Baskerne er etterkommere av et ukjent folk som forskerne fremdeles ikke har identifisert, og de snakker et språk som er ulikt alle andre indoeuropeiske språk.
Det baskiske territoriet er lite, og befolkningen er ikke spesielt stor. Derfor har det aldri vært gitt at baskerne ville bestå som et selvstendig folk.
I årtier har det rast en væpnet konflikt i regionen. For bare noen få år siden kunne freden senke seg over Baskerland. Det skjedde da den baskiske frigjøringsbevegelsen ETA valgte å legge ned våpnene og innstille terroren.
Dermed ble et – foreløpig – punktum satt for årtuseners kamp for å overleve. Her er oversikten over baskernes lange historie som Europas ener.
Innholdsoversikt
Euskara – baskernes språk
Baskerland er en autonom region i Spania som bukter seg langs grensen mellom Spania og Frankrike langs den spanske nordkysten.
I regionen bor det 2,2 millioner mennesker, beskyttet av de grønne, utilnærmelige fjellene ved foten av Pyreneene. Ca. 700 000 av dem snakker baskisk.
Dessuten bor det også baskere i tre små provinser i Frankrike på den andre siden av Pyreneene. I den spanske regionen Navarre sørøst for det autonome Baskerland bor det også et stort baskisk mindretall.
Baskerne utgjør på mange måter et enestående folkeslag, uavhengig av hvor de bor.
«Disse menneskene er kanskje de eneste i verden, i hvert fall de eneste i Europa, hvis opprinnelse fremdeles er fullstendig ukjent», skrev den franske forskeren Lewy d’Abartiague om det baskiske folket i boken «Om baskernes opprinnelse» (1896).
Et av de største mysteriene ved baskerne er språket deres. Baskisk – eller euskara som det heter på baskisk – er det eldste språket i verden som fremdeles snakkes i dag.
Man antar at baskisk er det eneste bevarte språket fra den eldgamle språkfamilien vaskonisk, som forsvant da de indoeuropeiske språkene gjorde sitt inntog i Europa for ca. 4500 år siden.
I 2021 fant forskere en 2000 år gammel bronsehånd ved et middelalderslott i Navarra i Nord-Spania. Bronsehånden har fem ord inngravert på vaskonisk. Språkforskerne har så langt bare klart å oversette ett av ordene, nemlig «sorioneku» – på baskisk «zorioneku», som betyr «heldig».
Baskisk ble ikke det offisielle språket i det autonome Baskerland før i 1982, sammen med spansk. I dag er det fullt integrert i utdanningssystemet.
Baskisk er kanskje det sterkeste symbolet på baskisk identitet. Som den baskiske forfatteren Arturo Campión beskrev det i 1884:
«Euskara er det levende vitnet som garanterer at vår nasjonale uavhengighet aldri vil bli slavebundet.»
DNA-spor avslører baskernes opphav
Baskerne hører hjemme i både Spania og Frankrike, men det er bare i det nordvestlige Spania de har en selvstyrt region.
Baskerne er ikke som andre europeere, noe både deres språk og deres spesielle genetikk vitner om. Men hvor kom baskerne fra, og hvor lenge har de eksistert som folk?
I 1815 hevdet den spanske historikeren Juan Bautista de Erro at baskernes språk – og dermed det baskiske folket – var like gammelt som mennesket selv. Baskisk ble nemlig talt av Adam og Eva i Edens hage, mente de Erro. Og da Gud ifølge Bibelen oversvømte kloden, overlevde baskisk fordi Noah snakket språket. Noahs barnebarn Tubal brakte deretter språket til Baskerland.
Den spanske historikeren Pedro Bosch-Gimpera daterte derimot baskerne til eldre steinalder for ca. 10 000–11 000 år siden i boken «Det baskiske etnologiske problem og arkeologi» (1923).
Påstanden om at baskernes røtter strekker seg mer enn 7000 år tilbake – det vil si før åkerbruket kom til Den iberiske halvøya – vant stort gehør blant baskerne i tiårene som fulgte.
Den teorien fikk imidlertid et skudd for baugen i 2015. Her viste en genomstudie av skjeletter gravd ut i en hule ved Atapuerca i Nord-Spania at baskernes nærmeste forfedre var iberiske bønder og jeger-samlere som levde i regionen for mellom 3500 og 5500 år siden.
«Baskernes steinalderopprinnelse er en myte som ikke gir mening i dag (...) Likhetene mellom moderne baskere og disse tidlige bøndene forteller oss at baskerne har levd i relativ isolasjon de siste 5000 årene, men ikke så mye mer», uttalte forsker José María Bermúdez de Castro i forbindelse med studien.
