Den 21. juli 1905 lød lyden av en eksplosjon i Besiktas-distriktet i Konstantinopel (i dag Istanbul) da gatene i millionbyen kom til å danne rammen for en politisk konspirasjon.
Målet for angrepet var den osmanske sultanen, Abdülhamid 2., som som vanlig besøkte Hamidiye-moskeen for å be fredagsbønn. Etter seansen var sultanen på vei til kareten sin da en høytstående tjenestemann henvendte seg til ham for å stille et spørsmål.
Abdülhamid 2. skulle vise seg å bli den siste osmanske sultanen med reell politisk innflytelse.
Sultan blir kuppet
Det osmanske rikets storhetstid er for lengst over da sultan Abdülhamid 2. overtar makten i det enorme landet. Han prøver å reformere riket, men det ender med at han blir avsatt.
1842
Den 21. september blir Abdülhamid født i Konstantinopel (i dag Istanbul).
1876
Han tar makten i Det osmanske riket som Abdülhamid 2. I begynnelsen støtter han seg til reformatoren Midhat Pasha, som innfører en ny og liberal forfatning. Sultanen klarer imidlertid å frigjøre seg fra Midhat Pashas innflytelse, og han suspenderer deretter den nye forfatningen.
1909
Etter dette styrer Abdülhamid 2. Det osmanske riket som eneveldig hersker. Han reformerer rikets byråkrati og sørger blant annet for at det blir anlagt en rekke jernbanelinjer. I 1908 svekkes imidlertid styret hans av et opprør, og året etter blir han avsatt.
1918
Den tidligere sultanen dør den 10. februar i Konstantinopel, og han blir så begravd i sin fødeby.
Mens de to mennene snakket sammen, lød et høyt brak. Røyk og lukten av krutt spredte seg fra området hvor sultanens karet hadde stått og ventet. Hvis Abdülhamid 2. ikke hadde blitt stanset av embetsmannen, ville han selv ha sittet i vognen sin – og da ville rikets sultan ha blitt sprengt i småbiter.
Sultanen unnslapp bombedøden
Bakmennene bak bombeangrepet var gruppen Den armenske revolusjonære føderasjonen (ARF), som kjempet for en selvstendig armensk stat. Gruppen hadde oppstått i 1890 som en reaksjon på forfølgelsene og massakrene som armenerne i økende grad ble utsatt for i Det osmanske riket.
ARFs erkefiende var Abdülhamid 2., som hadde gitt grønt lys til massakrene. Gruppen begynte derfor å planlegge et attentat mot den forhatte sultanen.
Talat Pasha styrte de facto Det osmanske riket under 1. verdenskrig og ga sin velsignelse til folkemordet på armenerne.
Armenerne hevnet seg etter folkemordet
Rundt 1,5 millioner armenere ble ofre for et folkemord begått av Det osmanske riket under 1. verdenskrig. Den armenske revolusjonære føderasjonen (ARF) – som ikke hadde klart å drepe sultan Abdülhamid 2. i 1905 – begynte etter krigen å hevne folkemordet. Dette skulle gjøres ved å likvidere de øverste osmanske politikerne som sto bak massakrene.
I årene 1920–1922 drepte medlemmer av ARF sju bakmenn. Den mest fremtredende var Talat Pasha, som reelt styrte Det osmanske riket under 1. verdenskrig. Han ble skutt i Berlin, hvor han hadde søkt tilflukt.
Den påfølgende rettssaken vakte stor internasjonal oppmerksomhet og endte med at gjerningsmannen ble frikjent fordi han var i følelsenes vold.
På den skjebnesvangre dagen ble en vogn med ca. 120 kg sprengstoff og en tidsinnstilt utløser parkert foran moskeen like ved sultanens karet. Til tross for nøye planlegging slapp sultanen unna med livet i behold, men historiens første bilbombe endte med å koste 26 andre mennesker i nærheten livet.