Når er det valentinsdag?
Valentinsdagen markeres hvert år den 14. februar.
Dagen er også kjent som ”de elskendes dag”, da kjærestepar gir hverandre gaver i form av kort, røde roser og sjokolade.
Merkedagen er blitt markert siden 496, da pave Gelasius gjorde 14. februar til valentinsdag.
Hvor stammer valentinsdagen fra?
Det hersker usikkerhet om opprinnelsen til valentinsdagen.
Noen forskere mener at merkedagen feires til minne om presten Valentins død rundt år 270, mens andre påpeker at valentinsdagen i stedet oppsto ut fra et ønske om å avskaffe den romerske høytiden Lupercalia.
Lupercalia var en festival som ble holdt den 15. februar. Under høytiden hedret romerne guden for jordbruk, Faunus, og Romas grunnleggere Romulus og Remus.
Presteordenen Luperci i skikkelse av geiter og hunder.
Fruktbarhet var et viktig tema under feiringen, og medlemmer av den romerske presteordenen Luperci møttes og ofret en geit for fruktbarhet og en hund for renselse.
Deretter fjernet de skinnet fra geiten og dyppet det i offerblod. Geiteskinnet ble ansett for å være svært fruktbart, og det var derfor mennene svingte skinnet over åkre og kvinner.
Ritualet skulle gjøre kvinnene mer fruktbare det påfølgende året.
Senere på dagen fant en annen del av høytiden sted, hvor byens unge kvinner skrev navnet sitt på en lapp og plasserte den i en stor urne.
De ugifte mennene i byen plukket et navn fra urnen og skulle tilbringe året sammen med den utvalgte kvinnen.
Pave Gelasius avskaffet Lupercalia på slutten av det femte århundre, da han fant høytiden hedensk.
I et brev til senator Andromachus, som forsvarte Lupercalia, skrev pave Gelasius at de som feiret Lupercalia ikke var kristne.
Pave Gelasius ville skrote de hedenske festivalene og avskaffet derfor Lupercalia.
Det er også fra dette brevet at mange av detaljene fra festivalen i dag er kjent. Gelasius erstattet Lupercalia med den kristne høytiden kyndelsmesse.
Pave Gelasius erklærte den 14. februar for St. Valentins dag i 496, men knyttet ingen forbindelse til den romerske høytiden Lupercalia. Det er først senere at koblingen mellom Lupercalia og valentinsdagen har blitt foreslått.
Det skyldes trolig tidspunktet for feiringen av Lupercalia og dens hyllest til fruktbarhet.
Hvem var St. Valentin?
Valentin var en opprørsk prest som tjente i Roma i det tredje århundre.
Keiser Claudius 2. (keiser 268-270) gjorde det ulovlig for unge menn å gifte seg.
Keiserens argument var at unge menn uten kone og familie var bedre soldater. Presten Valentin adlød ikke loven og fortsatte å vie unge elskende par i skjul for keiseren.
Da Valentins handlinger ble oppdaget, beordret keiseren ham halshugget. Etter hans død ble han helligkåret.
Den katolske kirke avskaffet St. Valentinsdag fra den liturgiske kalenderen i 1969 på grunn av manglende kunnskap om presten.
Det finnes da også flere forslag til hvem den historiske Valentin egentlig var. Den katolske kirke anerkjenner minst tre forskjellige helgener med navnene Valentin eller Valentinus.
Slik ble valentinsdagen romantisk
Valentinsdagen har ikke alltid vært en romantisk høytid
I middelalderens Frankrike og England var det en utbredt oppfatning at fuglenes paringstid begynte den 14. februar.
I diktet Fuglenes parlament kobler den engelske filosofen og dikteren Geoffrey Chaucer (1343-1400) fugler og kjærlighet.
Chaucer beskriver hvordan fuglene samles for å velge sin make.
Det er ikke mulig å fastslå presist når diktet ble skrevet, men en utbredt teori er at det bør tolkes som en hyllest til ekteskapet mellom Rikard 2. og Anna av Böhmen, som fant sted i 1380.
Geoffrey Chaucer var en av middelalderens største diktere og sto bak det kjente verket Canterbury-fortellingene (The Canterbury Tales).
Diktet ble startskuddet for en ny sjanger innen poesi, men det var først senere at skrevne valentinskort ble en tradisjon.
Det eldste kjente valentinskortet ble skrevet av Charles, hertugen av Orleans, i 1415, mens han satt fengslet i Tower of London.
Feiringen av valentinsdagen ble mer vanlig i Storbritannia rundt 1600-tallet. Og på midten av 1700-tallet var det vanlig at elskende utvekslet håndskrevne brev.
De ble erstattet av trykte kort på 1900-tallet, da det ble mulig å fremstille slike.
Esther A. Howland kommersialiserte valentinskortet
Esther A. Howland (1828-1904) var en amerikansk forretningskvinne fra Massachusetts som så muligheter i en allerede utbredt skikk.
Håndskrevne valentinskort hadde lenge vært en tradisjon i Europa. På begynnelsen av 1800-tallet gjorde britiske forretningsfolk kortet kommersielt og begynte å selge det.
I England preget romantiske tekster og illustrasjoner valentinskortet, men amerikanerne hadde en mer rampete tilnærming til kortets innhold.
Amerikanske avsendere valgte nemlig å fylle inn nedsettende bemerkninger om mottakeren i kortene og sende dem anonymt.
Da Esther A. Howland så et vakkert valentinskort importert fra England, ble hun imponert. Samtidig falt hun baklengs over den høye prisen på kortet og bestemte seg for at det måtte kunne gjøres billigere.
Med dette var Howlands idé om å masseprodusere vakre valentinskort født.
De fleste av Howlands kort har en rød ”H” på baksiden som viser til designeren.
Howland bygget om fjerde etasje i familiehjemmet til et produksjonssted og hyret inn lokale kvinner til å lage og dekorere kort.
Her satt de og limte sammen lag av farger og teksturer. Blant de mest populære motivene var forelskede par eller en jente med en bukett blomster.
Howlands valentinskort ble en stor suksess, og hun er i dag kjent som den amerikanske "valentins mor".