Baskernes forsvinningsnummer
Baskerne har alltid hatt gode muligheter til å gjemme seg i skogene og fjellene i Baskerland og vente på det riktige øyeblikket til å slå til mot skiftende invaderende fiender.
Baskerne ble første gang beskrevet som et folk da romerne fullførte sin erobring av Den iberiske halvøya i år 19 f.Kr.
Romerne valgte imidlertid å la dem være i fred. Deres høyeste prioritet var at det var fri passasje mellom deres besittelser i Gallia – dagens Frankrike – og den nylig erobrede provinsen Hispania (dagens Spania og Portugal). Dermed var baskerne stort sett uberørt av erobringen.
Da Romerriket falt godt og vel 400 år senere, forsøkte skiftende folkeslag å erobre Baskerland. De første var vestgoterne. I 411 invaderte det germanske folket Spania, men vestgoterne klarte aldri å få kontroll over Baskerland.
Baskerne trakk seg tilbake til fjellene og holdt ut i nesten tre århundrer mens resten av Den iberiske halvøya falt i hendene på vestgoterne.
Å forsvinne opp i fjellene ble en strategi baskerne har benyttet gang på gang: I fjellene er de trygge, og her kan de bruke lokalkunnskapen til å overraske og kjempe mot inntrengerne.
Både maurerne og frankerne stoppet ved Baskerland
Med Rolandskvadet fra 1000-tallet gjorde franskmennene et helteepos ut av et ydmykende nederlag mot baskerne. Maleri av Wolfgang von Bibra (1862-1922).
Fra 711 til 718 erobret maurerne (nordafrikanske muslimer) store deler av Den iberiske halvøya, men de klarte aldri å innta Baskerland.
Den 15. august 778 var det frankernes tur til å forsøke seg.
Frankerne holdt til i dagens Frankrike, Tyskland, Belgia og Nederland og ble forløperne for dagens franskmenn.
Det kjente diktet «Rolandskvadet» fra slutten av 1000-tallet skildrer frankernes møte med det baskiske fjellfolket. Det høystemte diktet på 4000 linjer regnes som begynnelsen på fransk litteratur. Som emne valgte den ukjente forfatteren et ydmykende nederlag.
Den velutstyrte frankiske hæren klarte nemlig heller ikke å underkue baskerne.
Baskerne benyttet sin velkjente bakholdsstrategi i slaget ved Roncevaux, som fant sted i et trangt fjellpass i Pyreneene: De stormet ut av skogen og overfalt de uforberedte frankerne med spyd og stein. Deretter forsvant baskerne i de ufremkommelige fjellene, der frankerne ikke kunne følge dem.
Under angrepet ble den frankiske hærføreren Roland drept sammen med andre frankiske adelsmenn.
Det var den eneste gangen frankerkongen Karl den store opplevde nederlag i sin lange militære karriere.
Muslimene holdt stand i Spania i flere århundrer, men siden 700-tallet hadde de vært under press fra bl.a. frankerne. Den siste muslimske bastionen, Granada, falt i 1492 etter å ha vært beleiret av en kristen hær i lang tid.
Granadas fall markerte slutten på nesten 800 år med muslimsk tilstedeværelse på Den iberiske halvøya.
Fordrivelsen av muslimene betydde ikke all verden for baskerne, som hadde forsvart landet sitt gjennom hele perioden.
Men de spanske naboene hadde likevel klart å eksportere kristendommen, og baskerne hadde blitt omvendt til den kristne religionen allerede i løpet av 900-tallet.
Baskiske privilegier
I 1512 erobret spanske styrker det sørlige Baskerland, og i løpet av de neste århundrene slukte Spania resten av Baskerland.
Men forvaltningen av de baskiske provinsene var lenge adskilt fra resten av Spania takket være de såkalte fueros (privilegier) som gjaldt i regionen.
Disse «fueros» var avtaler som var inngått mellom lokale myndigheter og den spanske monarken. De ga bl.a. baskerne muligheten til å beholde deler av sitt eget rettssystem, og de sikret i det hele tatt regionen en betydelig grad av uavhengighet.
Baskerne kjempet for kongen og mot fascismen
Baskerlands uavhengighet fikk imidlertid et stort tilbakeslag da Napoleon invaderte Spania i 1808 og avsatte den spanske kongen.
