Verdens rikeste menn fikk aldri nok

Onde tunger mente at Crassus fikk slavene sine til å antenne husene, men rikmannen snudde folkestemningen med et PR-stunt.

Han fikk satt opp ti tusen bord i gatene der borgerne i Roma fritt kunne forsyne seg av luksusretter som fasan og påfugl. I tillegg fikk hver borger korn for tre måneder. Regningen tok Crassus.

I år 60 f.Kr. var Crassus god for to hundre millioner sestertser – like mye som riket hadde i skatteinntekter på et år.

Men han manglet militær ære. I år 53 f.Kr. investerte Crassus derfor i en hær på rundt førti tusen mann og gikk til krig mot parterne, i dagens Nordøst-Iran.

Etter et par vellykkede slag falt Crassus i et bakhold. Det ble sagt at de partiske soldatene helte flytende gull ned i halsen på ham for å håne den grådige romeren, før de til slutt hugget hodet av ham.

2. Farao kjøpte sin egen religion

For farao Amenhotep 4. (ca. 1353–1336 f.Kr.) var eneveldig verdslig makt ikke nok. Herskeren over Egypt, den rikeste stormakten av alle i oldtiden, ville oppheve seg selv til gud – et prosjekt som skulle vise seg å kreve ualminnelig dype lommer.

Først forbød han de gamle gudene i riket. I stedet måtte undersåttene tilbe faraoen som et levende symbol på solskiven Aton, som ble opphøyd til Egypts riksgud.

Amenhotep sparte ikke på noe for å hylle Aton – og dermed seg selv. I tillegg til å få oppført åtte Aton-templer i hovedstaden Teben skiftet faraoen navn til Akhenaten, «solskivens levende ånd» og bygget en helt ny hovedstad til ære for Aton.

Tusenvis av håndverkere og arbeidere ble satt i sving med å oppføre templer, palasser og boliger til tjue tusen innbyggere i den nye byen, Amarna.

Akhenaten bygde også et enormt palass på femten tusen kvadratmeter – med vegger dekket av glasert teglstein. Hele 544 søyler måtte til for å bære taket på bygget.

Amarna var bare delvis ferdig da Akhenaten døde av ukjente årsaker. Få år etter var guden Aton glemt av alle og prestisjeprosjektet forfalt til en ruinby.

3. Konge bestakk orakelet i Delfi

På 500-tallet f.Kr. var rikdommen til Krøsus av Lydia kjent i hele middelhavsområdet. For å imponere gjestene sine viste kongen gladelig fram skattkamrene sine, som bugnet av gull og sølv.

Rikdommene stammet fra de lydiske gruvene. Krøsus fryktet en invasjon fra naboriket Persia. Han ba orakelet i Delfi svare på om Lydia sto for fall.

I et forsøk på å smiske seg til et beroligende svar sendte Krøsus gaver til Apollon, guddommen til orakelet. Gavene var forgjeves. I 546 f.Kr. erobret perserkongen Kyros Lydia og tok Krøsus til fange.

4. Aleksander den store forgylte tilhengerne

Da den makedonske hærføreren Aleksander den store startet erobringen av Egypt og Lilleasia på 300-tallet f.Kr., ble han raskt en av historiens rikeste menn.

I den rike byen Persepolis i dagens Iran la han for eksempel beslag på to og et halvt tonn gull.

Fotfolket fikk også sin andel. Forskerne har regnet ut at hver av de hundre tusen soldatene til Aleksander fikk gull til en verdi av rundt ni millioner kroner i dagens pengeverdi.

Selv spanderte Aleksander en formue på å anlegge byer som ble oppkalt etter ham selv. Dessverre for den makedonske herskeren fikk han kort tid til å nyte rikdommen.

I 323 f.Kr. døde historiens første multimilliardær i Babylon, 32 år gammel.

5. Oppkomling plyndret India

Offiseren Robert Clive ble i 1744 sendt til India av det britiske Ostindiske kompani for å inngå avtaler med lokale herskere.

De lå i konstant krig, og Clive, med sine veltrente britiske soldater, kunne tilby militær støtte til den som betalte ham best.

I 1753 vendte Clive hjem med over førti tusen pund i lomma – en sum som tilsvarte verdien av 5800 hester.

Tjente seg rik på korrupsjon

De indiske herskerne overøste Clive med penger og edelsteiner for å få lov til å eksportere blant annet te til England.

I 1760 ble Clive guvernør og mottok et engangsbeløp på 160.000 pund. I tillegg kom en årlig gasje på 27.000 pund fra den nye indiske marionettkongen Mir Jafar.

For pengene kjøpte Robert Clive blant annet tre engelske gods og et byhus i London.

Han ga over nitti tusen pund for eiendommene, og i tillegg brukte han fire ganger så mye på å oppruste dem. Gigantiske beløp – særlig i lys av at Clive aldri rakk å bo noen av stedene.

Prøvde å kjøpe anseelse

Guvernøren elsket å imponere med den enorme rikdommen. Blant annet sendte han edelsteiner for tretti tusen pund til kong Georg 3. og dronning Charlotte, mens hertugen av Marlborough fikk en tiger i gave.

