Mystisk tunnel gravd ut under Konstantinopels første kjempekirke
Arkeologer har avdekket hemmelige kamre og en tunnel under en 1500 år gammel kristen kirke i Istanbul. Kirken var byens stolthet – men så ble den plyndret og ødelagt av korsfarere.
Arkeologene mener at de hemmelige kamrene under Polyevktoskirken er nesten 1500 år gamle.
Under ruinene av den enorme Polyevktoskirken i Istanbul har tyrkiske arkeologer gravd ut mystiske underjordiske rom og en tunnel som de anslår å være omtrent 1500 år gammel.
Hensikten med de skjulte strukturene er fortsatt en gåte, men de var etter alt å dømme en del av den store kirken over dem. Kirken sto i mange år som et imponerende byggverk i Konstantinopel (det tidligere navnet på Istanbul), som den gang var hovedstaden i Det bysantinske riket og kristendommens globale sentrum.
Den underjordiske konstruksjonen består av to store kamre forbundet av en tunnel, og den ser ut til å ha vært knyttet til kirkens prothesis – kammeret ved siden av alteret hvor brød og vin ble forberedt etter den bysantinske kirkens religiøse forskrifter.
Ifølge arkeologene er deler av de underjordiske rommene fortsatt dekorert med mosaikker og utskårne marmorblokker.
Arkeologene vet ikke hva rommene ble brukt til, men de var tilsynelatende forbundet med kirken over dem. Her ses kirkens alter nede fra under det underjordiske rommet.
Korsfarere plyndret kirken
De underjordiske rommene ble først oppdaget under utgravninger i forbindelse med et veianlegg på 1960-tallet. Men de ble forseglet igjen siden området skulle bygges ut.
De gamle ruinene var fullstendig forlatt i årevis og forfalt stadig mer, men i fjor startet Istanbuls storkommune et større prosjekt for å forvandle de omfattende ruinene til en turistattraksjon.
Polyevktoskirken ble bygget mellom 524–527 e.Kr. under keiser Justinian, en av Det bysantinske rikets mektigste keisere. Den var den største og mest storslåtte kirken i Konstantinopel da den sto ferdig, men keiser Justinian var ikke ferdig med å bygge, og ti år senere ble den overgått av katedralen Hagia Sofia, som i dag er ombygget til moské.
Store deler av Polyevktoskirken ble plyndret av korsfarere og står nå andre steder i Europa. Her de såkalte «Søylene fra Acre», som står i Venezia.
I dag er det bare ruiner igjen, men eksperter mener at Polyevktoskirken var overdådig dekorert og kan ha hatt en tidlig kuppel av et design som fungerte som en slags prototype for den mer berømte Hagia Sofia.
Kirken ble imidlertid forlatt på 1000-tallet etter at den ble alvorlig skadet under et jordskjelv. Den ble til slutt totalt ødelagt under det blodige fjerde korstoget i 1204, da pengegriske korsfarere endte opp med å angripe og plyndre Konstantinopel i stedet for Jerusalem – det opprinnelige målet.
Korsfarerne stjal flere deler av kirken og slepte dem hjem. Der plasserte de dem i sine egne kirker, så langt unna som Barcelona og Wien. Kirkens to overdådig utskårne søyler – kjent som Pilastri Acritani eller «Søylene fra Acre» – er nå en del av Markuskirken i Venezia.
Etter at osmanene erobret Konstantinopel i 1453, ble det bygget oppå ruinene av Polyevktoskirken uten å ofre dens betydning for mange tanker.
Derfor er det bemerkelsesverdig at disse gamle underjordiske rommene i det hele tatt har overlevd i 1500 år – ikke minst pga. de mange jordskjelvene i området. Ifølge arkeologene tyder dette på at de ble bygget for å tåle dem.
«Istanbul har opplevd flere titalls jordskjelv de siste 1500 årene. Likevel kan vi se at denne strukturen har kunnet klare seg gjennom samtlige. Vi burde lære noe av dette», sier Mahir Polat, visegeneralsekretær i Istanbuls storkommune.