For rundt 1500 år siden forlot et nomadefolk Nord-India og dro mot vest. I løpet av 500 år nådde nomadene frem til det kristne Konstantinopel, der de fikk lov til å slå seg ned.
Herfra vandret etterkommerne ut i hele Europa, der de ble kjent som blant annet sigøynere og romfolk.
Etter århundrer med forfølgelse og et rastløst liv på landeveiene har de fleste romene i dag slått rot, og romfolket, som i Europa teller nærmere 14 millioner, regnes i dag som kontinentets største etniske minoritet.
1. Romer vandret fra India mot vest
500-900
Historiske kilder forteller om et kasteløst folk som utvandret fra det nordlige India mellom 500- og 900-tallet. Ingen vet hvorfor, men det er klart at de indiske nomadene er romenes forfedre.
Selv kaller romfolket fremdeles India for Baro Than – det store hjemlandet – og i området i Nord-India, som de forlot, bor den dag i dag romenes to broderfolk, de kasteløse banjaraene og kalbeliaene.
Folkevandring: Fra sin base i Konstantinopel spredte romfolket seg i løpet av fire århundrer over hele Europa.
2. Romer var fanget i Romania
1300
De første romene i Europa når Romania rundt år 1300. Behovet for arbeidskraft på godsene i landet får adelen til å bruke innvandrerne som slaver.
Først i 1864 opphever Romania slaveriet. Landet huser fremdeles Europas største antall romer, omtrent 2,5 millioner.
3. Romer ble forbannet av den spanske inkvisisjonen
1415-1425
Mellom 1415 og 1425 vandrer romene til Pyrenéhalvøya. Her blir de verdsatt som gode håndverkere og handelsfolk.
Men i 1580 innleder den spanske inkvisisjonen en nådeløs jakt på det hedenske romfolket.
Kong Ferdinand forviser de «gudløse» fra riket sitt. Rom-kulturen overlever imidlertid der i det skjulte, og beriker blant annet Spania med flamenco-dansen.
4. Romer ble sendt på slaveskip over Atlanteren
1600-1800
Med på Kristoffer Columbus’ tredje reise til Vestindia i 1498 er en gruppe romer. Det forfulgte folket er utpekt til å være slavearbeidskraft i gruvene i Den nye verden.
De neste 300 årene sender England, Spania og Portugal tusenvis av romer mot vest, der de utnyttes på sukkerplantasjer og bomullsmarker.
I dag fins det etterkommere av disse slavene i Virginia, Louisiana, Cuba, Brasil, og på De karibiske øyer.
Nazistene samler romene i egne leirer i blant annet Belzec og Auschwitz.
5. 500 000 rom mister livet
1944
Nazistene regner romene som undermennesker, og plasserer dem i egne avdelinger i konsentrasjonsleirene.
- august 1944 gasser nazistene alle 20 933 romer i Auschwitz. En halv million mister livet under holocaust, som romfolket kaller Baro Porrajmos – den store menneskefortæringen.
Romfolkets utfordringer stoppet imidlertid ikke her, og etter Murens fall steg arbeidsløsheten i den tidligere Østblokken. Som ufaglærte ble romene hardt rammet, og utvandringene til resten av kloden begynner.
Selv om romene i dag er spredt over hele den vestlige verden, holder de på sitt felles språk, romani, som det fins mer enn 60 dialekter av.
