Alamy /Image Select

5 overraskende fakta om romfolket

Romfolket har vandret i 1500 år uten å finne et hjemland, og HISTORIE har samlet 5 overraskende fakta om Europas største etniske minoritet.

For rundt 1500 år siden forlot et nomadefolk Nord-India og dro mot vest. I løpet av 500 år nådde nomadene frem til det kristne Konstantinopel, der de fikk lov til å slå seg ned.

Herfra vandret etterkommerne ut i hele Europa, der de ble kjent som blant annet sigøynere og romfolk.

Etter århundrer med forfølgelse og et rastløst liv på landeveiene har de fleste romene i dag slått rot, og romfolket, som i Europa teller nærmere 14 millioner, regnes i dag som kontinentets største etniske minoritet.

1. Romer vandret fra India mot vest

500-900

Historiske kilder forteller om et kasteløst folk som utvandret fra det nordlige India mellom 500- og 900-tallet. Ingen vet hvorfor, men det er klart at de indiske nomadene er romenes forfedre.

Selv kaller romfolket fremdeles India for Baro Than – det store hjemlandet – og i området i Nord-India, som de forlot, bor den dag i dag romenes to broderfolk, de kasteløse banjaraene og kalbeliaene.

Folkevandring: Fra sin base i Konstantinopel spredte romfolket seg i løpet av fire århundrer over hele Europa.

© HISTORIE

2. Romer var fanget i Romania

1300

De første romene i Europa når Romania rundt år 1300. Behovet for arbeidskraft på godsene i landet får adelen til å bruke innvandrerne som slaver.

Først i 1864 opphever Romania slaveriet. Landet huser fremdeles Europas største antall romer, omtrent 2,5 millioner.

3. Romer ble forbannet av den spanske inkvisisjonen

1415-1425

Mellom 1415 og 1425 vandrer romene til Pyrenéhalvøya. Her blir de verdsatt som gode håndverkere og handelsfolk.

Men i 1580 innleder den spanske inkvisisjonen en nådeløs jakt på det hedenske romfolket.

Kong Ferdinand forviser de «gudløse» fra riket sitt. Rom-kulturen overlever imidlertid der i det skjulte, og beriker blant annet Spania med flamenco-dansen.

4. Romer ble sendt på slaveskip over Atlanteren

1600-1800

Med på Kristoffer Columbus’ tredje reise til Vestindia i 1498 er en gruppe romer. Det forfulgte folket er utpekt til å være slavearbeidskraft i gruvene i Den nye verden.

De neste 300 årene sender England, Spania og Portugal tusenvis av romer mot vest, der de utnyttes på sukkerplantasjer og bomullsmarker.

I dag fins det etterkommere av disse slavene i Virginia, Louisiana, Cuba, Brasil, og på De karibiske øyer.

Nazistene samler romene i egne leirer i blant annet Belzec og Auschwitz.

© St. Brendan School

5. 500 000 rom mister livet

1944

Nazistene regner romene som undermennesker, og plasserer dem i egne avdelinger i konsentrasjonsleirene.

  1. august 1944 gasser nazistene alle 20 933 romer i Auschwitz. En halv million mister livet under holocaust, som romfolket kaller Baro Porrajmos – den store menneskefortæringen.

Romfolkets utfordringer stoppet imidlertid ikke her, og etter Murens fall steg arbeidsløsheten i den tidligere Østblokken. Som ufaglærte ble romene hardt rammet, og utvandringene til resten av kloden begynner.

Selv om romene i dag er spredt over hele den vestlige verden, holder de på sitt felles språk, romani, som det fins mer enn 60 dialekter av.