Fez-forbud satte Tyrkia i brann

Hatter hentes fra utlandet

Det røde, sylinderformede hodeplagget har i århundrer blitt båret av den osmanske sultanens undersåtter fra Nord-Afrika til Balkan.

Nettopp derfor er den for Tyrkias landsfader, Mustafa Kemal, symbolet på alt som er negativt med Det osmanske riket: konservatisme, under-utvikling og uvitenhet.

Og nettopp derfor må mennene i det nye Tyrkia, som ifølge Mustafa Kemal skal være moderne og opplyst, bære den vestlige hatten. Her er Tyrkias idealer samlet i ett klesplagg.

Tre måneder etter hattetalen blir presidentens ord lov da det nyetablerte parlamentet vedtar lov nummer 671: et forbud mot den gammeldagse fezen.

I forkant har Kemal beredt grunnen ved å dra på en landsomfattende turné der han begeistret har talt hattens sak overfor den tyrkiske befolkningen.

Avisene har kjørt kampanjer der de har instruert menn i korrekt bruk av hatt – for eksempel hvordan en mann bør hilse på andre som går med hatt.

Opplysningskampanjen viser seg å bli en stor suksess. De fleste tyrkere vil mer enn gjerne følge landsfaderens oppfordring, og allerede før innføringen av fezforbudet er hatter utsolgt i alle større byer.

Myndighetene må importere tusenvis av hatter fra blant annet Ungarn for å imøtekomme etterspørselen, frem til en lokal hatteindustri har fått fotfeste.

I enkelte byer blir hattene revet bort av kjøpelystne allerede på havna så snart skipene har lagt til kai.

78 menn blir henrettet

Men ikke alle tyrkere tar imot hatten med åpne armer.

Mange er i tvil om hvorvidt det europeiske hodeplagget egentlig er tillatt ifølge islams forskrifter, og henvender seg til religiøse autoriteter for å få deres ord for at hattebruk ikke er en synd.

Også rent praktisk viser hatten seg å være problematisk for praktiserende muslimer, fordi den brede skyggen forhindrer dem i å berøre jorden med pannen under de daglige bønnene.

Løsningen blir en fatwa som pålegger de troende å be barhodet. For sikkerhets skyld velger mange tyrkere å iføre seg en myk sixpence under bønnen.

De mest religiøse tyrkerne vil likevel fremdeles ikke ta i hatten.

Særlig i provinsene prediker religiøse ledere at fezen er muslimenes tradisjonelle hodeplagg, og at et forbud mot fezen er et forbud mot selve islam.

Den dagen lov nummer 671 trer i kraft, velger mange tyrkere å beholde fezen på. I de fleste tilfeller blir lovbryternes hodeplagg bare konfiskert, men i enkelte tilfeller blir oppviglerne arrestert og dømt til to til seks måneders fengsel, slik den nye loven sier.

Andre steder går overgangen til hatten atskillig hardere for seg, og domstolene får det travelt i de fleste store byer.

For eksempel blir murer overalt i Sivas – Anatolias konservative høyborg – dekket av plakater med tordentaler mot den nymotens, ateistiske hatten.

Myndighetene svarer med å arrestere samtlige religiøse ledere i byen og sende to av imamene som har ført an i motstanden, i galgen.

Rundt tjue mil derfra fører en religiøs sektleder samme dag sine mange tilhengere ut på gaten i byen Kayseri til en omfattende demonstrasjon mot fezloven. 300 menn blir arrestert, og sektlederen og fire av hans nærmeste blir dømt til døden.

Lenger mot øst – i Erzurum – truer urolighetene med å komme ut av kontroll, og myndighetene ser seg nødt til å erklære unntakstilstand i en hel måned. Tretten personer blir dømt til døden for kuppforsøk.

Motstanden mot hatten varer i månedsvis, men president Kemals jernhånd får langsomt kvalt protestene.

Da roen har senket seg igjen, og hatten omsider sitter godt plassert på tyrkiske hoder, har til sammen 78 hattemotstand- ere endt sine liv i galgen.