Siden 1500-tallet har danske familier samlet seg rundt bordet på mortensaften (10. november) for å spise and eller gås.
Selv om tradisjonen ikke er like utbredt som påske og jul, holder mange dansker den likevel ved like.
Skikken stammer fra en historie om en populær munk som lekte gjemsel blant noen gjess for å unngå å bli utnevnt som biskop.
Få hele historien og andre fakta om mortensaften både i Danmark og i andre land.
Hvorfor spiser danskene and på mortensaften?
Den katolske helgenen St. Martin feires hvert år 11. november med et godt gåsemåltid – særlig i Frankrike.
Og det var nettopp der det hele startet. Bakgrunnen for gåsespisingen går nemlig helt tilbake til 300-tallet, da innbyggerne i den franske byen Tours skulle velge ny biskop.
De fleste pekte på den gode munken Martin. Men Martin – som på norsk blir til Morten – var ikke interessert i tittelen.
Fra gås til and
Han gjemte seg derfor i en gåseinnhengning for å komme seg unna, men gjessenes skvatring avslørte Martin, som ble funnet og presset til å bli biskop.
Tross sitt fromme sinn hadde Martin også en hevngjerrig side, og det fikk de løsmunnede gjessene snart merke. Han ga ordre om at undersåttene hvert år skulle slakte og spise minst én gås.
Tradisjonen trakk etter hvert nordover til Danmark, men her hadde bare de færreste råd til gås. And var billigere, og dermed ble det anden som måtte lide for gåsens synder.
Danskene tok mortensmessen med seg inn i unionen med Norge, men markeringen slo aldri helt rot i Norge – kanskje slet danskene med å få fatt i gjess og ender her oppe.
Sikkert er det at i den grad begivenheten ble feiret i Norge, var det som regel svin som havnet på bordet.
Historikere poengterer at tradisjonen rundt mortensaften overlevde fordi mange dansker slaktet i november. I denne perioden var det derfor lettere tilgang til ferskt kjøtt.
Siden reformasjonen i 1536 har det vært uvanlig å feire helgener i Norden, men enkelte katolske tradisjoner har likevel holdt seg.
I tillegg til markeringen av Martin av Tours feirer vi også den katolske skytshelgenen Santa Lucia, som måtte dø for sin kristne tro, med Lucia-opptog 13. desember.
Hvem er Morten Bisp?
Morten Bisp er det danske navnet for Martin av Tours, som var en biskop i Romerriket på 300-tallet.
Morten Bisp ble født i 316 i den romerske provinsen Pannonia som lå omtrent der hvor deler av Østerrike, Ungarn og noen Balkan-land ligger i dag.
Han fikk en hedensk oppdragelse, men begynte i tidlig alder å vise interesse for kristendommen.
Da han var 15 år, ble han mot sin vilje rekruttert som soldat til den romerske hæren. Han ba den romerske keiser Julian den frafalne (331–363) om å bli fritatt fra hæren fordi han mente at arbeidet som soldat ikke stemte overens med troen hans.
Det fikk romerne til å anklage ham for feighet. Den samtidige biografen, Sulpicius Severus, skriver at Morten Bisp som svar på tiltale tilbød å stille seg opp ved frontlinjen og beskytte seg med korsets tegn.
Før han rakk å ty til den drastiske metoden, ble han kastet i fengsel, men ble imidlertid løslatt etter kort tid.
På 330-tallet tok han avskjed med den romerske hæren og slo seg ned i Poitiers i Gallia.
I 360 grunnla Morten Gallias første kloster i Poitiers etter ordre fra biskop Hilarius.
Morten Bisp var godt likt blant innbyggerne i Tours, og de ønsket ham som sin biskop. Etter sterkt press og gjennom innblandingen fra de skvatrende gjessene ble han utnevnt som byens biskop.
Over Martin av Tours’ grav ble det senere bygget en stor kirke.
I Marmoutier, som ligger litt utenfor Tours, grunnla han enda et kloster og trakk seg tilbake.
Morten Bisp døde i Candes i 397, og han ble begravet i Tours 11. november.
Senere ble han helgenkåret, og hans helgendag, 11. november, feires fortsatt i store deler av Europa.
I Danmark er det tradisjon å feire mortensaften kvelden før, 10. november.
Morten Bisps ettermæle
Morten Bisp ble i sin ettertid oppfattet som en gavmild og hjelpsom mann. Det avspeiles ved at mange skulpturer og malerier fra middelalderen skildrer en helt bestemt scene fra livet hans.
Morten Bisp deler kappen sin med en tigger.
Da Martin var soldat i den romerske hæren, så han en tigger. Mens alle de andre soldatene i hæren ignorerte tiggeren, som hadde behov for hjelp, valgte Martin en annen tilnærming.
Selv om Martin var en fattig soldat og ikke hadde mange eiendeler, stoppet han opp og skar kappen sin i to deler med sverdet for å dele den med tiggeren.
Tre fakta om mortensaften
Visste du at?
Martin Luther er oppkalt etter Martin av Tours
Martin Luther er oppkalt etter Martin av Tours. Den store reformatoren ble født 10. november 1483, og han ble døpt dagen etter på Martin av Tours’ helgendag, 11. november.
Det blir spist 600 000 ender
Halvparten av årets andesalg i Danmark selges i forbindelse med julen, mens mortensaften står for cirka en tredjedel av salget. Det tilsvarer at hver fjerde husstand spiser and 10. november.
Martin av Tours var salgssuksess i Vest-Europa
Den romerske juristen Sulpicius Severus (ca. 363–420) var en nær venn av Martin av Tours, og han skrev en biografi om ham («Vita sancti Martini»). Boken solgte godt i flere århundrer i Vest-Europa.
Slik feires mortensaften i andre land
Mens franskmennene og danskene altså minnes den gjenstridige munken med ande- eller gåsestek, feires Morten biskop på annet vis i andre land:
- Nederlandske barn rasler ved dørene og får godteri
- Polakker spiser en slags croissant
- Slovaker gir gaver til alle som heter Martin
- Tyskere går opptog, tenner bål og spiser kringle
- Irer slakter en hane og smører blodet dens på huset
- Sicilianere spiser anis-kjeks og drikker vin
- Maltesiske barn får en pose med frukt og nøtter
- Portugisere spiser ristede kastanjer
- Spanjoler slakter oppfetede griser til vinteren
- Kroater velsigner og drikker årets vinhøst