Afrikas amasoner satte en støkk i Frankrike
Dahomey-kongedømmets eliteregiment var aggressive, nådeløse – og kvinner. Den franske kolonimakten fikk snart respekt for de afrikanske amasonene, som temmet frykten med hard trening og gin.

Amasonene var kjent for sine hvite bånd rundt hodet, villskap og europeiske rifler.
Skarpe krigshyl bryter morgenstillheten utenfor havnebyen Cotonou på kysten av dagens Benin. Gress-sletten utenfor byen vrimler av tusenvis av krigere fra Dahomey-stammen. De 359 franske soldatene i byen styrter mot forsvarsmuren, og snart runger skuddene over sletten.
Til franskmennenes store forbløffelse består fortroppen av kvinner. De «svarte amasonene», som franskmennene døper dem, har hvite bånd rundt hodet og musketter, macheter og stridsøkser i hendene.
Med kulene hvinende rundt ørene spurter kvinnekrigerne gjennom gresset. Snart begynner de smidige kvinnene å klatre opp festningsmuren.
En fransk sersjant er den første av forsvarerne som faller, og en 16 år gammel amasone hogger resolutt av ham hodet. En skytter på kolonimaktens side begår den fatale feiltakelsen å nøye seg med å avvæpne en såret kvinnelig motstander.
Hun kaster seg resolutt over ham og planter tennene i strupen hans, og slipper ikke taket før en fransk bajonett tar livet av henne.
Etter timers bølgende kamper høres retrettsignalet for amasonehæren. De etterlater seg 120 døde angripere. Franskmennene mister åtte mann og har 26 sårede soldater.
Kolonimakten er rystet. Selv om tapstallene er små, har Dahomey-hæren, anført av amasonene, vist seg å være uhyre kampdyktig. Slaget ved Cotonou i 1890 er det første store slaget i det franskmennene døper Dahomey-krigene.