Feiring av kinesisk nyttår

Kinesisk nyttår er en maratonfest for milliarder

Kinesisk nyttår er den viktigste høytiden i Kina. Festlighetene varer i 15 dager og er en feiring av familien – både de levende og de døde – samt en hyllest til fortidens rike tradisjoner.

Kinesisk nyttår er den viktigste høytiden i Kina. Festlighetene varer i 15 dager og er en feiring av familien – både de levende og de døde – samt en hyllest til fortidens rike tradisjoner.

Shutterstock

Når feirer kineserne nyttår?

Hvert år mellom 21. januar og 20. februar finner verdens største folkevandring sted.

Det skjer under feiringen av det kinesiske nyttåret, der flere hundre millioner kinesere reiser gjennom Kina for å være sammen med familien sin.

I motsetning til oss i den vestlige verden brenner ikke kineserne av alt kruttet på én natt når det nye året skal skytes i gang. Det kinesiske nyttåret strekker seg nemlig over hele 15 dager.

Måne-sol-kalender dikterer det kinesiske nyttåret

Datoen for det kinesiske nyttåret bestemmes av den første årstiden i den kinesiske måne-sol-kalenderen, som begynner ved nymåne og avsluttes ved den kommende fullmånen. Derfor varierer det også fra år til år når det kinesiske nyttåret finner sted.

Det kinesiske nyttåret heter “chunjie” på kinesisk, og det betyr vårfest. I motsetning til den gregorianske kalenderen regner den tradisjonelle kinesiske måne-sol-kalenderen nemlig årets første dag for vårens komme.

Den kinesiske måne-sol-kalenderen deler året inn i 12 årstider (solterminer) som kalles Jie Qi, som igjen ble delt inn i 24 årstider – en termin for hver 15. dag året igjennom. Den første terminen er vårens begynnelse, og det er her feiringen av det kinesiske nyttåret finner sted.

De 24 årstidene i den kinesiske kalenderen

De 24 årstidene i den kinesiske kalenderen viser til været eller avlinger og angir altså tidspunktet for de forskjellige aktivitetene i landbruket.

© kina-portal.dk & Shutterstock

Det er usikkert akkurat når det kinesiske nyttåret første gang ble feiret, men tradisjonen skal visstnok strekke seg minst 3500 år tilbake til den tiden da Kina hørte inn under Shang-dynastiet.

Det var imidlertid ikke før Song-dynastiet (960-1279), flere tusen år senere, at kineserne begynte å skyte opp fyrverkeri for å markere det kinesiske nyttåret – en tradisjon som den vestlige verden som kjent har kopiert i stor stil.

Hvilke tolv dyr er knyttet til det kinesiske nyttåret?

Det kinesiske nyttåret følger kinesisk astrologi, som består av en tolv år lang syklus med ett dyr for hvert kinesisk år.

De tolv dyrene i kinesisk astrologi er:

  1. Rotta (shu)
  2. Oksen (niu)
  3. Tigeren (hu)
  4. Haren (tu)
  5. Dragen (lung)
  6. Slangen (shé)
  7. Hesten (ma)
  8. Geita (yang)
  9. Aben (hau)
  10. Hanen (ji)
  11. Hunden (gau)
  12. Grisen (zhu)

I motsetning til vestlig astrologi, der stjernetegn som Skytten og Vannmannen er knyttet til bestemte perioder i årets 365 dager, er kinesisk astrologi basert på det året en blir født inn i.

Årenes dyr bringer hell og lykke til eieren og forteller om medfødte egenskaper og kvaliteter. Hvis man f.eks. er født i hestens år, er man selvstendig og viljesterk, mens man derimot er følsom, sentimental og konfliktsky hvis man er født i harens år.

Dyr i kinesisk astrologi

Tradisjonell kinesisk astrologi er basert på en tolvårig syklus som er relatert til tolv stjernetegn. Hvert dyr symboliserer unike egenskaper og karaktertrekk som mot, raushet og lederevne.

© Jakub Hałun

Før dyrenavn ble innført, regnet kinesiske astrologer årene etter “De tolv jordiske grenene”, som brukte abstrakte tall og begreper for hvert år i en tolvårsperiode.

Kineserne fant det imidlertid vanskelig å forholde seg til de nummererte grenene, og snart ble hvert år i den tolvårige syklusen erstattet av et dyr. Det skjedde omtrent da buddhismen ble innført i Kina for ca. 1000 år siden.

Mange kinesere har sine personlige årsdyr representert i form av små figurer eller smykker som fremhever de positive egenskapene som forbindes med dyret.

Hvilke kvaliteter har de kinesiske årsdyrene?

Hvert av de kinesiske årsdyrene er kjennetegnet av sine sterke og svake sider. Bli bedre kjent med dem i listen nedenfor.

