I 1579 går en hevngjerrig engelskmann i land et sted på den amerikanske vestkysten. Navnet er Francis Drake, og så langt har han livnært seg som oppdagelsesreisende og pirat, støttet av dronning Elisabet 1.
Drakes raseri er rettet mot Spania. Kolonimakten oppfører seg både arrogant og altfor ekspansivt, mener han. Som mottrekk erklærer han derfor det nye landområdet i California – kalt New Albion – for engelsk koloni.
Flyktninger gjorde jobben
I 1579 er England fremdeles en pusling sammenlignet med Spania og Portugal, og New Albion er det første landområdet i Amerika som blir erklært engelsk koloni. Francis Drake har ambisjoner på Englands vegne, men den eventyrlystne piraten har neppe fantasi til å forestille seg hva handlingen hans setter i gang.
I løpet av de neste 300 årene utvikler Storbritannia seg til historiens største imperium: Omtrent 20 prosent av verdens befolkning kommer under britisk dominans, og imperiet blir så stort at solen aldri går ned i riket.
Landets utvikling til imperium er nærmest tilfeldig. Bare 42 år etter Drakes rasende landgang i New Albion kommer de første av en helt annen type engelskmenn til Amerika, med skipet Mayflower. De er religiøse flyktninger, og de neste 30 årene arbeider religiøse grupper seg 800 kilometer oppover den amerikanske kysten og sprer engelskmennenes språk, vaner og tradisjoner.
Samtidig sprer det engelske språket seg også andre steder i verden. Det britiske ostindiske kompani får gunstige handelsavtaler i Det fjerne Østen, og sakte, men sikkert etableres det handelsstasjoner langs kysten av India. Også i Afrika gjør britene sitt inntog. Her handler de imidlertid ikke med krydder og te, men slaver.
Med makt fulgte kriger
Storbritannia ekspanderer over hele kloden, men landets nye status som stormakt krever også vilje til å forsvare besittelsene – og den har britene til fulle.
I 1713 går Storbritannia seirende ut av den spanske arvefølgekrigen, og får blant annet tildelt Gibraltar. Rikets posisjon blir ytterligere styrket i 1763, da også Frankrike blir beseiret og må avstå besittelser i Nord-Amerika.
Men det første britiske imperiets storhetstid blir kort. Innbyggerne i Nord-Amerika vil ha selvstendighet, og i 1783 mister Storbritannia 13 kolonier da USA blir dannet.
Amerikanernes løsrivelse er et hardt slag. Men det skal vise seg at imperiet ennå ikke har sett sin egentlige storhetstid.
Etter tapet av USA koloniserer britene Australia og New Zealand ved å deportere dømte kriminelle dit. Hjemme i Europa vinner Storbritannia krigen mot Napoleon, og plutselig er landet igjen en reell supermakt – bare sporadisk utfordret av det russiske keiserdømmet. Union Jack vaier nå over hustak på alle kontinenter.
På sitt aller største dekker det britiske imperiet over 30 millioner km², og har omtrent 450 millioner innbyggere. Og den hvite mann med tropehjelm, kakifargede knebukser og fullkommen Oxford-engelsk blir selve bildet på en kolonialist.
Erobringstoktene er ofte brutale, men britene mener at oppgaven deres er å sivilisere «tilbakestående folkeslag». Målet skal nås ved å overføre britisk administrativ praksis, «lov og orden», kristendom samt vestlig kultur til de oversjøiske koloniene.
Imperiet falt sammen
Med utdannelse og infrastruktur vokser til gjengjeld også kolonienes ønske om selvstendighet.
Egypt blir selvstendig i 1922, og samtidig eskalerer nasjonalismen i India med Mahatma Gandhi som frontfigur. Britene kjemper imot, men må gi opp da inderne får sin selvstendighet kort etter andre verdenskrig. Med tapet av India øker kravet om uavhengighet i alle deler av imperiet. Restene av imperiet samles i det såkalte Commonwealth, Det britiske samveldet.
I 1997 overtar Kina suvereniteten over Hongkong, den siste kolonien med en stor befolkning, og imperiets æra er forbi.