Bildet på skjermen er uskarpt og lyden skurrer, men skikkelsen i uformelig, hvit romdrakt har full oppmerksomhet hos tv-seere over hele verden.
Mange millioner mennesker følger med på månelandingen.
Med hånden på landingsmodulens stige tar Neil Armstrong det historiske steget og setter foten på månens overflate.
Klokken er 03.56 (norsk tid) 21. juli 1969 da han noe kortpustet uttaler den berømte setningen:
«Et lite steg for et menneske – et stort sprang for menneskeheten».
Andektigheten er på sin plass. For første gang har mennesket satt fot på månen, og en helt ny æra er innledet. Det er i alle fall slik de fleste ser på den skjellsettende begivenheten.
Noen få konspirasjonsteoretikere hevder imidlertid at månelandingene aldri har funnet sted.
Det hele er en stor bløff, utpønsket og utført av en sammensvergelse bestående av den amerikanske regjeringen, romfartsorganisasjonen NASA, mediene og filmindustrien.
Alt sammen satt i verk med det formål å konsolidere USAs makt og vinne prestisje, påstår de.
Mistanken om svindel og sammensvergelser streifet ingen da astronautene tre dager etter Armstrongs månevandring vendte hjem igjen til jorden.
For et USA som var hjemsøkt av svimlende dødstall i Vietnamkrigen og rase-
uro på hjemmefronten, var månelandingen en gledelig begivenhet som kunne samle befolkningen.
De tre astronautene – Neil Armstrong, Edwin «Buzz» Aldrin og Michael Collins – fra Apollo 11-ferden ble da også behørig hyllet med et regn av konfetti på Broadway i New York, en ære som tidligere hadde blitt størrelser som Charles Lindbergh og Albert Einstein til del.