Creative Commons
Kneler ridder

Hvorfor kneler vi?

Knefall hadde i årtusener vært forbeholdt konger og andre kongelige da den kristne kirke bestemte at man også skulle knele for Gud. Men ikke alle troende var like begeistret for den ideen.

Knefall har siden oldtiden vært et tegn på ærbødighet og underkastelse overfor en autoritet – for eksempel en konge eller en guddom.

Det er usikkert når mennesker begynte å knele for å vise respekt først, men historikerne vet at på 300-tallet f.Kr. krevde Aleksander den store at hoffet hans gikk ned på kne for ham – med inspirasjon fra Persia.

Muligens med inspirasjon fra hærføreren ble knefall også et fast innslag i Romerriket, hvor undersåttene knelte foran den romerske keiseren.

Knefall

Det religiøse knefallet ble en del av den kristne gudstjenesten i middelalderen.

© Statens Museum for Kunst

Kirken tok til seg knefallet

Den kristne kirken begynte å adoptere tradisjonen i middelalderen, og de troende knelte under gudstjenesten for å vise respekt for nattverden, som ble betraktet som Kristi kjøtt og blod.

Under reformasjonen på 1500-tallet avviste flere protestantiske reformatorer knefall som et unødvendig ritual som gjorde tilbedelse for komplisert. Kneling ble derfor faset ut i protestantismen, men er fortsatt viktig i blant annet den katolske, anglikanske og lutherske kirken.

I våre dager tilsier tradisjonen at en person kneler på venstre kne foran en person – for eksempel en kongelig – mens knefallet for Gud eller en religiøs autoritet i kirken skjer på begge eller høyre kne.