Etter Napoleonskrigene (1803–1815) ble Spania tvunget til å akseptere en rekke politiske reformer, deriblant en ny grunnlov som ga mer makt til sentralregjeringen og begrenset makten til regionale enheter som Baskerland.
Dette skapte stor uro, som førte til borgerkrigslignende forhold i Spania og de tre såkalte karlistkrigene som utspilte seg mellom 1833 og 1876.
Krigene har fått navn etter den spanske kongesønnen (infante) María José Isidro Carlos. Han var bror av kong Ferdinand 7. av Spania, som regjerte til 1833.
Baskerne støttet Infante Carlos og bevegelsen rundt ham, som representerte det tradisjonelle monarkiet og den katolske kirke.
Baskerne følte at karlistene var en bedre garanti for at de kunne beholde sine hevdvunne rettigheter – sine «fueros».
Den andre siden fikk oppbakking av Spanias liberalister, som var tilhengere av demokrati og ønsket å reformere landet. Det var ikke der baskerne så de beste mulighetene for å oppnå mer selvstyre.
Den baskiske militærlederen Tomás de Zumalacárregui var en av de viktigste generalene under karlistkrigene i Spania på 1800-tallet. Her ses han iført en rød barett, som siden har blitt et symbol på Baskerlands frihetskamp.
Karlistkrigene endte i 1876 med seier for regjeringen og avskaffelse av karlismen som politisk bevegelse i Spania.
Baskernes kamp for uavhengighet fortsatte imidlertid ufortrødent.
Den egentlige baskiske nasjonalismen begynte å ta form på slutten av 1800-tallet da Sabino Arana grunnla det baskiske nasjonalistpartiet Partido Nacionalista Vasco (PNV) i 1895.
Arana var en baskisk nasjonalist og politisk tenker som ønsket å fremme baskisk språk og kultur – og kjempe for selvstyre.
Den baskiske nasjonalisten Sabino de Arana designet det baskiske nasjonalflagget, «Ikurriña». Ifølge Arana representerer den røde fargen folket, det grønne krysset står for de gamle baskiske lovene, og det hvite korset symboliserer Kristi renhet.
Sabino Arana døde i 1903. PNV ble senere ledet av den mer moderate nasjonalisten José Antonio Aguirre, som ble den første presidenten i Baskerland da området oppnådde status som autonom region i 1936.
«Vår nasjonalisme bør være universell. Hvis vi skal unngå å bli selvopptatte og smålige, bør vår kamp for uavhengighet ikke bli en kilde til uenighet mellom folk», forklarte han.
Det var ellers nok av uenigheter i det nye spanske demokratiet. Fascistene ledet av Francisco Franco gjorde krav på makten og kastet landet ut i en blodig borgerkrig i siste halvdel av 1930-årene.
Den baskiske regjeringen kjempet en hard kamp mot de fascistiske styrkene, men i 1939 fikk Franco kontroll over hele Spania.
Samme år ble Baskerlands autonomi opphevet, og regionen ble nå en del av det fascistiske Spania.
Guernica: forvarsel om 2. verdenskrigs redsler
Utslettelsen av Guernica ga Picasso inspirasjonen til sitt maleri med samme navn.
Mandag 26. april 1937 gikk sirenene i den baskiske byen Guernica som advarsel om at det var observert fiendtlige fly. Minutter senere regnet det bomber ned over byens torg, som var stappfullt av mennesker.
Bombene ble sluppet av tyske og italienske fly etter ordre fra den spanske generalen Francisco Franco. Under den spanske borgerkrigen var Guernica kjent for sin uforbeholdne støtte til den republikanske regjeringen.
Det er uklart hvor mange mennesker som døde under bombardementet, men baskiske historikere hevder at dødstallet kom opp i 2000. Åttifem prosent av byen ble fullstendig jevnet med jorden under bombardementet.
Tyskerne og italienerne brukte borgerkrigen i Spania som treningsbane før 2. verdenskrig. Den tyske generalen Wolfram von Richthofen spilte en stor rolle i gjennomføringen av angrepet på Guernica og brukte det han lærte der, til bombardementet av Warszawa i 1939.
Angrepet på Guernica ble fordømt over hele verden, men Franco fastholdt at han ikke hadde hatt noe med angrepet å gjøre. Redslene inspirerte kunstneren Pablo Picasso til hans berømte maleri «Guernica», som har blitt et ikon på krigens gru.