  • 1. Rotta (shu). Rotta er sjarmerende og utspekulert og heldig. Rikdom kommer lett for rotta, den er fleksibel og har derfor en enorm tilpasningsevne. Hvis man ble født i rottas år, er man svært målrettet, men har også en tendens til å være overambisiøs og grådig.
  • 2. Oksen (niu). Oksen har et rolig gemytt, men hvis den blir tilstrekkelig presset, utløser det et mektig temperament. Oksen beskrives som samvittighetsfull og lojal og besitter stor styrke og enorm arbeidsomhet.
  • 3. Tigeren (hu). Tigeren har sterke lederegenskaper og har derfor gode muligheter til å gjøre det godt i livet. Er man født i tigerens år, er man oppfinnsom og finner stor glede i nye utfordringer. Til gjengjeld er tigeren rastløs av natur og kan lett bli veldig hissig.
  • 4. Haren (tu). Er du følsom og sentimental og konfliktsky? Da er du sannsynligvis født i harens år. Haren beskrives som en god venn fordi den er både omsorgsfull og oppmuntrende, men den har også lett for å tenke for mye og bekymre seg unødig.
  • 5. Dragen (lung). Dragen er det sterkeste dyret som finnes i kinesisk astrologi, og symboliserer derfor stor makt. Dragen er veldig stolt og har nok med seg selv, noe som betyr at personer som er født i dragens år, kan ha vanskelig for å be andre mennesker om hjelp.
  • 6. Slangen (shé). Slangen har en medfødt sjette sans og en formidabel intuisjon og besitter stor visdom. Derfor er personer som er født i slangens år, ofte vitebegjærlige og intelligente. Slangen representerer også gjenfødelse og forvandling.
  • 7. Hesten (ma). Hesten er viljesterk og svært besluttsom, noe som betyr at personer som er født i dette året, ofte er utpregede individualister. Hesten symboliserer dessuten lidenskap og begjær og har derfor en stor tiltrekningskraft på de øvrige tegnene.
  • 8. Geita (yang). Geita er mild av natur og har stor omsorg og sterke diplomatiske evner. Geita er kreativ og kulturell, og personer som er født i geitas år, sies å være veltalende og fantasifulle, men de krever også stor oppmerksomhet.
  • 9. Apen (hau). Apen er morsom og munter og derfor også ofte veldig populær. Det niende årsdyret virker selvsikkert på omgivelsene, men har også et stort behov for personlig frihet for å føle seg best til pass.
  • 10. Hanen (ji). Hanen er en dagdrømmer med høy sosial intelligens og stor innsikt i både seg selv og andre. Personer født i hanens år beskrives som ekstremt velkledde og moteriktige med stor sans for små detaljer. Hanen elsker å være i sentrum og kan til tider virke melodramatisk.
  • 11. Hunden (gau). Hunden er en ærlig og sjenerøs skapning som er trofast og modig og har en sterk rettferdighetssans. Ulempen med hundens positive egenskaper er at den har en tendens til å bekymre seg, noe som kan gi den et pessimistisk syn på livet.
  • 12. Grisen (zhu). Grisen arbeider alltid hardt for å gjøre alle glade og skape god stemning. Den er et av de varmeste og mest anstendige dyrene i kinesisk astrologi. Grisen er perfeksjonist og går opp i god smak, noe som kan få den til å virke snobbete.

Hvilke tradisjoner hører med til det kinesiske nyttåret?

Det kinesiske nyttåret er rikt på sagn og sterke tradisjoner.

Ifølge en gammel legende eksisterte det en gang et uhyre som het Nian (“Nyehn”), som kunne trenge lydløst inn i folks hus og overfalle dem.

Nian viste seg imidlertid å være redd for høye lyder og fargen rød, og derfor skremte kineserne bort uhyret vha. fyrverkeri og røde dekorasjoner innendørs.

Disse skikkene førte til de første feiringene av kinesisk nyttår, og hvis du besøker Kina under det kinesiske nyttåret, vil man fortsatt se fyrverkeri på himmelen samt røde klær og røde dekorasjoner overalt.

Røde lanterner

Millioner av røde lykter pryder gatene i Kina under det kinesiske nyttåret.

© Dileep Kaluaratchie

Den røde fargen symboliserer hell og lykke og går igjen overalt i det kinesiske nyttåret.

Barna får røde konvolutter med penger av foreldre og besteforeldre, og de fleste kinesere får sin årlige bonus på denne tiden av året, forseglet i røde konvolutter.

Lanternefest markerer avslutningen

Det kinesiske nyttåret er også tiden da man viser spesiell respekt for avdøde familiemedlemmer, de som har skapt grunnlaget for familiens ve og vel.

Når kineserne samles med familien, arrangerer de en bankett – en “weilu” – hvor de avdødes ånder også blir bedt til bords.

Under middagen ønsker man hverandre – både de levende og de døde – et godt nytt år.

På den 15. og siste dagen i det kinesiske nyttåret lyser millioner av røde lanterner opp gatene i Kina. Her feirer man den såkalte lanternefesten for å markere avslutningen på det kinesiske nyttåret.