1. Folkevandringer
Den gotiske hærføreren Alariks styrker raserte Roma i tre dager.
Germanere ble Romas undergang
På 300-tallet samlet store folkemengder seg ved Romerrikets grenser. Mengdene besto hovedsakelig av germanere som var fordrevet av hunerne, et sentralasiatisk steppefolk som spredte redsel i Europa på den tiden.
Germanerne ble ofte rekruttert av romerne, for eksempel til å forsvare rikets grenser i bytte mot land og mat. Noen oppnådde til og med høye stillinger som blant annet hærførere.
Men forholdet mellom de to folkene var anstrengt, blant annet fordi romerne ofte misligholdt sine forpliktelser, en svikt som fikk nykommerne til å gjøre opprør. Dette gjaldt for eksempel den gotiske hærføreren Alarik som i år 410 plyndret Roma og sjokkerte romerne.
På 400-tallet var imperiet for svekket av indre strid til å kunne forsvare seg mot fiendene sine i lengden, og i 476 gikk Romerriket til grunne.
2. Klimaendringer
Mayaenes etterlatte byggverker vitner om gode kunnskaper i matematikk og geometri.
Tørke la Mayariket øde
Mayafolket skapte i årene 200–900 e.Kr. en unik sivilisasjon. Kunst, arkitektur, matematikk og astronomi blomstret i det mellomamerikanske riket. Store byer huset opptil 10 000 innbyggere.
Men mellom år 850 og år 1000 gikk det galt. Mayaene forlot sivilisasjonens kjerneland, og riket svant hen. Forskerne mener at rikets undergang skyldes klimaendringer.
Mineralavleiringer på bunnen av innsjøen Chichancanab avslører at en langvarig tørke rammet riket i disse årene.
Tørken fulgte en periode med stor befolkningsvekst. For å skaffe nok mat felte mayaene trær slik at de kunne dyrke jorden. De tappet også reservoarer for å skaffe vann.
Resultatet var katastrofalt. I løpet av ca. 100 år førte mangelen på mat til at sivilisasjonen kollapset og de overlevende forlot byene.
3. Borgerkrig
Konstantinopels tykke murer holdt fiendene ute, men indre strid fikk riket til å gå i oppløsning.
Indre strid spiste opp Det bysantinske riket innenfra
Keiser Konstantin den store flyttet hovedstaden i Romerriket fra Roma til byen Byzantium på Balkanhalvøya i år 330.
I løpet av de følgende århundrene vokste Det bysantinske riket jevnt og trutt til det på midten av 1000-tallet var Europas rikeste og sterkeste militærmakt.
Etter dette gikk riket langsomt i oppløsning. De siste århundrene var preget av voldsomme indre stridigheter mellom konkurrerende slekter. I årene 1071–1081 var riket plaget av hele åtte interne oppgjør.
I 1203 trakk de stridende partene en hær av europeiske korsfarere inn i rivaliseringen. Men da korsfarerne ankom hovedstaden Konstantinopel i 1204, plyndret og brente de hellige krigerne byen – en katastrofe som riket aldri kom seg fra.
Det bysantinske riket visnet raskt til det til slutt bare besto av Konstantinopel. Byen ble erobret av osmanene i 1453.
4. Evighetskrig
Vietnamesiske geriljasoldater skjulte seg for fienden i underjordiske tunneler.
Geriljakrig slet ut stormakt
To nye stormakter – USA og Sovjetunionen – prøvde i årene etter andre verdenskrigs avslutning i 1945 å dele verden mellom seg.
Styrkeprøvene fant sted i strategisk viktige brennpunkter, for eksempel i det delte landet Vietnam. Her støttet Sovjetunionen det kommunistiske Nord-Vietnam, mens USA hjalp Sør-Vietnam.
I 1954 sendte amerikanerne 685 militære rådgivere til Vietnam. 14 år senere kjempet hele 550 000 amerikanere i den blodige Vietnamkrigen.
Men amerikanerne var ikke trent til å kjempe mot de hurtige, mobile og lokalkjente Vietcong-geriljaene. I 1975, etter 20 års umulig kamp, var verdens største militære maḱt nødt til å gi opp.
Krigen hadde ført til 58 281 døde amerikanere samt enorme menneskelige og økonomiske tap. Nederlaget endte med å uthule USAs status som stormakt.
5. Helsetrussel
Oppryddingsteamet etter Tsjernobyl-ulykken ble belønnet med et emblem. Mange døde kort tid etter.
Atomeksplosjon førte til Sovjetunionens undergang
Lørdag den 26. april 1986 kl. 1.23 om natten eksploderte en reaktor i atomkraftverket ved Tsjernobyl i Ukraina, som den gang var en del av Sovjetunionen. Eksplosjonen frigjorde 400 ganger så mye radioaktivitet som bomben over Hiroshima.
Dødstallet i forbindelse med ulykken er omstridt, og anslag varierer fra 4000 til 66 000.
Blant ofrene var sovjetstaten selv. Styrets hemmelighold bidro til å forverre omfanget av katastrofen; for eksempel tok det over et døgn før folk i nærheten av anlegget ble evakuert.
Resultatet var at befolkningen mistet tilliten til at staten kunne ta vare på helsen deres. Utviklingen bidro betydelig til Sovjetunionens fall tre år senere.
