Morsdagen 2023
I Norge faller morsdagen alltid på den andre søndagen i februar. Det betyr at morsdag i 2023 faller på den 12. februar.
Merkedagen er egentlig den andre søndagen i mai, men i Norge faller den i februar fordi det er så mange andre merkedager i mai, ikke minst vår nasjonaldag den 17. mai.
Morsdagen kom til Norge fra Amerika i 1919 og ble introdusert av feministen og skolelæreren Dorothea Schjoldager og politikeren Karen Platou.
Dagen er en hyllest til alle mødre og deres betydning for både familieliv og samfunn.
Her i Norge feires dagen som et hyggelig samlingspunkt med mor i sentrum.
I tillegg bruker flere organisasjoner dagen til å samle inn penger til veldedige prosjekter for mødre og deres barn.
Morens betydning i familie og samfunn hylles på morsdagen.
Hvordan oppsto morsdagen?
Historien om morsdagen begynner med den amerikanske aktivisten Ann Maria Reeves Jarvis, som i 1858 grunnla "Mothers Day Work Club".
Ann Maria Reeves Jarvis hadde, i likhet med mange andre kvinner på den tiden, mistet flere barn i sykdom, og klubbens formål var derfor å øke levestandarden og de sanitære forholdene for mødre og deres barn.
Det skjedde bl.a. ved å samle inn penger til medisin og hjelpe til i familier med syke foreldre slik at sykdommen ikke spredte seg til de minste. En stor del av arbeidet besto også i å lære familier om god hygiene.
Tre år etter grunnleggelsen av "Mothers Day Work Club" brøt den amerikanske borgerkrigen ut, og da den sluttet i 1865, var mange kvinner etterlatt som enker. Ann Maria Reeves Jarvis brukte derfor resten av livet på å hjelpe utsatte mødre og barn.
Ann Maria Reeves Jarvis døde i 1905, og i 1908 holdt datteren hennes, Anna Jarvis, en minneseremoni for moren - og det ble begynnelsen på morsdagen.
I 1914 erklærte USAs daværende president Woodrow Wilson at den andre søndagen i mai skulle være mors dag, og at dagen var en offentlig kjærlighetserklæring og hyllest til alle mødre i landet.
Anna Jarvis er kvinnen bak morsdagen.
Hva er tradisjonen på morsdagen?
Til sin mors begravelse hadde Anna Jarvis satt opp 500 hvite nelliker, og blomsten kom i USA til å symbolisere sannheten og renheten i en mors kjærlighet.
I Europa er det tradisjon for å gi buketter med fokus på morens preferanser.
Den hvite nelliken ble symbolet på morskjærlighet.
På 1950-tallet blomstret den tradisjonelle kjernefamilien, og man feiret den selvoppofrende moren.
Kvinneopprøret på 1960-tallet og 1970-tallet tok imidlertid et oppgjør med idealet om den tradisjonelle kjernefamilien, noe som i en periode reduserte merkedagens popularitet.
De siste tiårene har morsdagen imidlertid gjenvunnet sin popularitet med feiring av den moderne moren, som er både karrierekvinne og forelder.
Kommersialisering gjorde opphavskvinne sint
Morsdagens popularitet fikk raskt forretningsverdenen til å lukte penger. Siden det var stor etterspørsel etter hvite nelliker ble det også introdusert en rød og en rosa variant.
Symbolikken ble deretter endret slik at de hvite nellikene symboliserte de avdøde mødrene, mens de røde og rosa nellikene symboliserte de levende.
Det økte salget av blomster og takkekort sendte prisene i været, og det gjorde merkedagens opphavskvinne Anna Jarvis sint.
Derfor brukte hun de siste årene til å kjempe mot det morsdagen hadde blitt til.
Hun mente at den økende kommersialiseringen utvannet det opprinnelige budskapet, og at dagen bare handlet om økt inntjening.
Anna Jarvis døde i 1948.