Ifølge barnelegen Lindner hang seksualitet og sutting tett sammen.

© Jahrbuch für Kinderheilkunde

Vanvittige råd skulle gi veloppdragne barn

Å sutte på tommelen er ensbetydende med moralsk fordervelse, våte sko styrker immunforsvaret, og renhet svekker intelligensen. Historien er full av gode råd til småbarnsforeldre – og langt fra alle hadde like mye for seg.

Lemmer: Rolige og ranke av stramme omslag

Å vikle babyen sin inn i metervis med stoff og henge den på en spiker på veggen kan høres ut som barnemishandling.

Men arkeologiske funn dokumenterer at svøpet har vært utbredt siden år 4000 f.Kr.

Det mest berømte eksempelet er Jesus, som ifølge Lukasevangeliet ble svøpt og lagt i en krybbe.

For nomadefolk i Asia og Midtøsten var det praktisk å kunne transportere spedbarn i bylter, og i Vesten het det seg at metoden holdt barnet varmt og sikret at armer og bein ble rette.

På 1500-tallet observerte den sveitsiske kirurgen Felix Würtz at barn av og til ble svøpt så stramt at beina deres ble viklet inn i hverandre og ble misdannet.

På 1700-tallet begynte imidlertid stadig flere å ytre seg kritisk til denne praksisen. Filosofen Jean-Jacques Rousseau skrev blant annet i 1762 at «i land der svøping er utbredt, vrimler det av pukkelryggede, krøplinger og menn med visne lemmer».

Etter hvert gikk det stramme svøpet av moten, men mer forsiktig svøping er stadig i bruk mange steder, og har de siste årene også fått en renessanse i den vestlige verden.

På 1500-tallet ble spedbarn svøpt fra topp til tå den første måneden. Deretter fikk de armene fri.

© Bridgeman

Tenner: Gni gommene med salt og honning

Noen spedbarn får tenner allerede i tremånedersalderen, mens andre har glatte gommer et helt år etter fødselen.

Men i middelalderen var det en utbredt misforståelse at barns evne til å snakke hang sammen med hvor tidlig de fikk tenner.

Det var derfor en kilde til bekymring hos foreldre hvis tennene hos de små lot vente på seg.

Heldigvis fantes det mengder av gode råd til de bekymrede foreldrene. Å gni babyens gommer med salt og honning var et effektivt middel, og hvis det viste seg å ikke være nok, kunne man ty til en rangle av ulvetenner.

Ifølge middelalderens kunnskap hjalp den spesielle ranglen ikke bare tennene på vei, den garanterte også at de ble like sterke og hvite som ulvens.

Honning ble tatt i bruk hvis tennene lot vente på seg

© Bridgeman

Moral: Fingre i munnen fører til fordervelse

Å sutte på tommelfingeren er naturlig for babyer, men i 1878 så den amerikanske legen Thomas Chandler seg lei på suttingen.

«Ingenting forårsaker så voldsomme skader på knoklene i munnen og tennenes plassering», skrev han i et medisinsk tidsskrift.

Ideen bredte seg, og året etter fulgte den tyske barnelegen S. Lindner opp med en vitenskapelig studie av 69 spedbarn.

Han konkluderte med at sutting på tommelen ikke bare fører til misdannelser, men var en seksuell handling som gjorde at barn som hadde suttet på tommelen ble onanister – en alvorlig sak på 1800-tallet.

I 1925 ga psykologen James Mursell sutting skylden for tobakks- og alkoholavhengighet, og helt frem til midten av 1900-tallet ble foreldre rådet til å forhindre sutting for enhver pris.

De kunne binde barnas hender til vuggen, eller smøre inn tomlene med en illeluktende krem eller væske.

Foreldrene kunne også bruke en babyhanske av aluminium som i 1914 ble anbefalt av den amerikanske barne-legen C.G. Kerley.

I dag tyder forskningen på at det å sutte på fingeren er positivt for barnets utvikling.

Immunforsvar: Fyll skoene med iskaldt vann

I 1693 kom boken «Some Thoughts Concerning Education» av den engelske filosofen John Locke.

Den fikk enorm innflytelse på barneoppdragelsen de neste hundre årene.

Locke advarte mot å ta på barna varme klær om vinteren, og rådet foreldre til å vaske guttebarnas føtter i kaldt vann hver dag.

Barn skulle gå med bare føtter eller i sko som var så tynne at de ofte ble gjennomvåte.

Teorien var at jo mer kulde de små ble utsatt for, jo mindre mottagelige ville de være for forkjølelser som voksne.

John Locke fikk innflytelse på barneoppdragelse.

© Mary Evans

Intelligens: Skitne barn blir smarte som voksne

Før 1700-tallet var verken leger eller foreldre særlig opptatt av personlig hygiene.

Tvert imot inngikk søle og skitt ofte i alminnelig overtro som en beskyttende kraft mot både sykdom og ulykker.

I fjellregionen Haut-Vivarais i Frankrike var det allmennkunnskap at barn ble mindre begavet hvis de ble vasket på hodet.

Et lag av skitt på babyers myke bakhode kunne også være en effektiv beskyttelse mot slag og fall.

I samme område ble det ikke sett nådig på hvis foreldre klipte negler og hår på barna før de var ett år og en dag gamle. Hvis de gjorde det, ville barna bli stumme og tyvaktige.

Mange mødre unnlot også å vaske våte tissebleier fordi de mente at urinen inneholdt helbredende krefter. Mødrene nøyde seg derfor med å lufttørke dem.

I mange år ble renslighet ansett som skadelig.

© Mary Evans

Barn arbeidet i kullgruvene

På slutten av 1700-tallet sto barn på som gruvearbeidere dypt under den engelske jorda for å utvinne det svarte kullet som var drivkraften bak industrialiseringen.

Barn arbeidet i gruvene som såkalte trappere. Jobben besto i å vokte og betjene lemmene av tre som skilte de ulike delene av gruven. Det meste av tiden gikk imidlertid med på å vente – helt alene nede i det dype mørket.

Les hele historien om barnas forferdelige arbeidsforhold her