "kjørmesgilde".
Det var et slags spleiselag, hvor det ble markert at halvparten av vinteren hadde gått og våren var i anmarsj. Vel å merke hvis forrådet tillot det.
Kyndelsmesse ble feiret med et tradisjonelt gilde.
Måltidet besto av flesk, sylte, suppe og pannekaker, samt rikelige mengder av brennevin og øl. I Seljord denne dagen spiste man en kake som var bakt julaften og ble kalt "Jolebonden" eller "Hælhesten" ifølge presten Wille.
Pannekakene var ikke søte dessert-pannekaker som i dag men tykke som var laget på byggmel. Og de ble spist med saltet kjøtt som flesk.
Det var mange myter forbundet med kjørmesgildet. F.eks. trodde man at det kunne gi en god bygghøst hvis man spiste pannekakene. Og det hjalp å spise flesk hvis man hadde vondt i ryggen, mente man.
Disse mytene ga nok en anledning til å kaste seg over lekkerbiskenene.
Et populært værvarsel rundt kyndelmesse lød at mildt vær betydde en tørr sensommer og dermed en god høst.
Begivenheter hang sammen med hvordan været ville bli
Det finnes mange gamle værvarsler knyttet til kyndelsmesse, og de er ofte forbundet med vårens komme. På kyndelsmessedagen kunne spesielle fenomener fortelle hvordan været ville bli resten av året.
- ”Hvis det blåser så mye at 18 kjerringer ikke kan holde den 19. ved bakken, så vil våren snart være på vei.”
- ”Kjørmes-tø er så godt som 100 læs hø.”
- ”Hvis det snør kyndelsmessedagen, kommer våren tidlig.”
- ”Hvis lerka høres første gang kyndelsmessedag, blir det tidlig vår.”
Et rim fra Trøndelag forteller at man nå hadde fått halvparten av vintersnøen: "Kyndelmesskåa er midt i snøa."
Kyndelsmesse er en lysfest
I middelalderen ble lysene som skulle brukes i kirken i løpet av året, velsignet til kyndelsmesse.
I Norden blir det stadig vanligere at kirken markerer kyndelsmesse, selv om det er over 200 år siden at kyndelsmessen ble avskaffet som offisiell helligdag i Danmark-Norge.
I den norske kirke har ikke dagen lenger preg av å være til minne om Maria renselse, men er en stemningsfull gudstjeneste der ritualene er viktigere enn prekenen.
Kyndelsmesse kommer av de latinske ordene for 'lysenes messe' (missa candelarum).
Kyndelsmesse er fortsatt en katolsk og ortodoks festdag som blir feiret med lys.
I den katolske kirke har kyndelsmesse lenge blitt feiret med lysprosesjoner.
Sanger til kyndelsmessefeiring
Det finnes flere eksempler på diktere som har brukt temaet kyndelsmesse i tekstene sine.
Kyndelsmesse-diktene handler ofte om vinterens harde, men også fine vær.
”og nu kom Kjørmes-Knud!” Siste verselinje av Jeppe Aakjærs 'Sneflokke kommer vrimlende', 1916
I den danske forfatteren Jeppe Aakjærs dikt Sneflokke kommer vrimlende opptrer uttrykket ”Kjørmes-Knud”.
”Knud” betyr i denne sammenheng ”knute”, som henviser til vinterens midte.
En annen som lot seg inspirere av kyndelsmessetiden var den danske presten og forfatteren St. St. Blicher.
I teksten Det er hvidt herude, som Thomas Laub satte melodi til i 1914, opptrer setningen ”kyndelsmesse slår sin knute” allerede i annen verselinje. ”Knute” er også her et uttrykk for vinterens kulminasjon.
I Norge har Hans Børli bidratt med diktet "kyndelsmesse" som innledes med ordene: "På vinterens mest forlatte dag, mens sola stryker som ei skaskutt røy lågt over snøtoppene i sør, aner du våren som en usigelig sakte tone i skumringslyset."
Det er kyndelsmesse, og snart er det vår.