Maleriet ble bestilt til Den internasjonale utstillingen i Paris i 1937. Deretter hang det i flere år på MOMA i New York. Det var først i 1981 at maleriet kom til Madrid, og siden 1992 har det hengt i Dronning Sofias senter for samtidskunst.
ETA drepte 80 mennesker i året
ETAs siste store terrorangrep skjedde i 2006 og gikk spesielt hardt ut over en parkeringsplass ved Barajas flyplass i Madrid. Eksplosjonen kostet 2 mennesker livet og såret 52.
Franco var spesielt brutal mot de baskiske separatistene, som fascistene betraktet som en trussel mot sin autoritet og Spanias enhet. Tusenvis av baskiske separatister ble fengslet, torturert og henrettet i årene etter borgerkrigen.
I 1959 opprettet utbrytere fra det baskiske nasjonalistpartiet PNV separatistbevegelsen ETA (Euskadi Ta Askatasuna) som svar på fascistisk undertrykkelse.
ETA fant PNVs linje for svak og brukte i stedet vold, drap og kidnapping som et middel til å tvinge frem Baskerlands uavhengighet.
Etter det første attentatet i 1961 sto ETA bak mer enn 800 drap i de neste tiårene og gjennomførte også atskillige terrorangrep mot den spanske regjeringen.
Overraskende nok økte ETA sin terror etter Francos død i 1975, og i de mest aktive årene, 1978–1980, drepte ETA opptil 80 mennesker i året.
ETAs innsats på slutten av 1970-tallet virker paradoksal i lys av at den spanske grunnloven ble endret i 1979 for å gi baskerne mer selvstyre.
Den nye grunnloven anerkjente Baskerland som en autonom region med egne institusjoner og fullmakter til å forvalte regionens indre anliggender – bl.a. utdanning, kultur, helse og skatteinnkreving.
ETAs siste drap fant sted i 2010, og året etter erklærte ETA en ensidig våpenhvile.
«Uavhengighet er ikke et levedyktig prosjekt i dagens Europa.» Andoni Ortuzar, lederen av Det baskiske nasjonalistparti (PNV), i 2016.
I 2017 overleverte separatistbevegelsen 3 tonn sprengstoff, 118 pistoler og 25 000 patroner til myndighetene. Året etter oppløste ETA seg selv etter et halvt århundres væpnet kamp for baskisk uavhengighet.
Tilfredse baskere
Baskere danser i sine tradisjonelle drakter, mennene med de karakteristiske røde baskerluene.
Mye tyder imidlertid på at baskerne slett ikke ønsker å bli avskåret fra resten av Spania, men er ganske fornøyd med den høye graden av selvstyre de har oppnådd under den spanske regjeringen.
En meningsmåling – den såkalte Euskobarómetro – fra desember 2017 viste at under 30 prosent av baskerne støtter løsrivelse fra Spania, mens 47 prosent ønsker å bli i Spania.
«Uavhengighet er ikke et levedyktig prosjekt i dagens Europa», konkluderte lederen for Det baskiske nasjonalistpartiet PNV i Financial Times i 2016.
Fem ting du må oppleve i Baskerland
Forhistoriske grotter, et titankledd museum og et merkelig ballspill – Baskerland er rikt på opplevelser som er like særegne som menneskene.
Pelota – baskernes ballspill
I generasjoner har baskerne dyrket den særegne sportsgrenen pelotoa der en liten, hard lærball slås opp mot en mur. Pelota spilles på en avlang bane som kalles en fronton og finnes i nesten alle store og mindre byer i Baskerland.
Guggenheim – det hypermoderne museet
Guggenheim-museet i Bilbao er et av verdens mest banebrytende kunstmuseer. Dette skyldes både museets kunstsamling og den titankledde bygningen som er tegnet av arkitekten Frank Gehry.
Bilbao – Casco Viejo
Bilbao er Baskerlands største by. Hvis du vil utforske byens historie, som strekker seg mer enn 700 år tilbake, er den sjarmerende gamlebyen Casco Viejo verdt et besøk. De fleste av Bilbaos historiske bygninger og landemerker ligger her, inkludert den gamle katedralen Donejakue Katedrala.
Sare – hulebjørnenes grotter
Grottene ved Sare er en stor attraksjon i Baskerland. Det er funnet spor etter både mennesker og hulebjørner i dem. Grottene ser ut som de gjorde for 2 millioner år siden.
Chillida – Vindkammen i San Sebastian
«Vindkammen» er navnet på samlingen av jernskulpturer man finner ved innseilingen til San Sebastian. Skulpturene er laget av den baskiske kunstneren Eduardo Chillida.