Hvem var aztekerne?
Aztekerne var et indiansk folk som regjerte over flere store områder av Mexico fra 1300-tallet og frem til 1500-tallet.
Ifølge deres egen mytologi utvandret aztekerne fra sitt opprinnelige hjemland Aztlan, antakelig i det nordlige Mexico, en gang i det 13. århundre.
Aztlans nøyaktige beliggenhet er fortsatt ukjent. Det samme er grunnen til at aztekerne vendte hjembyen ryggen og søkte lenger inn i landet.
Arkeologenes beste stalltips er imidlertid at Aztlan ble rammet av massiv tørke, noe som tvang stammene til å reise.
Den lille menneskeskapte øybyen Mexcaltitán på den meksikanske vestkysten er arkeologenes beste stalltips på aztekernes opprinnelige hjemby Aztlan. Mexcaltitán har nemlig en del arkeologiske fellestrekk med aztekernes berømte hovedstad Tenochtitlan.
I 1325 kom aztekerne til en fruktbar dal i området rundt dagens Mexico City. I dalen lå en sump-øy omgitt av den store innsjøen Texcoco.
Dér så folket tegnet fra sin krigsgud Huitzilopochtli: En ørn sittende på en fikenkaktus med en slange mellom klørne. De besluttet derfor å grunnlegge sin nye hovedstad Tenochtitlan der.
Når levde aztekerne?
Fra 1325 til 1521 utviklet aztekerriket seg fra en ubetydelig bystat til regionens stormakt.
Aztekerriket ekspanderte voldsomt i siste halvdel av 1400-tallet og starten på 1500-tallet, og særlig under de to herskerne Moctezuma I (1440-1469) og Moctezuma II (1502-1519).
Aztekerne grep for alvor makten i 1427. Da inngikk herskeren Itzcoatl en mektig allianse med de nærliggende byene og fordrev tepanekerne, som var den mektigste stammen ved Texcoco-sjøen.
I løpet av de neste knappe 100 årene vokste aztekerriket seg stadig større.
Hovedstaden Tenochtitlan vokste sammen med nabobyen Tlatelolco og ble sentrum for handelen i hele området. Opp mot 60 000 mennesker kom hver dag fra nær og fjern for å handle på byens enorme markedsplass.
Omtrent 200 000 aztekere bodde fast i den pulserende hovedstaden. Til sammenligning bodde det på samme tid under 100 000 mennesker i Europas mest folkerike by, London.
Hvilken religion hadde aztekerne?
Aztekerne tilba mer enn 200 forskjellige guder.
Noen av de viktigste var krigs- og solguden Huitzilopochtli, regnguden Tlaloc og dødsgudinnen Mictecacihuatl, som aztekerne holdt en lang hyllestfestival for hvert år.
Aztekernes gud Huitzilopochtli avbildet i Codex Telleriano Remensis.
For aztekerne var de dødes verden inndelt i forskjellige riker.
Døde en mann i krig, havnet han i den ekstra prestisjefylte dødsverdenen for soldater. Samme verden tok imot kvinner som døde i barsel, da de på en måte også hadde mistet livet på ærens slagmark.
“Det er intet som å dø i krig, det er intet som en blomstrende død. Den behager Ham som gir liv”, lød en av tekstene som aztekerne pugget på skolen.
Hvorfor ofret aztekerne mennesker?
20 000. Så mange mennesker anslår arkeologene at aztekerne ofret hvert år til de høyere makter da riket var på sitt største.
Blodsutgytelsene fant sted på toppen av gigantiske steinpyramider som prydet (og fremdeles pryder) hovedstaden Tenochtitlan og den gamle ruinbyen Teotihuacan.
Et av de mest bestialske offerritualene fant sted til ære for sol- og krigsguden Huitzilopochtli.
Her ble ofrene ledet opp i alt 114 trappetrinn på fremsiden av den store pyramiden Templo Mayor i hjertet av Tenochtitlan. På toppen skar en prest ut hjertet på de levende ofrene, hvoretter den døde kroppen ble sparket ned trappetrinnene igjen.
Også i aztekerrikets nest største by, Teotihuacan, ble det gitt offergaver til gudene.
Her lå det et stort tempelkompleks med pyramider viet til bl.a. solen og månen, der trappetrinnene også ble malt røde av blod hver dag.
Ofte var det krigsfanger som endte sine dager på aztekernes blodige alter.
Det hendte imidlertid at aztekerne gikk tom for fanger. Når det skjedde, arrangerte de en såkalt ”blomsterkrig” der krigere frivillig kjempet mot hverandre og taperne ble gitt til de høyere maktene.
Etter menneskeofringene ble de dødes innvoller gitt til dyr, mens kroppen enkelte ganger ble spist av krigeren som hadde tatt offeret til fange i en rituell seremoni.
Hvorfor døde aztekerne ut?
De bestialske ofringene til gudene ble først kjent i Europa da den spanske erobreren og utforskeren Hernán Cortés og en hær på rundt hundre mann ankom aztekernes praktfulle hovedstad i 1519.
Her så spanjolene med egne øyne hvordan folk fikk brystkassen skåret opp og hjertet revet ut.
Hernán Cortéz hadde reist til det nye kontinentet nettopp for å tvinge ville hedninger til å omfavne kristendommen - og for å stjele deres rikdommer.
Den spanske erobreren inngikk raskt allianser med en rekke indianerstammer som var aztekernes fiender, og på bare to år erobret han hele aztekerriket.
Det var imidlertid ikke spanjolenes våpen som ga aztekerne dødsstøtet. Uforvarende brakte europeerne bakterier og mikroorganismer til aztekerriket. Og resultatet var katastrofalt.
Kopper var en av sykdommene som rammet aztekerne hardt. Sykdommen raste i Tenochtitlan i 1952 og reduserte befolkningen med rundt 40 prosent på bare ett år.
Bare få tiår etter spanjolenes erobring av aztekerriket var over 90 pst. av den opprinnelige befolkningen på ca. 25 millioner utslettet av sykdom.