Mange tusen forventningsfulle tyrkere har samlet seg på den sentrale, åpne plassen i kystbyen Inebolu ved Svartehavet.
Den 27. august 1925 er alles øyne rettet mot podiet der Mustafa Kemal, den nye tyrkiske republikkens grunnlegger og president, langsomt trer frem.
«Dette hodeplagget kalles en hatt», begynner presidenten, og holder en bredbremmet panamahatt frem mot den store folkemengden.
«Noen vil påstå at den ikke passer til oss tyrkere. La meg slå fast her og nå: De er uopplyste og uvitende. Jeg vil gjerne spørre dem: Hvordan kan en fez, som opprinnelig stammer fra Hellas, være mer passende enn en hatt?»
De fremmøtte tilskuerne vet at taleren ikke er hvem som helst.
Under første verdenskrig førte den 44 år gamle krigshelten tyrkerne til en legendarisk seier over britene ved Gallipoli, og etter krigen har han nærmest egenhendig reddet stumpene av det beseirede osmanske riket og skapt republikken Tyrkia.
Hvis ikke Kemal hadde ledet tyrkerne, ville de ha mistet landet sitt til britene, franskmennene og grekerne, det er de fleste tilhørerne enige om.
Derfor veier presidentens ord tungt da han tordner mot fezen fra podiet.