Bak ryggen på ham omtalte imidlertid eliten Clive nedsettende som en nabob, en forvanskning av et indisk ord for hersker, nawab.

I dag er en nabob en som skruppelløst har karret til seg formuer i Østen. Da han døde i 1774, var Robert Clive god for over en og en halv million pund – cirka 1,7 milliarder norske kroner i dag.

6. Bankmann tjente store penger på kobber

Den tyske handelsmannen Jakob Fugger (1459–1525) hadde mange jern i ilden. En stor del av rikdommen hans stammet fra gruvedrift i Ungarn og Böhmen, der lukrative avtaler ga Fugger noe bortimot monopol på utvinning av kobber og sølv. Forretningsmannen solgte metallene videre med svært god fortjeneste.

Jakob Fugger var også en dreven bankmann og lånte millioner til datidens kongelige, ikke minst den tysk-romerske keiseren Maximilian 1.

Pengene gikk blant annet til de evinnelige krigene som keiseren førte, men Maximilian brukte også seks hundre millioner i dagens kroneverdi på å bestikke adelen til å velge sønnesønnen Karl til framtidig keiser.

Selv var Jakob Fugger ingen ødeland. Da nevøen Anton overtok butikken etter hans død, var Fugger-firmaet verdt over to millioner gylden, nesten en og en halv milliard norske kroner i dag.

7. Bretagner ble den rikeste i England

Etter seieren over kong Harald Godvinsson av England i slaget ved Hastings i 1066 ga Vilhelm Erobreren ridderne sine lov til å plyndre fritt.

Nesten hundre tusen engelskmenn ble myrdet, og mange landsbyer ble brent ned. Til slutt eide den nye krigereliten fra kontinentet 95 prosent av all engelsk jord.

En av de nye jordeierne var bretagnske Alain le Roux, som eide to hundre gods og åtte hundre kvadratkilometer jord.

For å vise sin makt bygde han Richmond Castle sør for Newcastle. Borgen fikk et tretti meter høyt tårn, og man måtte hente franske steinhuggere til arbeidet.

Da han døde, var le Roux god for 11.000 pund, omtrent 81.3 milliarder pund i dagens pengeverdi. Det er en av de største formuene i England noensinne.

Alain le Roux er i dag best kjent under den anglifiserte utgaven av navnet: Alan Rufus. Sitt opprinnelige navn, le Roux, som på fransk betyr ’den røde’, fikk den mektige jordeieren etter sigende på grunn av den rødlige skjeggveksten.

8. Femten tonn gull fikk Mali på verdenskartet

Akkurat som i dag dro muslimer i 1324 på pilegrimsferd til den hellige byen Mekka. Men dette året var det en deltager som utmerket seg: Mansa Musa, kongen av Mali.

På reisen hadde kongen med seg seksti tusen tjenere, åtte tusen soldater og tolv tusen slaver kledt i silke. Hver slave hadde en tre og en halv kilos gullring rundt halsen, og karavanen var lastet med femten tonn gull.

Med en formue på rundt 3,8 billioner kroner med dagens pengeverdi var Musa trolig det nest rikeste mennesket i verdenshistorien.

De rikholdige gruvene i det vestafrikanske imperiet hans sto for to tredeler av verdens gullproduksjon. Ifølge loven tilhørte alle landets verdier kongen, og Musa elsket å vise fram rikdommen sin.

Pilegrimsferden hadde da også til formål å markedsføre Mali. På reisen kjøpte Musa så store mengder silke, sangerinner og etiopiske slavinner for den medbrakte formuen at datidens gullpris falt med ti prosent.

Kongen betalte gjerne fem ganger det varene var verdt for å vise hvor rik han var. Hver gang karavanen stanset på den åtte måneder lange reisen, delte Musa også ut gullstykker som almisser.

Kort tid før han kom fram til Mekka mot slutten av 1324 var det slutt på gullet, og da måtte kongen ta opp lån. Musa snudde den ydmykende situasjonen til sin egen fordel ved å godta ågerrenter på 150 prosent.

Merkostnaden forsterket bare inntrykket av en styrtrik hersker som ikke brydde seg om hvor mye det kostet å låne penger. Alle lånene ble da også tilbakebetalt da Musa vendte hjem året etter.

Ferden var en suksess. To år etter at Musa døde, dukket Mali for første gang opp på et europeisk verdenskart.

KART – Følg kong Mansa Musas ødslende pilegrimsferd:

9. Steinrik kanonkonge sparte på luksusvilla

Som fjortenåring overtok Alfred Krupp i 1826 familiefirmaet med fem ansatte. Seksti år senere hadde han femti tusen ansatte som brøt kull og lagde våpen til kunder i hele verden.

Bakladekanonen til firmaet var en storselger og ga Alfred tilnavnet «Kanonkongen». Krupp bodde likevel beskjedent i en gammel arbeiderbolig helt til kona Bertha forlangte en standsmessig villa.

