Kineserne mente at de høye smellene ville skremme bort onde ånder og bringe lykke. Den nye oppfinnelsen ble derfor særlig brukt ved festlige anledninger – bl.a. det kinesiske nyttår.
Høye smell brakte lykke
Fyrverkeriet spredte seg til Midtøsten og derfra til Europa i løpet av middelalderen. Her falt fyrverkeri spesielt i de kongeliges smak og ble ivrig brukt ved kroninger, bryllup og militærparader.
Englands kong Henrik 7. feiret for eksempel bryllupet sitt i 1486 med fyrverkeri, og senere ble Elizabeth 1. så begeistret for bulder og brak at hun opprettet en særskilt stilling for en "ildmester av England".
De første fyrverkeriene ga først og fremst røyk og smell, for de fargestrålende gnistene dukket ikke opp før på 1830-tallet, da italienske fyrverkerimestere frembrakte farger ved å blande forskjellige metaller i kruttet.
Så fikk fyrverkeriet fast plass på nyttårsfestene, hvor også europeerne fulgte kinesernes eksempel og ønsket det nye året velkommen med høye, lykkebringende smell.