I 1873 sto boligen med 269 rom ferdig. Men Alfred hadde spart på materialene, så taket lekket og sentralvarmen gikk i stykker.

10. Millionøse på piller

Barbara Hutton – barnebarnet til handelsmannen som grunnla Woolworth-kjeden – ble landskjent i 1930. Da brukte familien seksti tusen dollar på attenåringens debutball i New Yorks finere sirkler.

Med aksjene sine i familiefirmaet var Barbara god for 42 millioner dollar. En stor del av pengene ble brukt på kunst og smykker. Luksuslivet ble marinert i brennevin og piller helt til kroppen hennes ga opp.

Barbara døde av hjertestans i 1979 på luksushotellet Beverly Wil­shire i Los Angeles. Da hadde formuen krympet til noen tusen dollar.

11. Industrimagnater tjente fett på monopoler

På slutten av 1800-tallet het USAs rikeste menn John D. Rockefeller, Cornelius Vanderbilt og Andrew Carnegie. Formuene deres bygde på monopoler innen transport, olje og stål, men også på den nådeløse viljen deres.

Da et av stålvalseverkene til Carnegie ble rammet av streik i 1892 fordi arbeiderne ville ha mer i lønn, åpnet vaktene ild og drepte ni mann.

Industrimagnatene var født fattige, men hadde kjempet seg til topps. Carnegie var for eksempel telegrafist i jernbanen før han ble USAs stålkonge.

I essayet "The Gospel of Wealth" skrev Carnegie at det var en ærefull oppgave å bli rik. Han delte derfor ofte flittig ut av sin rikdom, blant annet på en utenlandsreise der Carnegie betalte «for alt som lett kunne vært kjøpt for femti prosent mindre», som en medreisende bemerket.

I 1901 solgte Carnegie selskapet og viet seg til veldedig arbeid. Han opprettet blant annet tre tusen biblioteker i 47 amerikanske delstater.

Heller ikke oljemilliardæren John D. Rockefeller la bånd på seg. Han kjøpte lystbåter og kostbare veddeløpshester. Rundt år 1900 kjøpte Rockefeller en privat øy med telefonlinje til fastlandet – en uhørt luksus på den tiden.

Også hjemmene til rikmennene skulle ose av luksus, og jernbanemogulen Vanderbilt var berømt for å imponere gjestene.

Da rikmannen i 1883 holdt et maskeradeball i den 64 rom store villaen sin i New York, var alle vegger, gulv og tak skjult av utstilte bregner, orkideer og palmer. Dekorasjonen skulle gi illusjonen av en regnskog.

12. Myrdet tsar ble verdens rikeste helgen

Da tsar Nikolaj 2. besteg tronen i 1894, rådde Russlands hersker over slott, landområder og smykker til en verdi av nesten tre billioner norske kroner i dag.

Mens folket sultet kjøpte tsaren uniformer for tjue tusen rubler, rundt tre millioner kroner i dag, før en reise i Europa i 1910. Uniformene skulle blant annet imponere tsarens britiske fetter, Georg 5.

Da den russiske revolusjonen brøt ut i 1917, ble Nikolaj avsatt. Revolusjonære bolsjeviker skjøt tsaren og familien hans i juli året etter.

I 2000 helligkåret den russisk-ortodokse kirken den myrdede tsaren. Dermed ble Nikolaj historiens rikeste helgen.

14. Diktator fløy inn elskerinner med Concorde

Det frie Kongos første leder, Patrice Lumumba, ble i 1961 skåret i småbiter og oppløst i svovelsyre. Fire år senere tok offiseren Mobutu Sese Seko makten.

Den nye herskeren styrte i realiteten som diktator, støttet av amerikanske milliarder etter at Mobutu valgte å stille seg på Vestens side i den kalde krigen.

Pengene brukte presidenten blant annet på et palass modellert etter slottet i Versailles.

Hjemmet til Mobutu kostet en milliard dollar og ble oppført i jungelen omtrent hund­re mil fra hovedstaden Kinshasa.

Takket være den private rullebanen kunne kona og elskerinnene til Mobutu fly på handleturer til New York og Paris i overlydsflyet Concorde.

I 1997 ble Mobutu styrtet. Den brutale diktatoren måtte flykte til Marokko, der han døde av kreft senere samme år.

15. Filantrop ga bort jernbaner og viten

Mir Osman Ali Khan – hersker over den britiske fyrstestaten Hyderabad i India – er trolig den rikeste inderen noensinne.

Han kom på forsiden av amerikanske Time Magazine som verdens rikeste i 1937. Formuen på over to billioner kroner stammet blant annet fra de mange diamantgruvene i fyrstestaten.

Mir Osman Ali Khan holdt ikke formuen for seg selv, men brukte millioner av rupier på utbredelsen av elektrisitet, jernbaner og utdannelse til befolkningen.

Mir Osman Ali Khan strikket etter sigende sine egne sokker og bommet sigaretter av gjester. Herskeren rakk angivelig å få 149 barn med en rekke kvinner.

LES OGSÅ: Qatar er bygget på gass, olje og døde migranter